Tiltak for universell utforming fungerer ofte dårligere enn de burde. Det skaper en uforutsigbarhet som bidrar til at folk med nedsatt funksjonsevne helst ikke vil reise kollektivt. To TØI-forskere har sett nærmere på hvordan folk med ulike funksjonshemninger opplever stasjonsområdene for tog og buss i Hamar og Lillestrøm.
«Det er vanskelig å se for seg et attraktivt bilfritt sentrum uten at det også har en vital sentrumshandel», skriver artikkelforfatterne.
Nå pågår forhandlingene om en ny avtale for Oslopakke 3. I utgangspunktet står den politiske ledelsen i Oslo og Akershus steilt mot hverandre. Striden gjelder blant annet omfang og utforming av prosjektet E18 Vestkorridoren, og om en ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum skal tas inn i planen.
Norge har en strategisk satsing mot en mer bærekraftig transport. I kollektivfeltene inn mot byene er enkelte av strategiene på kollisjonskurs. Der kjempes det om kapasiteten.
Fylkeskommunene prioriterer infrastrukturtiltak – som busser, holdeplasser og terminaler – når de arbeider med universell utforming i kollektivtransporten. Men andre sider av saken – inklusive vintervedlikehold, forbedret atkomst til holdeplasser, kompetanseutvikling og evaluering av iverksatte tiltak – blir i mindre grad prioritert.
Mangel på gode transportmuligheter medfører at personer med nedsatt bevegelsesevne ikke fullt ut får dekket sine behov for aktiviteter utenfor hjemmet, viser en ny studie.
Omfanget av gange og sykling på korte reiser avhenger av rammebetingelser for bilbruk og av takster for kollektivtransporten, konkluderer artikkelforfatterne. De ser også at el-sykkelen kan bidra sterkt til mer sykling.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern