Staten betaler, samfunnet vinner

Mange reisende, og i tillegg samfunnsøkonomien, kan nyte fordel av reduserte billettpriser i det regionale flyrutenettet. Bildet er fra Førde. Foto: Are Wormnes.

AV FLEMMING DAHL
Svein Bråthen, forskningsleder og mannen som har kvalitetssikret arbeidet, gir denne kortforklaringen:

 - Reisende i det regionale flyrutenettet vil, selv etter den takstreduksjonen på 200 kroner som vi har regnet med, i all hovedsak dekke både miljøkostnader og variable driftskostnader med god margin. Det er gjennomgående god kapasitet i det regionale flyrutenettet, og det å betjene de ekstra passasjerene som enten vil skifte transportmiddel eller komme til som nye reisende, er ikke så kostbart. Samfunnet vil tjene på at kapasitetsutnyttelsen blir bedret, da man får mer igjen for de faste kostnadene som er lagt inn i systemet, og som tilskuddene bidrar til å dekke.

Statlig økonomisk støtte til regional luftfart er et komplekst tema. Også samfunnsøkonomi er et komplekst tema. Men i dette prosjektet har forskerne forsøkt å håndtere kompleksiteten ved hjelp av avanserte regnemodeller, i den hensikt å forsyne Samferdselsdepartementet med matnyttige kunnskaper.

- Nytten for samfunnet er knyttet til hvorvidt en billettprisreduksjon vil innebære noe mer enn en ren pengeoverføring mellom staten og trafikantene. Vår rapport er et ledd i en faglig vurdering av samspillet mellom billettpris, flyavgangsfrekvenser og tilskuddsvolum, i den hensikt å komme frem til et mest mulig effektivt transportsystem, sier Bråthen.

Ulike kategorier flyplasser
Avinor, det statlige selskapet som eier og driver flyplasser, har 46 flyplasser under sin kappe. Avinor inndeler dem i grupper:

- Én hovedflyplass (Gardermoen ved Oslo).

- 5 store (Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø).

- 11 mellomstore (Alta, Bardufoss, Harstad/Narvik, Haugesund, Kirkenes, Kristiansand, Kristiansund, Lakselv, Molde, Ålesund og Svalbard).

- 29 regionale (Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Sørkjosen, Vadsø, Vardø, Andøya, Leknes, Narvik, Røst, Stokmarknes, Svolvær, Værøy, Brønnøysund, Mo i Rana, Mosjøen, Namsos, Rørvik, Sandnessjøen, Fagernes, Florø, Førde, Røros, Sandane, Sogndal samt Ørst/Volda).

I Norge finnes det i tillegg et fåtall ikke-statlige flyplasser. Rygge, Torp, Geiteryggen og Stord er blant disse.

Når prosjektet har tatt for seg kun regionale flyplasser med tilskuddsberettiget rutetrafikk, er det fordi trafikken på de aller fleste av disse ville være ulønnsom for flyselskapene dersom det ikke ble gitt statlige tilskudd.

Bråthen utdyper dette slik:
- Staten gir tilskudd for å opprettholde et transportnett som er viktig både for et eksportrettet næringsliv og for befolkningen, blant annet i forhold til reiser for å komme til medisinsk behandling.

Tid er penger
Bråthen understreker at reisende kan spare penger ikke bare fordi mange, som følge av en prisreduksjon, vil fly billigere enn de gjorde. I tillegg kommer, poengterer han, at mange som tidligere brukte mindre hurtige transportmidler kan bli fristet av reduserte flybillettpriser til å benytte fly, og at disse da vil oppnå en tidsbesparelse som kan måles i penger, og i siste instans i form av bedre samfunnsøkonomi.

Noen kan tape, tross alt…
Medaljens bakside kan være at flyselskaper som betjener ikke-regionale flyplasser, samt andre typer kollektivtransportører, kan bli rammet økonomisk av redusert trafikk. I rapporten blir det pekt på at aktører som rammes på denne måten, kan begrense sine tap ved eksempelvis å sette inn mindre fly. Det understrekes dessuten at en politisk beslutning vil ligge til grunn for hvorvidt tapere skal få økonomisk kompensasjon.

 ”Nytten for samfunnet er knyttet til hvorvidt en billettprisreduksjon vil innebære noe mer enn en ren pengeoverføring mellom staten og trafikantene”   Svein Bråthen