Siden 1994 har vegplanlegging foregått etter plan- og bygningsloven. I Statens vegvesen mener man at dette generelt sett har fungert godt, men konsekvensutredningene er blitt altfor omfattende og for lite beslutningsrelevante. Har Plan- og bygningsloven skylda, eller er den bare en syndebukk for noe etaten selv kan ta tak i?