Du er her

  • Hjem
  • /
    2008
  • /
    Nr 10
  • /
    Butikker, serveringssteder, P-plasser, bilvask, hoteller… : Flyplassenes stadig fetere biintekter

Butikker, serveringssteder, P-plasser, bilvask, hoteller… : Flyplassenes stadig fetere biintekter

Aktiviteter som opprinnelig innbragte noen biinntekter, er av mange flyplasser blitt pleiet så godt at de nå samlet sett står for selve hovedinntekten. Dermed er flyplassavgiftene, som var selve bærebjelken i regnskapene, blitt til biinntekter – riktignok noen solide sådanne

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

AV FLEMMING DAHL

Det finnes en grunnleggende årsak til at flyplasser er glade i flypassasjerer, og en stadig viktigere tilleggsårsak: Passasjerene gir penger i kassa i form av avgifter - og ekstra penger i kassa ved å kjøpe varer og tjenester på vei til og fra flyet.

Men så viser det seg at tilleggsårsaken i mange tilfelle er blitt mer tungtveiende enn den grunnleggende årsaken.

Doblet betydning på 10 år
Kiosker, butikker, reklameplass, serveringssteder, parkeringsplasser - flyplasseieren eier også plassen der passasjerene finner dette. De som står for salget av varene og tjenestene, eller for reklamebudskapene, betaler leie til flyplasseieren, ofte en omsetningsbasert leie. Derav det som kalles kommersielle inntekter, det som før i tiden bare ga litt ekstra i kassa.

Jon Sjølander er konserndirektør med ansvar for strategi i Avinor, det statlige selskapet som eier og driver 46 flyplasser i Norge, inklusive hovedflyplassen på Gardermoen ved Oslo. Til Samferdsel sier han:

- På de store flyplassene våre står kommersielle produkter og tjenester nå for 50 prosent eller mer av inntektene. For 10 år siden utgjorde de cirka 25 prosent av inntektene.

Utviklingen Sjølander forteller om er ikke særnorsk. Flypasseiere i mange land kan fortelle omtrent den samme historien.

Aller mest på Gardermoen
På Gardermoen er de kommersielle inntektenes andel oppe i rundt 60 prosent av totalen, ifølge Sjølander. De andre store flyplassene han sikter til er Flesland ved Bergen, Værnes ved Trondheim og Sola ved Stavanger. Her er de kommersielle inntektenes andel på rundt 50 prosent.

- For 10 år siden eide vi ikke et hotell, nå eier vi flere, sier Sjølander, som dermed gir et eksempel på hva Avinor har gjort for å styrke de kommersielle inntektene.

Jo mer plass og fasiliteter flyplasseieren disponerer og kan leie ut, jo høyere kan de kommersielle inntektene bli.

- En flyplass er en møteplass for et stort antall mennesker, som har ulike behov og ønsker om å bruke tiden effektivt, sier Sjølander. Han fortsetter:

Avinor – eller Vinmonopolet
- Og så er man blitt mer obs på markedet, man ser at her er det penger å tjene. Vårt utgangspunkt er at når vi skaper markedet, hvorfor skal vi da ikke utnytte de mulighetene som er der?

At det her i Norge for få år siden ble ordnet slik at øl, vin, brennevin, tobakk, parfyme, kosmetikk og sukkervarer kan kjøpes avgiftsfritt ved landing etter en utenlandstur, har løftet Avinors kommersielle inntekter betydelig.

Fint, altså, for dette statsselskapets kasse at utvalgte mennesker, som det i takt med lavprisflyselskapenes oppblomstring er blitt stadig flere av, så villig benytter seg av denne ordningen. Andre forflytter seg opptil mange titalls kilometer i Norge for å kjøpe øl, vin og brennevin i en annen statsbedrift - til langt stivere priser, og innenfor mer begrensede åpningstider.

 ”Et viktig skille” for Torp
Det er ikke bare i Avinor inntektene har vokst ved hjelp av avgiftsfri-ordningen. Alf-Reidar Fjeld er adm. direktør ved Sandefjord Lufthavn Torp, en av de få flyplassene her i landet som ikke eies av Avinor. Han sier dette om hva innføringen av ordningen representerte for Torps inntektsutvikling:

- Det var et viktig skille.

På Torp har de kommersielle inntektene i løpet av få år utviklet seg fra å representere under 50 prosent til rundt 55 prosent av totalinntektene, som i fjor beløp seg til 231 millioner kroner.

Fjeld uttrykker tro på at de kommersielle inntektenes andel av totalen kan vokse ytterligere. En drivkraft bak innsatsen for å øke dem, forklarer Fjeld, er at flyplasser konkurrerer om å få flyselskaper til å benytte dem, med den følge at det er vanskelig å øke prisene på de tjenestene flyselskapene kjøper.

- Vi kommer til å legge til rette for så store kommersielle inntekter som overhode mulig, sier Fjeld.

Espen Ettre er direktør for eiendom og kommersiell utvikling på Gardermoen. Ettre - ansatt i Avinor-datterselskapet Oslo Lufthavn, OSL, som driver flyplassen - sier at gjennomsnittspassasjeren der i de senere år har brukt stadig mer penger på kommersielle tilbud. I det store og hele bruker snittpassasjeren mer på alle typer kommersielle produkter og tjenester, ifølge Ettre, som likevel trekker frem den avgiftsfrie handelen som spesielt vekstpreget.

- Vi har hatt en veldig god økning på salg av duty free, både på ankomst og avgang, sier han.

Dramatisk fall, men…
Nedturen som nå preger verdensøkonomien lover på kort sikt ikke godt for flyplasseiere og deres samarbeidende kommersielle aktører. Avinor fastslår at antallet passasjerer som reiste via flyplassene i november var kraftig lavere enn antallet i november i fjor.

Blant de store norske flyplassene, er Gardermoen den hardest rammede, med et fall i passasjertallet på 10,3 prosent. Værnes ved Trondheim har en nedgang på 7,5 prosent, Sola ved Stavanger på 2,6 prosent, Flesland ved Bergen på én prosent.

Strategisjef Sjølander regner med lavere passasjertall i flere måneder fremover, målt mot tilsvarende måneder et år tidligere.

- At det er en dramatisk forverret situasjon i luftfarten, er det ikke tvil om. I 2009 må vi tilpasse oss lavere trafikk, vi vet ikke hvor mye.

Men Sjølander velger å tro at veksten vil være tilbake innen overskuelig fremtid.

Mer i vente på Gardermoen
Mens Gardermoen nå betjener nær 20 millioner passasjerer årlig, tror Avinor at det vil være snakk om opp mot 30 millioner om 10-12 år. Nedturen nå til tross, på Gardermoen er Avinor i ferd med å utvide den eksisterende terminalen. Samtidig fastholder Avinor at Gardermoen skal ha en helt ny terminal på plass omkring år 2013, og at en tredje rullebane bør være på plass i løpet av 15-20 år.

Bare på Gardermoen er det dermed aktuelt med investeringer på mange milliarder kroner. Ettre, den kommersielle sjefen, ser at de kommersielle inntektene vil komme godt med i en slik sammenheng, og han mener at deres andel av totalinntektene kan vokse videre.

- Men å få dem opp til veldig mye mer enn en andel 65 prosent, tror jeg vil være en utfordring, sier han.

Hvilke nye kommersielle tilbud publikum kan forvente på Gardermoen? Ettres spådom:

- Jeg tror at vi om 10 år vil ha et vesentlig større handelssenter, med nye forretninger innen fashion, sko, leker og accessories, altså gaver og mindre luksusprodukter, slikt som vi i dag ser på flyplasser ute i verden. Kastrup har nå mye av det vi kan få.

En dyr kaffe?
Passasjeren som synes at en kaffe på en flyplass koster vel mye, kan muligens finne trøst i dette: En del av pengene havner i flyplasseierens kasse, og uten slike penger kunne flyplassavgiftene vært høyere - med dyrere flybilletter som resultat.

For de 46 Avinor-flyplassene sett under ett, har de kommersielle inntektenes - kalt ”andre inntekter” i grafen - andel av totalinntekten vokst kraftig. De øvrige inntektene, ”trafikkinntekter”, utgjøres av flyplassavgifter. For hovedflyplassen på Gardermoen utgjør de kommersielle inntektene nå over 60 prosent av totalinntektene. Illustrasjon: Avinor.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS