REPORTASJE: Nå skal tyske planer om å doble antall passasjerer på jernbanen og øke markedsandelen på gods til 25 prosent innen 2030 konkretiseres og gjennomføres. Årlige investeringer i infrastruktur skal øke fra dagens 1,5 milliarder euro til fire milliarder euro mot slutten av 2020-årene. Skeptikerne er likevel … skeptiske.
«Både regeletterlevelsen og ulykkesrisikoen er høyere blant brukere av elrullebrett og ståhjulinger enn blant brukere av elsparkesykler», konkluderer artikkelforfatterne etter å ha evaluert en dansk forsøksordning for slike mikromobilitet-kjøretøyer.
Demonstrasjoner, kjør-sakte-aksjoner, hærverk på bomstasjoner og bystyremøter som blir avbrutt av bompengemotstandere – dette er noen av reaksjonene som har kommet i kjølvannet av beslutninger om økte bompenger. Også ved valgurnene har innbyggerne uttrykt sin misnøye.
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det fornuftig med billigere kjøring i distriktene og dyrere i byområder. Dette skyldes at de samfunnsmessige kostnadene fra trafikken er adskillig høyere i byene enn på landet.
HVA NÅ? «Hvis koronaen kan føre til noe positivt, så er det at den kan ha bidratt til å sette spørsmålstegn ved behovet for en rekke store veg- og jernbaneprosjekter som har til felles at de skal øke transportkapasiteten inn mot byene», skriver artikkelforfatteren.
«Norge har trolig best trafikksikkerhet i verden», skriver artikkelforfatteren, som likevel mener at dagens norske trafikksikkerhetspolitikk må «betegnes som svak.» Han ser at ikke minst mer politikontroll kan bidra til en vedvarende norsk lederstilling.
«Et investeringstiltak som bidrar positivt til oppnåelse av et mål, kan samtidig bidra negativt til andre mål», skriver artikkelforfatterne. De drøfter hvorfor og mellom hvilke aktører målkonflikter oppstår – og hva som eventuelt kan gjøres for å håndtere dem.
HVA NÅ? «Dagens advarsler mot å reise kollektivt kan få langvarige negative konsekvenser hvis flere reisende velger privatbilen selv etter at forholdene er normalisert», skriver artikkelforfatteren. «Det vil gjøre det svært vanskelig å innfri Norges ambisiøse miljø- og klimaforpliktelser.»
Under koronakrisen poppet det opp provisoriske sykkelveier i mange byer i og utenfor Europa. Det skulle være en midlertidig ordning. Nå kjempes det for at de provisoriske sykkelveiene skal bli permanente.
HVA NÅ? «Korona har utløst et behov for nytenkning i norsk samferdsel», skriver Einar Spurkeland i dette innspillet. «Samfunnet trenger derfor ny kunnskap om hvordan fremtidig transportetterspørsel vil være.»
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern