Trygt eller truende på reisen?

AV AGATHE BACKER-GRØNDAHL OG ASLAK FYHRI Begge forfatterne er MSc i psykologi og forskere ved Transportøkonomisk institutt

T-banen er det transportmiddelet hvor folk i størst grad frykter å oppleve ubehagelige hendelser, særlig på kveldstid. Foto Are Wormnes.

Se for deg følgende: Du sitter på bussen, bussjåføren kjører vinglete, og det er glatt føre og dårlig sikt. Eller: Det sitter en mann med ikkevestlig opprinnelse ved siden av deg på flyet og leser i en liten bok på noe som for deg ser ut til å være arabisk (!) Eller: Du står på t-banestasjonen og en bråkete ungdomsgjeng begynner å yppe. Føler du deg utrygg? Å oppleve utrygghet for å bli utsatt for ulykker eller ubehagelige hendelser på reisen kan påvirke hvordan man reiser, når man reiser, hvilken rute man tar osv. Det er dessuten et velferdsgode å kunne reise – både med private og kollektive transportmidler – uten å føle seg utrygg.

Med dette som bakgrunn gjennomførte TØI på oppdrag fra Norges Forskningsråd, en spørreundersøkelse i Oslo og Kristiansand der 853 personer svarte på spørsmål om opplevd utrygghet på reiser med buss, tog, T-bane, trikk, taxi, fly, bil, motorsykkel, sykkel og som fotgjenger. Et av hovedmålene med undersøkelsen var å undersøke om det er en forskjell i hva slags utrygghet man opplever når man reiser med ulike transportmidler.

For å få et svar på dette spurte vi om i hvilken grad respondentene tenkte på muligheten for henholdsvis en ulykke og en ubehagelig hendelse når de reiser med de ulike transportmidlene. Ikke uventet er det et skille mellom kollektive og private transportmidler: Folk er mest bekymret for ubehagelige hendelser når de reiser med kollektivtransport, og mest bekymret for ulykker når de reiser med private transportmidler.

Motorsykkel er det transportmidlet der folk rapporterer å være mest bekymret for ulykker, etterfulgt av bil og sykkel, mens man bekymrer seg minst for ulykker på reiser med tog, trikk og t-bane.

Når det gjelder utrygghet for ubehagelige hendelser, ser altså bildet noe annerledes ut: Her rapporterer folk å være mest bekymret på reiser med t-bane og trikk, og som fotgjenger. Minst bekymret for ubehagelige hendelser er man når man reiser med bil, fly, motorsykkel, sykkel og tog (figur 1).

Kvinner er mer bekymret for ubehagelige hendelser enn menn, noe som er i tråd med tidligere funn. Når det gjelder bekymring for ulykker, er det ingen forskjell mellom kjønnene.

Hvorfor er vi utrygge på reisen?
Terrorangrepene rettet mot pendlertog i Madrid i 2004 og undergrunnsbanen i London 2005 ble etterfulgt av store medieoppslag og fokus på sikkerhet mot terror i kollektivtransport. Det har vist seg at opplevd utrygghet på transportmidler kan påvirkes av slik stor dekning i media (Bjørnskau 2004). Men, hva er det som gjør oss utrygge på reisen i fravær av slike store hendelser?

For å få svar på dette ble deltakerne bedt om å vurdere i hvilken grad de synes ulike forhold bidrar til utrygghet på de forskjellige transportmidlene. Her kom det for eksempel fram at terror i svært liten grad bidrar til utrygghet, og dette gjaldt både på buss, t-bane og fly. Spesielt interessant er det kanskje at 78 prosent av de spurte oppga at terror i ingen eller liten grad bidrar til utrygghet på flyreiser, mens bare 7 prosent svarte at det bidrar i stor eller svært stor grad. Én mulig tolkning kan være at den omfattende bruken av sikkerhetstiltak på flyplasser fører til at folk føler seg tryggere. En slik tolkning er allikevel svært usikker, all den tid vi ikke har kjennskap til folks opplevelse av utrygghet knyttet til terror uten sikkerhetstiltakene. En annen mulig tolkning kan være at sikkerhetstiltak på flyplasser gjør folk mer bevisste på terrortrusselen, og dermed bidrar til at 7 prosent av de spurte faktisk synes at terror er en kilde til utrygghet.

Hva er det så som gjør oss utrygge? Ved reiser med private transportmidler i vegtrafikken, for eksempel bil og motorsykkel, er det først og fremst andre uoppmerksomme trafikanter og dårlige føreforhold som gjør oss utrygge. På t-bane og buss er det det å møte ubehagelige personer som bidrar til at vi føler oss utrygge, og dette gjelder først og fremst om kvelden. Fly, og i enda større grad tog, oppfattes som trygge transportmidler, og i den grad noe bidrar til utrygghet er det dårlige værforhold på flyreiser, og ubehagelige personer på tog.

Skumle holderplasser
Dersom vi tenker oss en ”hel reisekjede” og ser på det å gå til holdeplassen, oppholde seg på holdeplassen og være på selve transportmidlet, tyder våre resultater på at folk er mest utrygge når de går til/fra holdeplassen og er minst utrygge på selve transportmidlet. Det ser altså ut til at folk opplever mer utrygghet når de er på stasjonen, enn når de er på selve transportmidlet.

Allikevel var det bare 7 prosent som svarte at det hendte at de følte seg utygge på holdeplasser på dagtid, mens 45 prosent svarte at det hendte de følte seg utrygge her på kveldstid. ”Personer som oppfører seg ubehagelig” var det forhold som ble rapportert å bidra mest til utrygghet. Andre forhold var ”dårlig belysning”, ”vold, ran og trakassering” og ”få andre mennesker”, mens ”dårlig renhold og tagging på holdeplassen” i mindre grad ble oppfattet å bidra til utrygghet.

Bedre belysning, både i gater og på holdeplasser, samt nærvær av stasjonspersonell eller vektere er tiltak som muligens vil føre til mindre utrygghet.

Trygghet og transportmiddelvalg
Vi har så langt sett på ulike forhold knyttet til folks opplevelse av utrygghet på de forskjellige transportmidlene. Spørsmålet som gjenstår er hva utrygghet har å si for vår atferd: Påvirkes for eksempel transportmiddelvalg av opplevd utrygghet? For å få svar på dette stilte vi følgende spørsmål: ”Tenk deg at du skal en tur til Kristiansand neste helg. Du reiser alene. Hvilket transportmiddel vil du bruke for å komme dit?”

Som svar på dette spørsmålet kunne deltakerne velge mellom fly, buss, tog og bil. Tog var det transportmidlet flest valgte på denne tenkte reisen (42 %), etterfulgt av bil (25 %), fly (22 %) og til slutt buss (12 %). En sammenligning med tall fra Reisevaneundersøkelsen fra 2001, viser at det er flere i vår undersøkelse som velger tog (42 mot 20 prosent) og færre som velger bil (25 mot 46 %) enn i RVU’en.

Videre spurte vi om hvilke tre faktorer som var viktigst for å velge det aktuelle transportmidlet. Trygghet var ikke en viktig faktor for folk når de skulle velge transportmiddel på denne tenkte reisen, men i den grad trygghet i det hele tatt ble nevnt, var det i forbindelse med valg av tog. ”Raskest”, ”enklest”, ”billigst” og ”mest komfortabelt” var viktigste årsaker til valg av henholdsvis fly, buss, bil, og tog.

Det ser altså ut til at utrygghet i liten grad påvirker folks valg av transportmiddel på en slik mellomlang reise. Dette støttes også opp av manglende sammenheng mellom reisehyppighet og utrygghet på de forskjellige transportmidlene. Det er allikevel verdt å merke seg at mange rapporterte å gjøre atferdstilpasninger som for eksempel å reise på et annet tidspunkt, velge en annen rute, velge et annet transportmiddel, som følge av utrygghet.

 
 Figur 1

Referanser
Bjørnskau, Torkel (2004). Trygget i transport. Oppfatninger av trygghet ved bruk av ulike transportmidler. TØI rapport 702/2004.