Du er her

Plusser og minuser ved konkurranseutsetting

Debatten om konkurranseutsetting innen kollektivtransport er ofte polarisert: Én gruppe hevder at dette er negativt fordi det rammer arbeidstagere og gir høye administrasjonskostnader, mens en annen gruppe mener det er positivt fordi det gir bedre tilbud til lavere pris

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

POT - Program for overordnet transportforskning

Prosjekt: Konkurranseutsetting og fristilling – konsekvenser for ansettelsesforhold og deres virkninger for transportpolitisk og samfunnsmessig måloppnåelse.

3 delrapporter:
Osland, O og Leiren, M. D. (2006): Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport. TØI-rapport 860/2006.

Osland, O. og Longva, F. (2007): Anbud i lokal rutebiltransport. Virkninger for tilbudet i distriktene og for fylkenes administrasjonskostnader (TØI-rapport ).

(2008): Sammenfattende synteserapport. TØI-rapport – ferdig mars 2008

Noe av det som ble dokumentert under prosjektarbeidet: Konkurranseutsetting innen kollektivtransporten har i noen tilfelle svekket ansattes arbeidsbetingelser, i andre tilfeller forbedret dem.
Foto: Are Wormnes.

 

 

 

 

 

 

 

 


AV FLEMMING DAHL
Oddgeir Osland, lederen for prosjektet som har lagt slik konkurranseutsetting under lupen, fastslår uten å nøle at virkeligheten er mer komplisert.

Osland, som er forskningsleder på TØI, viser til at Samferdselsdepartementet har ønsket å styrke sine kunnskaper om konsekvenser for det reisende publikum, for transportvirksomheters ansatte og for det offentliges økonomi.

Kartlegging av konsekvenser
I prosjektet dekkes ulike former for lokal kollektivtransport - buss, skinnegående transport og regional lufttransport.

- Vi prøver å kartlegge de ulike konsekvensene. Vi vil oppnå en større klarhet angående effektene av å foreta konkurranseutsetting på ulike måter. Det vi kommer frem til, kan brukes til å forbedre de måtene konkurranseutsetting utføres på fra politiske myndigheters side. Slik kan for eksempel både tilbudet til publikum og til de ansattes interesser bli best mulig ivaretatt, sier Osland.

Hva ansatte angår, er det spesielt de operative - blant disse sjåfører, lokomotivførere og konduktører - som får sine interesser belyst i prosjektet.

- Vi er opptatt av om de har fått styrkede eller svekkede lønns- og arbeidsbetingelser i konkurranseutsettinger som har funnet sted. De tunge prosessene vi ser på, fant sted fra midten av 90-årene, sier Osland.

Han uttaler seg på et tidspunkt da endelig punktum for prosjektarbeidet ikke er satt og understreker at han derfor er tilbakeholden med å trekke frem bastante konklusjoner. Men noen hovedtrekk fra resultatbunken går han gjerne ut med.

Mange blir berørt
Angående faren for at det reisende publikum blir negativt rammet, sier han:

- Det er lite som tyder på at anbud har påvirket tilbudet i negativ retning for det store flertallet av publikum. Det henger sammen med at anbud flere steder har ført til besparelser som har medvirket til å opprettholde og til dels øke tilbudet, på tross av reduserte tilskudd.

Om det som skjer med transportvirksomheters ansatte:

- Noen yrkesgrupper har fått svekket sine lønns- og arbeidsbetingelser, for andre er betingelsene på viktige områder blitt forbedret.

Om hvordan det offentliges interesser blir berørt:

- Det offentlige har så mange målsettinger: "Best mulig tilbud til kundene", "mest mulig effektiv produksjon", "et inkluderende arbeidsliv". Prosjektet gir oss kunnskap om når det er målkonflikter og hvordan vi bedre kan håndtere dem.

 Osland sier dette om hvordan han og hans kolleger har arbeidet:

”Veldig politisert” spørsmål
- Vi bygger på et bredt datamateriale, fra statistikk over slike forhold som lønns- og kostnadsutvikling, til intervjuer med folk i selskaper og fagforeninger.

Konkurranseutsetting innen kollektivtransporten begynte her i landet i midten av 1990-årene. Senere har antallet konkurranseutsatte virksomheter vokst fra år til år. Men langt fra alle lokale myndigheter har kastet seg på bølgen.

- Det er veldig politisert, spørsmålet om konkurranseutsetting. Det er i stor grad flertallskonstellasjoner lokalt som avgjør, sier Osland.

På spørsmål om Norge er kommet langt eller ikke i forhold til andre land hva konkurranseutsetting i kollektivtransporten angår, svarer han:

- Vi er sånn omtrent midt i løypa. Det er en rekke europeiske land som knapt har begynt med dette, og noen andre som har gjort mye mer enn oss.

Matnyttig rapport
Om prosjektarbeidet bød på noen store overraskelser for Osland personlig?

- Mest overraskende har det vel vært hvor raskt prosjektet fikk betydning i diskusjonen om styrking av de ansattes rettigheter innen kollektivtransport, svarer han.

Osland viser her til Samferdselsdepartementets arbeid med å vurdere innføring av en bestemmelse om å gi operativt personale samme rettigheter ved anbudsoverdragelse som ved virksomhetsoverdragelse. Dette vurderingsarbeidet bygger blant annet på den første prosjektrapporten som ble levert.

 ”Det er lite som tyder på at anbud har påvirket tilbudet i negativ retning for det store flertallet av publikum”   Oddgeir Osland 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS