Du er her

  • Hjem
  • /
    Få håndverkere lar seg friste av dagens el-varebiler

Oslo-området:

Få håndverkere lar seg friste av dagens el-varebiler

Håndverkere i Oslo-området bruker i stor grad små diesel-varebiler i arbeids medfør. Hvorfor ikke el-varebiler? Ny forskning indikerer at eksisterende el-varebilers begrensede kjørelengde får mange håndverksbedrifter til å velge dem bort.

Av ERIK FIGENBAUM, TOM ERIK JULSRUD og NILS GAUTE VOLL
Artikkelforfatterne er forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Samtidig ligger det i kortene at nye modeller el-varebiler i de kommende årene vil kunne kjøre lengre mellom hver batterilading – og dermed bli mer interessante for både håndverkere og andre.   

I det norske personbilmarkedet har veksten i bruken av el-biler vært formidabel. Men blant profesjonelle brukergrupper, ikke minst håndverkere, er antallet el-biler foreløpig beskjedent.

Håndverkere – som snekkere, murere, rørleggere og elektrikere – er imidlertid en interessant gruppe potensielle el-varebilbrukere, ettersom mange av dem gjennomfører mange reiser i sentrale byområder og der ville bidra positivt i miljøsammenheng hvis de i stor grad brukte el-varebiler.

Snart må batteriet lades …

Forklaringen på at de bare i liten grad gjør det, finnes i at el-varebiler som i dag er i salg, om vinteren bare kan kjøre rundt 80 kilometer før batteriet må lades, noe som innebærer praktiske komplikasjoner for mange håndverksbedrifter.

Analyser av håndverksbedrifters reiselogger viser at noen varebiler kjøres lengre pr. dag enn hva som er mulig uten lading, mens andre varebiler kjøres såpass lite at lading ikke er nødvendig før dagen er omme.

Mer bruk av eksisterende el-varebiler blant håndverkere kan muliggjøres gjennom en bevisst planlegging av kjøretøybruken – en planlegging som vil gå ut på øremerking av diesel-varebiler til mye daglig kjøring og el-varebiler til mindre daglig kjøring. Men ifølge spurte håndverksbedrifter kan slik planlegging være vanskelig å få til i praksis.

Datalogger viser kjøremønstre

I løpet av de siste par årene har det kommet flere nye elektriske varebiler på markedet. Renault, Nissan, Peugeot og Citroën leverer små hurtigladbare varebiler. De koster ca. 200 000–220 000 kr, altså omtrent det samme som en dieselvarebil, de har et lastevolum på 2–3 m3 og en rekkevidde på papiret på ca. 170 km.

Men rekkevidden vil i praksis være betydelig kortere, spesielt om vinteren. Kjørestil, last, klima, topografi, årstid, dekk og antall stopp (oppvarming) spiller inn her.

I hvilken grad passer disse el-varebilene for håndverkeres reisebehov? Og hva skal til for å få snekkere, murere, rørleggere og elektrikere til å bytte ut sine diesel-varebiler?

Innenfor prosjektet Crafttrans, støttet av Forskningsrådet, undersøkes disse spørsmålene nærmere ved bruk av ulike typer data (se faktarammen).

Prosjektet har blant annet analysert datalogger som dokumenterer bruk av 115 varebiler i syv anonymiserte håndverksbedrifter lokalisert i Stor-Oslo i perioden 9.–22. mars 2015. Det har også blitt gjort intervjuer med et utvalg tidlige brukere av el-varebiler innenfor ulike håndverksyrker i Oslo og Trondheim.

Håndverkere med stor aksjonsradius

Figur 1 og 2 viser alle bevegelsene til de 115 varebilene som er logget. Bedriftenes posisjoner er angitt i figur 2 ut fra postnummer. De fleste varebilene anvendes stort sett innenfor Stor-Oslo, andre operer regionalt i Øst-Norge, mens noen få har svært lang aksjonsradius. I én av bedriftene ble det registrert bruk helt opp til Nordmøre, Trøndelag og videre til Bodø.

grafikk-figur1 GRAFIKK-FIGUR2

For bedriftene vil det trolig være dagen med det forventet maksimale transportbehovet som avgjør hva slags varebil som kjøpes inn. Dersom el-varebilens kjørelengde og transportkapasitet er tilstrekkelig, kan en el-varebil være en mulighet.

Kjøremønsteret for de 115 varebilene er vist i figur 3, inndelt i fire kategorier etter dagen med maksimal kjørelengde.

Varebiler som alltid kjøres mindre enn 50 km per dag (mørkegrønn), kan enkelt byttes ut med el-varebiler.

De som kjøres 50-80 km i områder med mild vinter og/eller har dieselvarmere (lysegrønn), kan også erstattes av dagens el-varebiler.

Noen av varebilene, de som har behov for å kjøre 80-120 km per dag, kan muligens skiftes ut, men da må de lades i løpet av dagen (gul).

De som kjøres over 120 km, kan neppe erstattes med dagens el-varebiler.

Som vist i figuren, vil nær to av tre diesel-varebiler falle innenfor grønn eller gul kategori.

Attraktive muligheter for å lade bilene i løpet av arbeidsdagen øker potensialet for bruk av el-varebil. Opplading ute på arbeidsstedet mens varebilen likevel står stille, kan øke vinterbruken med gjennomsnittlig 40 km per dag. Da vil 74 prosent flere varebiler havne i grønn sone, jfr. figur 3.

I intervjuene med håndverkerne som har begynt å bruke el-varebiler, sier omtrent halvparten at de lader i løpet av arbeidsdagen. Noen er imidlertid skeptiske til å «låne strøm» ute hos kunder. Et alternativ kan være å hurtiglade bilene. Enkelte av bedriftene ønsker seg bedre utbygget ladeinfrastruktur for å øke aksjonsradiusen.

Grafikk-figur3

Omfordeling av bilene øker potensialet

Potensialet for el-varebiler kan, som nevnt ovenfor, økes ved å omfordele transporten, slik at noen diesel-varebiler brukes til langdistansekjøring, mens el-varebiler benyttes til de korte turene.

Figur 4 viser hvordan en tenkt omfordeling vil kunne slå ut for én av de seks virksomhetene i vårt utvalg (Bedrift G i figur 2, 49 varebiler, lokalisert i Oslo). Ved omfordeling av turene, kan antall varebiler som kan erstattes med el-varebiler økes fra 54 til 84 prosent.

Dette ville i så fall ha gjort at transportarbeidet som hadde blitt utført ved hjelp av el-varebiler kunne økes fra 20 prosent til 47 prosent, noe som ville medført vesentlige reduksjoner i utslipp av CO2 og NOx.

I intervjuene sier mange ledere i tradisjonelle håndverksbedrifter at slik planlegging av transport er krevende å få til i praksis. Årsaken er at det ofte kommer uforutsette oppdrag eller oppstår akutte behov for oppfølging i løpet av dagen.

Service-virksomheter annerledes stilt

Innenfor service-ytende virksomheter – eksempelvis vaktselskaper, rengjøringsbedrifter og hjemmehjelpstjenester – har en derimot mer fastlagte kjøremønstre, og ledere i slike virksomheter ser større muligheter for å planlegge bruken av kjøretøyene.

Tilsvarende gjelder for øvrig for enkelte støttefunksjoner, eksempelvis utført av arbeidsledere, i typiske håndverksbedrifter. 

Kjørelengden begrenser de økonomiske gevinstene

Små håndverksbedrifter opererer ofte innenfor begrensede økonomiske rammer, og i intervjuene oppgis blant annet muligheter for å redusere driftskostnader som et viktig motiv for eventuelt å anskaffe el-varebiler.

Men hvor mye er det egentlig å spare på dette feltet? Dersom virksomhetene kun erstatter varebiler som kjører kortere distanser, vil dette kunne gi et høyt antall el-varebiler, men relativt begrenset effekt på totalt trafikkarbeid og drivstoffkostnader, som vist i figur 4.

Grafikk-figur4

Figur 5 sammenstiller estimert årlig kjørelengde med maksimalt daglig kjørebehov for de 115 varebilene. De økonomiske gevinstene som hadde oppstått dersom alle disse bilene hadde blitt erstattet med el-varebiler, øker med økende årlig kjørelengde.

Dagens teknologi setter imidlertid en øvre grense for realistisk kjørelengde per dag på 80 km. Grønne områder i figuren angir derfor biler som har et kjøremønster som er optimalt for bruk av el-varebiler ut fra både kjørebehov og totaløkonomi.

Med dagens teknologi kan bare 4-5 prosent av varebilene i vårt utvalg erstattes med høy økonomisk gevinst (dvs. >10 000 NOK per år i spart drivstoffkostnad per bil), her angitt i det minste lysegrønne feltet. Til sammenligning utgjorde el-varebilene i overkant av 2 prosent av varebilsalget i Norge i 2015.

Grafikk figur 5

Det mellomste grønne feltet inneholder kjøretøy som kan erstattes med teknologi som kan komme om to-fire år (50 prosent økt rekkevidde), eller ved å lade dagens el-varebiler i løpet av arbeidsdagen (40 km ekstra rekkevidde om vinteren).

Det største grønne feltet kan realiseres med ytterligere teknologiutvikling og samsvarer med hva brukerne i intervjuer sier er nødvendig for at store deler av varebilene kan bli elektrisk drevet.

Det røde feltet inneholder et stort antall varebiler som enkelt kan erstattes med el-varebiler med dagens teknologi, men med liten miljøeffekt og lite spart drivstoff pga. kort årlig kjørelengde.

Det oransje feltet gir kjøretøy som vil gi litt større miljøeffekt og noe bedre lønnsomhet om de erstattes.

Det gule feltet viser kjøretøy som med neste generasjon teknologi kan erstattes, men med begrenset lønnsomhet.

Fakta

Dataloggene vi har brukt i Crafttrans-sammenheng har blitt hentet inn via «Handyman ePocket», et mobilitetsstyringsverktøy for håndverksbedrifter som også inneholder en egen modul for elektronisk kjørebok.

Av personvernhensyn er virksomhetene anonymisert. Det er gitt samtykke til at prosjektet kan benytte dataene i forskningsøyemed.

Dataloggeren er satt opp slik at det registreres posisjonsdata og hastighet for kjøretøyene når tenningen er på, og posisjonsdata med lengre tidsintervaller når tenningen er av.

Ved hjelp av GIS kan bilenes bevegelser i ettertid overføres til kart -og distanseinformasjon, som gir detaljerte opplysninger om bilenes kjøremønstre gjennom perioden. Dette gir et empirisk grunnlag for å vurdere i hvilken grad dagens el-varebiler har en rekkevidde som passer med håndverksbedriftenes transportbehov.

 

I og med at de fleste varebilene som etter dagens bruksmønster kan erstattes med e-varebiler vil kjøres forholdsvis kort årlig, vil insentiver som reduserer kjøpsprisen være viktigere enn insentiver som reduserer kostnadene ved bruken.

Mange av de intervjuede bedriftene legger imidlertid også vekt på reduserte driftskostnader. Dette er en mulig indikasjon på at tidlige brukere befinner seg i den «grønne» gruppen.

Noen legger også vekt på sparte bompenger og tilgang til kollektivfelt, mens andre sier at disse insentivene ikke har noen stor betydning for deres bilvalg. Gratis parkering er det få som trekker frem.  

Intervjuer med håndverkere viser at dagens el-varebiler har ulemper som gjør at disse oppfattes som lite relevante innenfor tradisjonelle håndverkeryrker – inklusive tømrere, rørleggere og malere. Det er i første rekke begrensninger knyttet til kjørelengde, reduserte muligheter til å transportere tyngre gods og manglende hengerfeste som er de teknologiske barrierene.

For noen er el-varebilen mer aktuell

Blant de aktuelle håndverksvirksomhetene er el-varebiler i dag først og fremst benyttet i forbindelse med møtevirksomhet, administrasjon, inspeksjoner og andre støttefunksjoner. Unntaket er elektrikerbransjen, der en kan finne eksempler på mer utbredt bruk av el-varebiler til og fra daglige oppdrag.

Mens teknologien er en sterkt begrensende faktor for mange håndverkere, er situasjonen annerledes for virksomheter som jobber med mer servicepregede aktiviteter, som vaktmesterselskap, vektere og rengjøringstjenester. Her er kjøremønster og forutsigbarhet av en slik karakter at dagens el-bilteknologi er godt tilpasset behovene.

Insentivene som stimulerer til et hurtigere skifte fra diesel til elektrisitet varierer for de to brukergruppene. Mens de tradisjonelle håndverksbedriftene først og fremst ser på de økonomiske gevinstene knyttet til reduserte avgifter og lavere drivstoffutgifter, er miljømessige motiver mer fremtredende blant servicebedriftene. Dette skyldes i stor grad at miljøsertifiseringsordninger har større betydning og utbredelse blant disse virksomhetene.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS