Fra dør til dør på Internett

Det finnes et utall ulike reiseplanleggere på Internett, men ingen som favner alle reisemidler, alle adresser, alle stedsnavn og alle holdeplasser i hele landet.

Av Are Wormnes

Nylig ble Nordisk seminar om reiseplanlegging arrangert i Oslo, initiert av Nordisk multimodal departemental kontaktgruppe for ITS som for tiden ledes av Samferdselsdepartementet. Hensikten var å diskutere hvem som skal gjøre hva og hvordan på den videre vegen frem mot målet: At den som skal reise fra ett sted til et annet enkelt skal kunne finne frem til riktig reiserute, transportmidler, tider og priser – og helst også kjøpe billetter – fra en og samme Internett-side.

I dag må man være ekspert på Internett-søk for å finne ut hvordan det er smart å reise. Hvert enkelt trafikkselskap har sine egne hjemmesider, med varierende grad av brukervennlighet. Det er lite samordning. Rutebok for Norge (www.rutebok.no) er alene om forsøksvis å favne ulike selskaper og transportmidler, men grunnlagsdataene blir ikke bedre enn de rutetidene som er lastet inn, og de er ikke alltid oppdatert.

Ringer vi Ruteopplysningen 177, får vi hjelp med rutetider og transportmidler i regionen vi ringer fra, men ikke i andre. På Internett (www.ruteopplysningen.no) får vi heller ingen tilfredsstillende hjelp, men vi kan rutes videre til mer informasjon i hvert enkelt fylke. Tungvint!

NSB har foretatt grundige undersøkelser av hva kundene forventer i forbindelse med at salgs- og informasjonskanalen NSB.no nå skal oppgraderes. Det som fremkommer er et typisk dilemma for alle aktørene i dette markedet: NSB ønsker først og fremst å bruke nettet som salgskanal, å få folk til å kjøpe en togbillett. Kunden ønsker en rask og enkel måte å orientere seg på mht pris, tid, tilgjengelighet osv. også når det gjelder andre transportmidler enn tog. Konklusjonen er klar: Kunden ønsker et enkelt system for planlegging og bestilling av hele reisen – nettopp en nasjonal reiseplanlegger.

- De færreste skal bare fra en togstasjon til en annen, sier Jan Christiansen i NSB. – For å komme seg fra der de er til dit de skal, kan de ha behov for andre skinnegående fremkomstmidler som trikk eller T-bane eller buss, ferge privatbil og sykkel.

Derfor vil nye NSB.no bli tilrettelagt for å kunne utvides også med andre reiseformer. Alle datafunksjoner i systemet blir tilgjengelige via standard systemgrensesnitt (web-tjenester) slik at andre operatører kan legge inn informasjon i systemet.

Dessuten blir alle søkefunksjoner i systemet tilgjengelige for andre, slik at en kan utføre reiseplansøk og presentere dem i andre reiseplanleggere med design og utforming som passer der.

- NSBs fremste mål er å få flest mulig til å reise med tog, fremfor alt istedenfor med bil. Dette er en samfunnsoppgave. Derfor er det veldig viktig for oss å kunne hjelpe dem som skal reise med enkelt å finne frem til hvordan de kan reise på en måte hvor tog inngår, sier Christiansen.

Han setter dermed fokus på et av de andre hovedproblemene for utviklingen av en multimodal reiseplanlegger. Den skal gi informasjon fra selskaper som oppfatter hverandre som konkurrenter.

Blant spørsmålene som må avklares er dermed hvem som skal ha ansvaret for å utvikle og drive den nasjonale reiseplanleggeren, hvem som skal betale og hvordan den nødvendige informasjonen kan gjøres tilgjengelig for systemet. Dette må gjøres på en måte som genererer en merverdi for alle de deltakende partene, ellers vil de ikke være med på å betale. For den reisende bør det være gratis å bruke planleggeren.

ITS Norways Ivar Christiansen oppsummerte seminaret med å peke på en lang rekke utfordringer, dette er noen:
• Kundens behov må settes i fokus. Det må utvikles et enkelt, dør til dør-system.
• Systemet må være gratis for brukeren og konkurransenøytralt for aktørene.
• Det må gjøre det enkelt for brukerne å finne frem til alternativer til bilen.
• Systemet må organiseres med klare ansvars- og rollefordelinger, og det må gjøres helt klart hvem som har eierskapet til dataene.
• Teknologien er komplisert, men løsningene finnes – og teknologiene er i konstant utvikling.
• Per i dag finnes ingen felles standarder og det mangler data om infrastrukturen – holdeplasser, adresser etc. Brukeren må kunne søke både på sted, holdeplass eller adresser og få svar som inkluderer alle transportformer.
• Kostnadene forbundet med utvikling og igangsetting av systemet bør være en myndighetsoppgave, men driften må stå på egne ben.

Samferdselsdepartementet vil bruke erfaringene fra seminaret i det videre arbeidet med en Nasjonal reiseplanlegger.