Lange avstander, mangel på veger og dårlig tilgang til transportmidler gjør det ofte vanskelig og tidkrevende for fattige i utviklingsland å komme seg til skole, helsetilbud, markeder eller andre arenaer som er viktige for økt velferd. Tid og krefter bindes opp til bæring av vann og brensel. Forbedring av transportmulighetene på landsbygda i utviklingsland er derfor en forutsetning om man skal nå FNs milleniumsmål om at andelen ekstremt fattige skal være halvert fra 1990 til 2015.
Konkurransen i luftfarten blir stadig hardere. Nye lavkostselskap som flyr punkt-til-punkt etableres og vokser mens gamle, middelsstore nettverksselskap, SAS inkludert, sliter økonomisk. Dette vil sannsynligvis føre til at flyreiser med mellomlandinger i fremtiden vil bli dyrere, eller at dagens nettverkstilbud, hvor blant annet bagasjen tas hånd om, reduseres fordi det ikke er lønnsomt. Begge disse utviklingsretningene vil særlig ramme Nord-Norge, Trøndelag og til dels Vestlandet hvor andelen av nettverksflygninger er høyest.
Transportanalysenes rasjonale var opprinnelig å finne fremtidig biltrafikk og å dimensjonere veikapasiteten etter denne, ”to predict and provide”. I dag er utfordringen å planlegge for redusert vekst i biltrafikken og en mer bærekraftig byutvikling, ”to predict and prevent”. Studier av to planprosesser i Oslo viser at transportanalysene bidrar til å opprettholde gamle tankemønstre og løsninger og er i stor grad til hinder for en mer bærekraftig utvikling, konkluderer Aud Tennøy i denne artikkelen.
De siste to ti-årene har det foregått en omfattende deregulering av samferdselssektoren, i Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Målet har vært både lavere priser for konsumentene og bedre produktivitet innen de enkelte næringer. En utredning foretatt på oppdrag for den svenske regjeringen viser imidlertid at prisene til forbruker innen de deregulerte sektorene, med ett unntak, har økt vesentlig mer enn konsumprisindeksen for samme periode. Prisene på jernbanetjenester økte med 125 prosent fra 1988 til 2004. I samme periode steg konsumprisindeksen med 57 prosent. Unntaket er telekommunikasjoner der prisene har sunket. For produktiviteten er bildet mer sammensatt. Noen næringer har opplevd en forbedring, andre det motsatte.