Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Så mye lønner det seg å få ulike varer raskt fram

Så mye lønner det seg å få ulike varer raskt fram

Verdien av raskere godstransport varierer mye mellom ulike varer, og er høy blant annet for fersk fisk. Nye tall for verdien av spart transporttid gir et bedre grunnlag for å beregne lønnsomhet av tiltak som gagner godstransporten.

Av Askill Harkjerr Halse, Christian Mjøsund, Stefan Flügel, Guri Natalie Jordbakke og Inger Beate Hovi
Artikkelforfatterne er forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Målet med nye samferdselsinvesteringer er ofte å kutte avstander slik at reisende og varer kommer seg raskere dit de skal. Verdiene vi setter på dette – de såkalte tidsverdiene – er derfor en sentral del av tallgrunnlaget for samfunnsøkonomiske analyser i sektoren vår.

For godstransport har det både i Norge og i andre land vært mindre kunnskap tilgjengelig om tidsverdiene enn det en har hatt for persontransport.

Dersom en baserer seg på Nasjonal godsmodell (NGM), får en svært moderate tidsverdier. Tidligere undersøkelser i Norge (Halse mfl. 2010, Halse og Killi 2012) gir høyere verdier, men her har en ikke hatt et godt datagrunnlag for å skille mellom ulike varegrupper.

Relevante valgsituasjoner

I et nylig avsluttet prosjekt for samferdselsmyndighetene (Halse mfl. 2019) har vi beregnet nye tidsverdier for gods fordelt på 14 varegrupper.

Prosjektet er gjennomført av TØI i samarbeid med Significance – på oppdrag for Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Avinor AS, Nye Veier AS og Samferdselsdepartementet.

Undersøkelsen er basert på «stated preferences» (SP), der representanter for bedrifter foretar hypotetiske valg mellom ulike transportalternativer. For å beregne tidsverdien har vi brukt et valgeksperiment der den enkelte bedrift velger mellom to transportalternativer med ulik framføringstid og kostnad, som illustrert i Figur 1.

Det raskeste alternativet er alltid det dyreste, slik at bedriftene blir nødt til å gjøre en avveining mellom tid og kostnad.

 

Figur 1. Eksempel på hypotetisk valgsituasjon som blir brukt til å beregne bedrifters verdsetting av kortere transporttid.

 

Bedriftene gjør ni slike valg etter hverandre. Tid og kostnad varierer mellom alternativene og fra valgsituasjon til valgsituasjon, men er basert på faktisk framføringstid og kostnad for en sending som bedriften har sendt eller transportert selv – enten en nylig eller en typisk sending. På denne måten blir valgsituasjonen mest mulig virkelighetsnær, selv om den er hypotetisk.

Bedriftene får noen valg der forskjellen i kostnad er stor i forhold til forskjellen i framføringstid og noen valg der det er omvendt. På denne måten oppnår vi at flest mulig av bedriftene opplever avveiningene som relevante, og resultatene våre fanger opp den store variasjonen i verdsetting mellom ulike bedrifter og transportoppdrag. Det varierer også hvorvidt alternativene utgjør en forbedring eller en forverring i tid og kostnad i forhold til dagens situasjon.

Omfattende datainnsamling

Undersøkelsen ble gjennomført som en web-basert undersøkelse, og betydelig innsats ble lagt i å samle inn data som dekker norsk næringsliv på en god måte og gjøre det mulig å beregne verdier for ulike varegrupper.

Som i de fleste studier av denne typen var undersøkelsen primært rettet mot avsendere av gods, siden det er disse som står for valg av transportalternativ.

Det ble først gjennomført en hovedundersøkelse der respondentene ble rekruttert fra de relevante næringene i Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). I prosjektets sluttfase ble det i tillegg gjennomført en egen undersøkelse blant bedrifter med tilgang til egen havn, for å dekke sjøtransporten bedre.

Det ble gjort en ekstra innsats for å rekruttere bedrifter i sjømatnæringen for å få et godt datagrunnlag for transport av fisk.  

Datainnsamlingen pågikk i perioden april–desember 2018, og totalt gjennomførte 669 bedrifter hele undersøkelsen.

Stor variasjon mellom varegrupper

Dataene tyder på at de fleste bedriftene har gjort reelle avveininger mellom tid og kostnad.

Noen har alltid valgt det billigste eller alltid det raskeste alternativet, men de aller fleste har gjort begge deler. Basert på valgene og de verdiene som forekommer i valgsituasjonene kan vi beregne hvor mye vekt bedriftene har lagt på tid i forhold til kostnad, altså tidsverdien.

I analysene har vi tatt hensyn til at utvalget vårt ikke er helt representativt, og brukt vekter i simuleringen av gjennomsnittlig tidsverdi for hver varegruppe. Dette gjelder særlig sendingsstørrelse, hvor små sendinger er overrepresentert i utvalget vårt, målt i vekt. Dette er viktig å ta hensyn til fordi varer som blir sendt i små sendinger typisk er de som haster mest, og derfor har høy tidsverdi.

Som vist i Figur 2 er det store forskjeller i resultatene mellom varegrupper.

Fersk fisk har den høyeste tidsverdien. Her er verdien av å spare én time 194 kroner per tonn gods. Tidsverdien er også høy for andre termovarer og såkalte høyverdivarer (konsumvarer med høy verdi). Tømmer og andre skogprodukter har den laveste tidsverdien.

Merk at tidsverdien er angitt i kroner per tonntime. En stor sending med tømmer (typisk flere tusen tonn) kan derfor likevel ha en betydelig tidsverdi.

 

 

Figur 2. Verdi av kortere transporttid («tidsverdi») for ulike varegrupper. Kroner per tonntine.

 

Resultatene er basert både på valgsituasjoner med både forbedringer og forverringer i framføringstid i forhold til dagens situasjon. Dersom vi baserer dem bare på forbedringer (kortere framføringstid), blir verdiene en del lavere, men fortsatt betydelige.

Dette tyder på at bedriftene ser muligheten for å utnytte forbedringer i transporttilbudet til å øke lønnsomheten.

I rapporten undersøker vi også hvor følsomme resultatene er for andre metodiske valg.

Kan påvirke prioriteringer

Bruk av de nye tidsverdiene vil trolig gi mer presise anslag for den samfunnsøkonomiske nytten av vei- og jernbaneinvesteringer eller andre samferdselstiltak som gagner godstransporten enn det eksisterende tallgrunnlag gir.

Resultatene våre tilsier at prosjekter som gir tidsbesparelser for sjømat, termovarer og andre høyverdivarer vil gi høyere samfunnsøkonomisk nytte enn prosjekter som gir tilsvarende tidsbesparelser for andre varegrupper.

For analyser der godstrafikken utgjør en betydelig del av den trafikken som blir påvirket anbefaler vi derfor at en benytter modeller eller data som viser hvordan godset fordeler seg på ulike varer. For tiltak som har mindre betydning for godstransport kan en eventuelt benytte en gjennomsnittlig tidsverdi.

Tidsverdiene kan ikke uten videre anvendes i kombinasjon med Nasjonal godsmodell (NGM) i dennes nåværende form. Dersom en bruker verdiene våre som input til modellen uten å samtidig endre andre parametere, vil modellen beregne en transportmiddelfordeling som ikke stemmer med dagens markedsandeler.

Dersom NGM skal benyttes, anbefaler vi derfor at en beregner transportmiddelfordelingen basert på eksisterende modellparametere, men justerer nytten ved hjelp av våre verdier som foreslått i en rapport om den svenske godsmodellen (Edwards mfl. 2017).

På sikt bør en prøve å videreutvikle modellen slik at den lettere kan benyttes i kombinasjon med tidsverdier fra andre kilder.

 

Referanser:

Edwards, H., I. Vierth, R. Karlsson, H. Lindgren og D. Asplund (2017). Samgods och samhällsekonomiska kalkyler. Rapport, Trafikverket.

Halse, A. H. og M. Killi (2012). Verdsetting av tid og pålitelighet for godstransport på jernbane. TØI-rapport 1189/2012

Halse, A. H., C. Mjøsund, M. Killi, S. Flügel, G. N. Jordbakke, I. B. Hovi, M. Kouwenhoven og G. de Jong. (2019). Bedrifters verdsetting av raskere og mer pålitelig transport. Den norske verdsettingsstudien for godstransport 2018. TØI-rapport 1680/2019.

Halse, A. H., H. Samstad, M. Killi, S. Flügel og F. Ramjerdi (2010). Verdsetting av framføringstid og pålitelighet i godstransport. TØI-rapport 1083/2010

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

På skinner

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS