Du er her

Slipp ekspressbussene fri!

Opphev reguleringen av ekspressbussene i forhold til jernbanen, la ekspressbussene konkurrere mot hverandre og ikke beskytt lokalrutene. Det er konklusjonene i en evaluering av ekspressbusspolitikken.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Anette Hansen Hunstad

Jernbanedrift er ikke et naturlig monopol, og reguleringen av ekspressbussene i forhold til jernbanen bør avvikles. Det er en av konklusjonene i rapporten ”Evaluering av Samferdselsdepartementets ekspressbusspolitikk”. Kari Holmefjord og Elisabeth Stecmest ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet evaluert retningslinjene i konsesjonspolitikken for ekspressbussene, og vurdert om det er grunnlag for endringer. Og det er det, i følge rapporten.

Skjerpet NSB
Forskerne mener at økt konkurranse trolig vil føre til en økonomisk effektiv produksjon av togtransport, som igjen vil være til fordel for kundene. Erfaring fra andre land viser at togdriften blir mer effektiv ved konkurranse. Forfatterne mener også at en deregulering vil føre til et økt ekspressbusstilbud særlig på pendlerutene inn mot Oslo. De nye ekspressbussrutene vil avlaste et overbelastet jernbanenett og vegnett, og vil synliggjøre de jernbanestrekningene som kan drives lønnsomt. Statlig kjøp av persontransporttjenester vil da bli mer målrettet mot de rutene som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Argumentet for å regulere ekspressbussene er blant annet at de tar kunder fra jernbanen og at jernbanen trenger beskyttelse for å utnytte stordriftsfordelene. NSB har selv argumentert for at ingen busstrafikk bør bygges ut i konkurranse med jernbanetrafikk som krever offentlige bidrag. Begrunnelsen er at økt konkurranse på ulønnsomme strekninger trolig vil føre til økte offentlige tilskudd i form av offentlig kjøp. På jernbanen er det er kun fjerntrafikken som drives kommersielt i Norge i dag, og det er NSB selv som definerer hvilke strekninger som er ulønnsomme.
Over halvparten av alle togreiser skjer i hovedstadsområdet, et område hvor anslagsvis en tredjedel av strekningene er omfattet av offentlige kjøp. Forskerne stiller spørsmålstegn ved at så mange av disse rutene blir karakterisert som ulønnsomme, når den sterkeste kampen om kundene står i dette området. NSB selv hevder årsaken er ujevn kapasitetsutnyttelse av materiellparken. Eksempler fra Sverige viser at hvorvidt en jernbanestrekning er ulønnsom, vil avhenge av det tilbudet som jernbaneoperatøren legger opp til. Det hevdes derfor i rapporten at det blir for enkelt å definere lønnsomhet ut fra dagens tilbud.

Fra jernbane til buss
Fordelingen på de ulike transportmidlene gjenspeiler at Norge har spesielle bosettingsforhold på grunn av geografien. Innslaget av sjø-, fly-, og personbiltransport er høyere enn i andre land. Holmefjord og Stecmest mener at det vil være fordelaktig i enda sterkere grad å tilpasse transportmønsteret til de særnorske forholdene. Dette gjelder blant annet gevinster ved å overføre fjerntransport av passasjerer fra jernbane til vegtransport, og å redusere personbiltrafikken i og omkring storbyene og overføre lokaltransporten der til kollektive transportmidler. De mener også at markedet skal avgjøre hvor mange ekspressbussoperatører som kan drive lønnsomt. Med andre ord bør flere operatører få lov til å konkurrere på samme rutestrekning. Begrunnelsen er mest mulig effektiv drift. I rapporten finner en heller ikke argumenter for å opprettholde behovsprøving av ekspressbuss mot lokal trafikk. Selv om et frislipp av ekspressbussrutene kan føre til at disse tar over de lønnsomme delene av lokaltrafikken, hevdes det at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke konkurransen på disse rutene. De ulønnsomme rutene bør da tildeles ved anbud.

Rapport i rett tid
Rapporten er for tiden på høring, fristen går ut ved nyttår. Flere av høringsinstansene har allerede gjort seg noen tanker om rapporten Tansportbedriftenes Landsforening (TL).
- Jeg tror dette er en rapport i rett tid, sier Tor Øi, er fagsjef i TL. Han tror likevel at selv om konklusjonene i rapporten er fremtidsrettet, så er det ikke sikkert at praksis og regelverk blir så enkelt. Blant annet vil nok særregler for jernbane fortsatt være en del av EUs politikk.

- At det blir klarere og mer rettferdig konkurranse mellom tog og ekspressbuss, anser jeg som sannsynlig. Det vil også bidra til at NSB blir nødt til å ha en mer kritisk holdning til hva slags trafikk de skal opprettholde.

Neppe full frihet
Fagsjefen i TL tror at rapporten vil gi grunnlag for større konkurranse "buss mot buss", også ekspressbusser i forhold til lokal rutetrafikk, men tror likevel ikke på full konkurranse.

- Det har også sammenheng med at krefter i EU forsatt arbeider for å sikre selskaper og eiere, spesielt når disse er offentlig. Ikke under noen omstendighet vil fri konkurranse være tilstrekkelig for å løse de mer komplekse forholdene og målsettingene man står overfor i de større byomådene.

Landsutvalget for jernbane skjønner ikke logikken i å bruke et milliardbeløp på dobbeltspor mellom Asker og Sandvika hvis ekspressbussene skal kjøre parallelt. Utvalget tror bussene tar passasjerer fra toget, ikke bare fra personbilene. De tror likevel at dagens virkelighet er slik at en ikke kan hindre parallellkjøringen.

Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) er enige i konklusjonene i rapporten. Assisterende direktør Jan Terje Mentzoni finner det meningsløst å hindre ekspressbussruter av hensyn til jernbaneruter ingen likevel benytter.
- Så sent som i sommer ble en ekspressbussrute til Rena nektet konsesjon med begrunnelse i å beskytte jernbanen i Østerdalen. Vi mener at konkurranse gavner alle og ser ikke behovet for å beskytte jernbanen på strekninger som likevel ikke har trafikk. Jernbanen har sitt største fortrinn i befolkningstette områder som på Østlandet.

Også busser bør konkurrere mot hverandre mener Mentzoni.
- I starten hadde Flybussekspressen fra Oslo til Gardermoen mange flere avganger enn det de har nå. Det er helt greitt å justere tilbudet underveis. Det er ikke uheldig om ruter blir lagt ned hvis det ikke er trafikk.

Når høringsfristen har gått ut vil den politiske ledelsen i departementet vurdere om de skal forslå å endre retningslinjene. Både den forrige og denne regjeringen har imidleritd signalisert at de ønsker en oppmykning av ekspressbusspolitikken. Hvor langt man ønsker å gå er imidlertid usikkert.

Referanse:
SNF Rapport nr. 06/01 Evaluering av Samferdselsdepartementets ekspressbusspolitikk. Kari Holmefjord og Elisabeth Stecmest

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS