Deregulering gir ikke nødvendigvis lavere priser

Trygve Solheim

Statlige monopoler har vært omgitt med ulike typer begrunnelser. En har vært knyttet til høye, faste kostnader ved akkurat denne tjenesten eller dette produktet. Kanskje like viktig har det vært at visse offentlige goder har vært sett på som for viktige til å skulle inngå i et ukontrollert konkurransemarked. Samferdselssektoren har lenge vært betraktet på denne måten. Et annet argument for slike monopoler er at størrelsen på virksomheten kan gi grunnlag for forskning og utvikling som mindre virksomheter ikke har ressurser til.

Fra 1988 til 1996 ble en rekke næringer innenfor samferdselssektoren gjort til gjenstand for omfattende dereguleringer i Sverige. I 1988 opphevet man reguleringene for jernbanen, i 1990 for drosjenæringen, i 1992 for innenriksfly, i 1993 for telekommunikasjoner og post og i 1996 for strømforsyning. Bakgrunnen for alle disse tiltakene var en antagelse om at monopoler i hovedsak gir lav produktivitet og høye priser for konsumentene.

Deregulering gir høyere priser

Komittén för utvärdering av vissa regelreformade marknader har i løpet av det siste året foretatt en rekke statistiske analyser for å undersøke om målene for dereguleringen faktisk har blitt oppnådd. Arbeidet har vært ledet av Dan Andersson, sjefsøkonom for svensk LO. Tomas Lindström ved Konjunkturinstitutet har skrevet rapporten.

Resultatene ble lagt fram i midten av september 2004 og førte til betydelig oppslag i svenske medier. Det som særlig skapte oppmerksomhet var prisutviklingen innenfor de deregulerte bransjene. Tabell 1 viser endringene sammenlignet med konsumprisindeksen (KPI)/nettoprisindeksen (NPI) for samme periode. Årstallene i parentes viser tidspunktet for avregulering for den aktuelle virksomheten.

Relativt sett finner man den kraftigste økningen innenfor elektrisitetsforsyning med en prisøkning nær 10 ganger konsumprisindeksen. Dette skyldes ikke bare interne forhold, men også økning i moms og spesielle skatter. Likevel er prisøkningen sterk og stikk i strid med målsetningene. Prisene på posttjenester har økt 5 ganger så mye som KPI, innenriksfly 3 ganger. I oppslagene i svensk presse ble jernbanen fremhevet med en prisøkning som lå på omtrent det dobbelte av KPI. Det samme gjelder for øvrig for drosjenæringen. Likevel er det disse to områdene som har stått for den minste økningen, selv om den altså er det dobbelte av prisøkningen generelt.

Konklusjonen er uansett klar. Avregulering av en rekke virksomheter innenfor svensk samferdsel har ikke gitt det forventede resultatet for svenske konsumenter. Unntaket er teletjenester der prisen har sunket i løpet av det tiåret som har gått. Dette skyldes blant annet store, teknologiske endringer særlig innenfor mobile telefonitjenester.

Kilde: SCB

Deregulering gir ikke nødvendigvis økt produktivitet

Analysene foretatt av den svenske LO-økonomen viser ingen klar tendens for produktiviteten (figuren viser tall i forhold til sysselsatte personer), noen virksomheter har opplevd en bedring, andre en forverring. Produktivititeten innenfor jernbanene lå langt under snittet for næringslivet som sådan. I hele perioden etter at det svenske jernbanesystemet ble gjenstand for deregulering har produktiviteten blitt forbedret, men den ligger fortsatt under snittet. Særlig negativ har utviklingen vært innenfor drosjenæringen og innenriks luftfart. Men mens de første har møtt dette med lavere lønninger og kutt i andre kostnader, har luftfarten opplevd en (fortsatt) kraftig økning i lønnsnivået. Andersson understreker det problematiske i en slik utvikling.

Den klareste bedring i produktiviteten står telekommunikasjoner for og sammen med lavere priser er det uten tvil innenfor dette området at avreguleringene har hatt den tilsiktede effekt. For levering av strøm har altså prisene økt kraftig og produktiviteten har ikke bedret seg, snarere tvert i mot. Den store forskjellen i nivå henger ellers sammen med hvor kapitalintensiv de ulike bransjer er.

Samtlige analyser er basert på nye og aggregerte data. Tolkningene må derfor oppfattes med en viss forsiktighet inntil disse er grundigere sjekket og studier av mer konkrete case er foretatt, oppsummerer Dan Andersson. Statistiske sammenhenger innebærer ikke nødvendigvis årsak og virkning.

Kilde:

1990-talets avregleringar: Vad säger aggregerade data?

Tomas Lindström, Konjunkturinstitutet, Stockholm.