Klimagassutslippene fra transport kan reduseres på mer eller mindre kostbare måter. Det minst aktuelle er reduksjon i folkemengde, inntekt eller mobilitet. Overføring til andre og/eller større transportmidler er litt mindre smertefullt. Men det store potensialet knytter seg til forbedring av selve kjøretøyene og deres drivstoff.

Norge vil bli det første landet der grunnlaget for drivstoffavgifter forvitrer fordi vi går over til elektriske kjøretøy. Dette, sammen med den kostbare men stadig mer omseggripende innkrevingen av bompenger, gjør det nødvendig å finne fram til smartere måter å finansiere veiene på. Satellittbasert veiprising er svaret. Dersom et slikt system skal kunne innføres om åtte-ti år, må utredning og planlegging starte nå.

Bymiljø- og byvekstavtalene framheves som et av statens viktigste redskap for å nå nullvekstmålet. Men hvordan skal de forskjellige avtalene som nå inngås mellom norske byområder, fylker og stat forstås?

DEBATT: I debattinnlegget «Holdeplassavstand – en gang til» kritiserer Harald Minken fra Transportøkonomisk institutt det metodiske grunnlaget for vår beregning av optimal holdeplassavstand. Vi svarer her på kritikken ved å presisere metoden og forutsetningene som danner grunnlaget for Minkens innlegg.