Fotgjengere - sin egen ulykkes smed?

Av Kirsti Huserbråten

Vegdirektoratet ga høsten 1998 Statens vegvesen i Buskerud i oppgave å gjennomføre dybdeanalyser av fotgjengerulykker i Drammensregionen. Fotgjengerulykker er en prioritert ulykkestype i det ulykkesforebyggende arbeidet, blant annet fordi andelen drepte og meget alvorlig skadde ligger på et relativt høyt nivå.

Undersøkelsen omfatter alle ulykker mellom myke trafikanter og bil i Drammensområdet i 1999 og 2000 og gir dermed et svært godt bilde av den aktuelle situasjonen. Siden antallet ulykker i undersøkelsen er relativt lite (36) og innsamlet i ett bestemt område, skal man være forsiktig med å foreta statistiske generaliseringer. Med en kvalitativ tilnærming til problematikken vil vi likevel kunne antyde de viktigste årsakene til denne typen ulykker, beskrive noen ulykkesutsatte trafikantkategorier og reise noen problemstillinger til videre statistisk oppfølging.

Fotgjengerulykker på "trygge" steder
Godt over halvparten av ulykkene inntraff på steder der fotgjengere har en tendens til å føle seg trygge, det vil si i gangfelt, på fortau, gårdsplasser og i gågater. Svært mange av ulykkene skjedde i mørket og i samtlige av mørkeulykkene manglet ofrene synlig refleks.

Bilførerne var oftest menn (71 prosent), mens kvinnene utgjorde flertallet blant de skadde fotgjengerne. De eldre var sjelden aktivt utøvende i ulykken de selv var ofre i.

Det største problemet var at trafikantene ikke så hverandre eller ikke sørget for å bli sett. Førerne syndet mest på det første og fotgjengerne på det andre.

Fotgjengerne: Overvurderer egen synlighet og er impulsive
Når vi ser på de 17 ulykkene som skyldtes feilhandlinger fra fotgjengers side kan vi konkludere med at fotgjengerne ble påkjørt fordi de løp eller ”sjanglet” ut i vegen uten forvarsel. Å være uaktsom som fotgjenger viste seg å være særlig farlig i kombinasjon med mørke og med fysiske sikthindringer. I omkring halvparten av de 36 ulykkene så ikke fotgjengeren bilen.

Vårt materiale er for lite til å se noe mønster når det gjelder ulike egenskaper ved ofrene (bakenforliggende faktorer), men vi kan på bakgrunn av analysene fremme følgende hypotese: Fotgjengere som blir påkjørt tilhører ofte grupper som også er mer utsatt enn gjennomsnittsnordmannen i andre sammenhenger, det være seg (over)impulsive ungdommer, psykisk utviklingshemmede, barn, eldre og innvandrerkvinner. Disse gruppene, i tillegg til berusede trafikanter, vil vi utpeke som risikogrupper. Vi må ikke glemme at disse gruppene også er mer eksponert som fotgjengere fordi de er underrepresentert som bilkjørere.

Bilførerne: Glemmer blindsoner og er opptatt av andre biler
I de 24 ulykkene der fører stod for den utløsende feilhandlingen blir ulykkesårsakene relativt enkle å sammenfatte: Bilførerne kjørte med for høy fart eller med for lav risikobevissthet til tross for at forholdene tilsa noe annet. I så mange som 28 (3/4) av ulykkene så ikke føreren fotgjengeren før det var for sent.

De to vanligste forklaringene på hvorfor bilførerne forårsaker fotgjengerulykker er at de sjekker blindsonene for dårlig ved igangsettelse av bil (bl.a. ved rygging) og at de er mer opptatt av annen trafikk og andre trafikanter enn av potensielle fotgjengere.

Hvis disse to faktorene – eller en av dem - kombineres med nok en faktor, nemlig falsk trygghet for fotgjenger når vedkommende befinner seg i et gangfelt, er ulykken ikke langt unna. Det at fotgjenger ikke brukte refleks eller at vedkommende var skjult bak annen bil, var sterkt medvirkende faktorer i flere av ulykkene.

Ulykkesutsatte trafikanttyper
Trafikksikker atferd kan sies å være en funksjon av grad av oppmerksomhet (delt inn årvåken og uoppmerksom) kombinert med grad av pågåenhet (delt inn i defensiv og pågående). Dette gir fire kombinasjoner og vises skjematisk i figur 1.

Den fjerne trafikanten
Defensive og uoppmerksomme trafikanter befinner seg i sin egen verden samtidig som de har lav sikkerhetsberedskap i forhold til omgivelsene. Trafikanter som tilhører denne gruppen er relativt enkle å identifisere og passer på mange i vår undersøkelse – især fotgjengerne. Treffer de en annen trafikant av samme sorten, er sannsynligheten for ulykke stor. Fotgjengerne det her gjelder føler seg helt trygge når de er på et fortau, på en gårdsplass eller når de krysser veien i et gangfelt. Vi har sett foran at godt over halvparten av fotgjengerne ble påkjørt på steder der de i prinsippet burde vært ”fredet”. Førerne er fjerne på sin måte, blant annet ved å kjøre på såkalt autopilot.

Den impulsive trafikanten
Kombinasjonen pågående - uoppmerksom gjelder trafikanter som handler uten å tenke først, de vi kan kalle impulsive. De aller fleste av fotgjengerne som ble utpekt som aktivt utløsende parter i ulykkene, tilhører denne gruppen. Et eksempel her er unggutten som løp ut i et gangfelt på rødt uten noen som helst forvarsel verken til bilføreren eller kameraten han gikk sammen med. Førerne i denne kategorien utgjør en mindre gruppe. De kjører relativt aggressivt med lavt oppmerksomhetsnivå, ofte med for høy fart etter forholdene.

Den korrekte "uheldige" trafikanten
De årvåkne og defensive trafikanten utviser ofte en "korrekt" trafikantatferd og har en sikkerhetsberedskap som gir god selvbeskyttelse samtidig som de har gode forutsetninger for å takle trafikanter fra en av de andre tre andre kombinasjonene. Likevel har vi altså 10 personer i denne kategorien, trafikanter vi trygt kan kalle ekstra uheldige. Et eksempel er den årvåkne og sikkerhetsbevisste fotgjengeren som trodde bilen skulle stoppe, men hvor føreren ved en feil kom borti gasspedalen samtidig som han hadde blikket festet mot noe annet.

Den dumdristige trafikanten
I gruppen årvåkne og pågående trafikanter finner vi de mer eller mindre bevisst dristige trafikantene, de rettighetsorienterte og de som ikke kjenner egen begrensning. Vi har plassert "rågjengeren" i denne gruppen. I noen tilfeller overvurderer den dumdristige trafikanten sin egen kapasitet, i andre oppsøker de risiko bevisst. Denne gruppen kunne ha vært "korrekte" dersom de hadde vært like dyktige som Martin Schanche og de beste yrkessjåførene eller alltid vært i stand til å lese ”motpartens” hensikter. Ungdom faller gjerne i denne gruppen idet de overvurderer egen mestringsevne både som sjåfører og fotgjengere.

Skadegraden undervurderes
I så mange som 1/3 av ulykkene var vi uenige i politiets skadegradsvurdering. Mange av fotgjengerne følte at deres skade ble bagatellisert med etiketten "lettere".

Så mange som seks fotgjengere var etter vår mening meget alvorlig skadd til tross for at de av politiet ble ansett som lettere eller alvorlig skadd. De fleste av disse seks var eldre eller uføre. Vi vil på denne bakgrunn fremme følgende påstand: Skadene som blir påført fotgjengere som blir utsatt for trafikkulykker er i virkeligheten langt alvorligere enn hva vi får presentert i statistikken. Skadegrad bør gjengi funksjonsnivå en tid etter ulykken, og ikke bare baseres på observasjoner av den skadde umiddelbart etter ulykken

Trivielle og ekstreme ulykker
Det som alle andre ser på som mer eller mindre normale, men likevel uønskede, hendelser kan fort bli blåst opp til store synder når det blir lagt under ulykkeskommisjonenes luper. Man skal passe seg for å kalle en ulykke triviell fordi utfallet er så dramatisk, men det kan være nyttig å skille mellom:
1. ekstreme ulykker: ulykker som ble utløst av ekstremtilstander eller -egenskaper ved trafikantene, vegen eller kjøretøyet (f.eks. ruspåvirkning), og
2. trivielle ulykker: ulykker som ble utløst av alminnelig sløvhet, generell uaktsomhet, av at trafikanten var i sin egen verden, følte seg falskt trygg eller kjørte på såkalt autopilot.

Av våre 36 ulykker var 16 forårsaket av et ekstremt forhold, det vil si 44 prosent. De øvrige 20 ulykkene skjedde på grunn av mer trivielle unnlatelser eller feilhandlinger.

Fotgjengerne ikke bare passive ofre
I over 1/3 av ulykkene er det fotgjengeren som har utløst ulykken ved å begå en feilhandling som alene var nødvendig eller tilstrekkelig for at ulykken skulle skje.

Legger vi til de ulykkene der fotgjenger ikke har utløst ulykken, men har handlet svært uforsiktig – f.eks. ved ikke å bruke refleks når det er mørkt og regn og dertil vært mørkt kledd – kommer vi opp i halvparten.

Tar vi med ytterligere en dimensjon, nemlig fotgjengernes fysiske muligheter til å unngå en ulykke når den er farlig nær (gjelder som oftest eldre), kommer det vi kan kalle fotgjengernes medvirkningsgrad opp i 75 prosent.

Medvirkning må ikke forveksles med skyld. Vi må også huske på at fotgjengerne uansett er den svake part i møte med metall og hestekrefter. Men ikke desto mindre blir det viktig for både trafikkmyndigheter og bilførere – foruten selvfølgelig fotgjengerne selv – å legge opp til at vegsystemet dimensjoneres og bilførerne oppfører seg ut fra at de myke trafikantene er der med sine feil og begrensninger.

Litteratur
Statens vegvesen Buskerud (2001) A: "Klok av skade? - en studie av fotgjengerulykker i Drammensområdet 1999-2000. Samlerapport"

OM UNDERSØKELSEN
Artikkelen er basert på rapporten "Klok av skade? - en studie av fotgjengerulykker i Drammensområdet 1999-2000. Samlerapport". Rapporten er skrevet av Kirsti Huserbråten, Scandiaconsult, på oppdrag fra Statens vegvesen Buskerud vegkontor og bygger på arbeidet til en tverrfaglig ulykkesanalysegruppe i Buskerud som var aktiv i perioden januar 1999 til desember 2000. Gruppa besto av Per Ole Wanvik (Buskerud vegkontor) og Reidar Andersen (Drammen veg- og trafikkstasjon) og artikkelforfatteren. Bjarke Anderson, Scandiaconsult, har vært en nyttig diskusjonspartner i analysefasen.

Dataene er systematisert og bearbeidet utfra den såkalte informasjonsbortfallsmetoden og er basert på en veiledning utarbeidet av Fridulf Sagberg, TØI på oppdrag fra Vegdirektoratet. Viktigste datakilde har vært samtaleintervju med de involverte trafikantene.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

Meny

Søk i innhold på nettsidene

Meny

Meny

Du er her

Fotgjengere - sin egen ulykkes smed?

Del på:

Venn tipset!

Tips en venn

Utgaver (ISSN 0332-8988)

Siste nytt på Samferdsel nett

Sosiale medier