Norge kan vise Europa elbil-veien

Figur 1. Faktorer som påvirker elbilutviklingen. Kilde: Compett. 1. Konsumentens verdier og holdninger gjør dem mer eller mindre interessert i elbiler. 2. Kunnskap om teknologien er essensielt og fås gjennom familie, venner, media, organisasjoner, bilforhandlere og importører, dessuten gjennom testing av bilene og ved å se at de fungerer uproblematisk i daglig trafikk. 3. Bilene må være praktiske for formålet, pålitelige og økonomisk tilgjengelige, og bilkjøperen må ha parkeringsplass med lademulighet. Et større utvalg av modeller med ulike egenskaper øker sannsynligheten for å finne en bil som passer. 4. Et stabilt politisk rammeverk reduserer risikoen for alle aktører, inklusive kjøperne. Det bør ikke være så rigid at ikke endringer takles. Det bør gi rom for forretningsutvikling. 5. Insentiver smører kjøpsprosessen ved å eliminere prisforskjeller og kan gi kjøperne en relative fordel over konkurrerende produkter og kompensere for usikre bruktbilpriser. Offentlig infrastruktur gjør bilene mer praktiske i bruk.

Forskningsprosjektet COMPETT (Competitive Electric Town Transport) hadde som et mål å finne ut hvordan elbiler kan tas i bruk i større grad i partnernes hjemland, det vil si Norge, Østerrike og Danmark samt EU som helhet.

For å finne svar, ble markedsdata og reisemønstre i tre av landene – Norge, Østerrike og Danmark – analysert, spørreundersøkelser av elbileiere og eiere av bensin/dieselbiler ble gjennomført, interessenter ble intervjuet og en beregningsmodell, SERAPIS, ble utviklet for Norge og Østerrike.

Denne artikkelen ser nærmere på hva som har bidratt til å gjøre Norge til et ledende elbil-land – og på hvordan elbilens andel av bilparken her kan tenkes å utvikle seg videre.

Fra få til mange

Fra å være et byfenomen for spesielt interesserte, har elbilene spredt seg over hele Norge og til så godt som alle kommuner, drevet av de norske insentivene, fallende priser på elbiler, teknologiforbedringer, raskt økende og forbedret modellutvalg – og av at stadig nye grupper blir kjent med teknologien gjennom venner, kolleger og familie.

Det bemerkelsesverdige med elbil-landet Norge er ikke bare den høye markedsandelen (i første halvår 2015 hadde alle fylker markedsandeler som lå over de nasjonale markedsandelene i resten av Europa), men også hvor enkelt elbilene har blitt tatt i bruk, hvor godt kundene liker dem og det faktum at elbilene gradvis, ikke minst på grunn av økt rekkevidde, er blitt nesten like anvendelige som andre nye personbiler. Tøft vinterklima ser ikke ut til, bortsett fra enkelte ekstra kalde steder i landet, å dempe entusiasmen.

Foreløpig har de fleste solgte elbiler blitt solgt istedenfor bensin- og dieselbiler, idet det i bilparken fortsatt er mange unge elbiler som ikke har nådd utskiftningsalder. Beregningsmodellen SERAPIS viser at andelen av elbiler i den norske bilparken vil fortsette å vokse frem til 2045 selv ved en gradvis nedjustering av insentivene. Etter hvert vil imidlertid andelsveksten avta fordi eksisterende elbiler må erstattes med nye elbiler.

Gode norske forutsetninger

Hvor stort det totale innslaget av elbiler vil kunne bli i Norge, avhenger både av hvordan politikken og insentivene utvikles og av utviklingen i antall modeller i ulike segmenter og fra ulike fabrikanter. En andel på over 50 prosent elbiler i bilparken i Norge kan bli mulig dersom modellutvalget blir tilstrekkelig stort, teknologien utvikles videre og en støttende politikk fortsetter. Det vil i sin tur henge sammen med om elbilen virkelig slår gjennom internasjonalt eller forblir et mindre nisjeprodukt. Internasjonale trender viser et voksende elbilmarked, men de fleste land har fortsatt små markedsandeler.

Få andre land har i dag så gode forutsetninger som Norge for å introdusere elbiler. Norge har billig strøm og dyr bensin sammenlignet med de fleste andre europeiske land. De norske bilavgiftene gjør det enklere å skattlegge det myndighetene ikke liker og belønne det de liker.

I Østerrike er elbiler et ukjent produkt for de fleste; de kan ha hørt om elbiler gjennom media, men hvordan elbilene virker i praksis for den enkelte får de lite informasjon om. I Norge kan vi spørre en venn som allerede har kjøpt elbil og få troverdig informasjon om hva elbilen kan brukes til og hva som er fordelene og ulempene.

Det er uunngåelig at rekkevidden noen ganger er for dårlig til å gjennomføre en ønsket reise med en elbil. Kreative elbileiere løser utfordringene ved å planlegge bedre, spare energi underveis, låne en alternativ bil fra familie/venner, leie en alternativ bil eller ta offentlig transport. Flerbilshusholdninger kan stort sett klare seg ved å bytte biler internt i husholdningen.

De norske insentivene gjør elbiler stort sett billigere enn bensin- og dieselbiler i innkjøp (med unntak av de minste typene bensin- og dieselbiler). Dessuten er elbiler rimelige å eie i Norge (ref. lavere årsavgifter og reduserte avskrivningskostnader), og en får brukerfordeler som gir relative fordeler (et sentralt begrep i teorier om hvorfor innovasjoner sprer seg i en befolkning). Tidligere vurderte nybilkjøpere bare om de skulle ha bensin- eller dieselbil, eventuelt en hybridvariant, men nå er elbil med i betraktningene til de fleste nybilkjøpere.

Så godt som alle elbileiere i Norge kan lade hjemme, og de fleste av eierne har mer enn én bil i garasjen. Eierne ser ut til å ha et stort transportbehov, de har svært høy yrkesdeltagelse og tilhører store husholdninger med hjemmeværende barn, men er ikke rikere enn andre som har kjøpt en ny bil.

Suksessen med elbiler spiller også over på oppladbare hybridbiler, som passer for dem som kan kjøre korte turer i elmodus i hverdagen og som i helger og ferier skal på langturer som kan gjennomføres med bensin- eller dieselhjelp. Markedsandelen også for de ladbare hybridbilene har økt betydelig i Norge, bare Nederland har høyere andeler. Ladbare hybridbiler står i kø for å bli introdusert i markedet, og markedsandelen vil øke også for disse.

Stadig mer fristende

Elbilene for sin del får lengre rekkevidde. Nissan Leaf, for eksempel, får 25 prosent økt rekkevidde med en utgave som kommer i januar 2016. Om to år kommer en ny generasjon elbiler som forventes å ha kjørelengder på 300–400 km, det vil si opp mot det dobbelte av i dag. Modellutvalget vil også øke allerede fra 2016. Det er ingen grunn til å tro at elbilsalget vil gå ned, tvert imot, andelene vil fortsette å øke, og elbil vil bli et alternativ også for stadig flere husholdninger som bare har én bil. 

Insentivene koster samfunnet tapte avgiftsinntekter, men disse kan gjenvinnes ved å øke andre avgifter. De mest effektive insentivene er de som reduserer bilenes pris og de som gir unike fordeler, som tilgang til kollektivfelt. Gratis parkering har forholdsvis liten effekt på elbilmarkedet.

Faktorer som har betydning for utviklingen av elbilmarkedet og hvordan de kan påvirkes er vist i figur 1.

Det treårige COMPETT-prosjektet ble finansiert som et spleiselag mellom Forskningsrådet, Transnova, EUs 7. rammeprogram og nasjonale bidrag i Danmark og Østerrike. Hovedpartnere var Transportøkonomisk institutt (TØI), det danske Vejdirektoratet og Österreichische Energiagentur. I Norge har Kongsberg Innovasjon og Høgskolen i Buskerud og Vestfold deltatt som underleverandører. Alle rapportene finnes på www.compett.org. De norske rapportene finnes også som TØI-rapporter på www.toi.no.