Hvorfor trafikken blir som den blir

Foto: Are Wormnes

Trafikkutviklingen avhenger av hvordan de ulike drivkreftene utvikler seg. Især er faktorene nedenfor viktige med tanke på hva som skjer med trafikken:
- Økonomisk utvikling
- Utviklingen av befolkningens størrelse og sammensetning
- Arealbruksutvikling
- Utviklingen i produksjons-, distribusjons- og handelsmønstre
- Værforhold og andre spesielle hendelser
- Store infrastrukturendringer
- Utviklingen i relative prisforhold knyttet til eie og drift av kjøretøy
- Trendforandringer (endringer knyttet til preferanser og teknologi)
- Forekomsten av kø- og køproblemer

For noen av disse faktorene er endringene forholdsvis betydelige fra år til år. Dette fører til at disse gir seg entydige, signifikante utslag fra år til år. Med signifikant menes at faktorens påvirkning på trafikkutviklingen rent vitenskaplig kan påvises. Andre faktorer kan være vanskelige å måle samtidig som de utvikler seg med små skritt sett i et toårsperspektiv.

Økonomisk utvikling
Økonomisk utvikling, befolkningsendringer, infrastrukturendringer og værforhold er de endringene som påvirker trafikken mest i et toårsperspektiv. Økonomisk vekst er den vesentlige drivkraften bak trafikkutvikingen, den fører til økte inntekter for personer og bedrifter. Det fører til at den samlede aktiviteten i samfunnet øker og skaper etterspørsel etter transport av både personer og varer. Økonomisk vekst fører til at trafikken øker gjennom et økt aktivitetsnivå. Personer som er i arbeid har et høyere transportarbeid enn personer som ikke er i arbeid. En tredjedel av en persons transportarbeid er såkalte arbeidsreiser. Endringer i sysselsetting vil normalt ikke bety mye fra år til år i Norge fordi landet gjennom mange år har hatt en forholdsvis høy og stabil sysselsetting.

En underliggende faktor knyttet til økonomisk vekst er økt biltilgjengelighet, og økt biltilgjengelighet fører til mer biltrafikk. Fra 1993 til 2005 steg antallet biler pr. 1000 innbyggere fra 454 til 526. Reisevaneundersøkelsene viser at husholdninger med to eller flere biler kjører nesten 50 % mer enn hustander med bare én bil.

Førerkortinnehav er knyttet til både økonomisk utvikling og trafikkutvikling. Økte inntekter fører til at flere tar førerkort noe som igjen fører til økt trafikkutvikling. På dette området nærmer man seg antagelig et metningspunkt fordi forekomsten av førerkort knyttet til aldersgrupper og kjønn ikke har steget markant i de siste årene. Økonomisk vekst fører også til at vi endrer våre fritidsvaner ved at vi reiser mer, og økningen i fritidsreisene bidrar også til trafikkutviklingen.

* Tall for 2006 er anslag.

Normalt kan en regne med at over 50 % av den økonomiske veksten gir seg utslag i en trafikkutvikling i størrelsesorden minst halvparten av den økonomiske veksten. En økonomisk vekst på 2 % vil da gi en vekst i trafikken på minimum 1 %. I tillegg kan for eksempel befolkningsendringer bidra med en trafikkvekst på for eksempel 0,9 %. Disse to faktorer vil da bidra med totalt 1,9 %.

Utvikling i befolkningens størrelse og sammensetning
Befolkningens størrelse har direkte betydning for transportarbeidet. En gjennomsnittsperson i Norge reiser ca. 14 000 km i året. En netto befolkningsøkning i Norge på 20 000 innbyggere kan derfor isolert sett gi en trafikkutvikling i størrelsesorden 0,8 – 0,9 %. Personer i alderen 25-50 år står for den relativt største andelen av trafikkarbeidet. Deretter følger personer i alderen 18-24år. For personer over 50 år så avtar transportarbeidet med alderen og er også nært knyttet til yrkesaktivitet.

Arealbruksutvikling
Lokalisering av boliger, arbeidsplasser og servicefunksjoner har stor betydning for transportarbeidet. Eksempler på en slik utvikling er etableringen av store kjøpesentre som lokaliseres utenfor de store byene. En stadig større andel av befolkningen bor i tettbygde områder. Det er en sammenheng mellom urbaniseringsgrad og transportarbeidet. Personer som bor i en mindre by eller på landet, har i gjennomsnitt et høyere transportarbeid enn folk som bor i de større byene. Biltilgjengelighet og tendensen til å bruke bil er også større hos personer som bor i små byer eller på landet.

Arbeidspendling er også en faktor som bidrar til transportarbeidet. Lokaliseringen av arbeidsplasser er derfor en faktor som er med på å bidra til utviklingen av transportarbeidet. En sentralisering av næringslivet som i dag er et gjennomgående trekk i utviklingen, fører normalt til økt pendling og derfor til en økning i transportarbeidet.

Utvikling av godstransport
Når det gjelder utviklingen av godstransportarbeidet så har de siste års utvikling vist at det ikke lenger har vært en klar sammenheng mellom økonomisk utvikling og utviklingen av godtransportarbeidet. Det er flere forklaringer på dette. En har i de senere år fått en bedring av effektiviteten i godstransporten. Dette har gitt seg utslag i at en i større grad bruker større lastebiler, samtidig som en ved å tilrettelegge transportene bedre får en høyere utnyttelsesgrad og redusert tomgangskjøring. Bygging av ny infrastruktur bidrar til å øke lastebilens konkurransekraft i forhold til andre transportformer samtidig som økt konsentrasjon, sentralisering, bygging av store anlegg også bidrar til utviklingen. En fremvekst av næringer som ikke er transportintensive er et annet utviklingstrekk.

Innenfor godstransport er det i dag mange ulike mønstre som gjør seg gjeldende, og behovet for nye teorier, modeller og data er derfor sterkt påkrevd dersom en skal kunne følge utviklingen og forutsi handlingsmønstre. 

Kø og køproblemer
Kø- og køproblemer gjør seg ikke i stor grad gjeldende i Norge, men for enkelte store byregioner er likevel dette et fenomen som kan påvirke trafikken. Vanligvis vil en oppleve køproblemer når trafikken på vegnettet overstiger 70 % av kapasitetsgrensen. Dette er et fenomen som vil gjør seg gjeldende på en del av det sentrale vegnettet rundt de store byene og derfor påvirke trafikkveksten i negativ retning. Køproblemene gir seg som oftest utslag i ikke realiserte reiser.

Vær- og føreforhold og spesielle hendelser
Vær- og føreforhold kan i noen tilfelle påvirke trafikken. Dette er forhold som ofte gjør seg gjeldende som rent lokale fenomen. Et eksempel på dette er at en i noen deler av landet nesten har hatt ”sommerlige” vintre. Normalt vil en i løpet av et år gjennomsnittlig ha en litt lavere trafikk i vintermånedene enn ellers i året. Når det er kaldt og både vær og føre er vinterlig, holder vi oss litt mer inne og reiser litt mindre. En endring i forhold til den gjennomsnittlige værsituasjonen for årstiden fører til endring i trafikken. Under kategorien spesielle hendelser finner en store idrettsarrangement, naturkatastrofer eller lignende.

Ny infrastruktur
Nye veier kan gi økt trafikk da de som regel bidrar til å senke den generelle reisekostnaden. Studier av denne typen trafikkendring viser stor spredning mellom de ulike anlegg, og det er derfor vanskelig å si noe helt generelt om dette. En bør imidlertid være oppmerksom på at trafikkendringen oppstår i en tidsperiode etter at veganlegget er åpnet og tatt i bruk. Deretter vil situasjonen ha stabilisert seg på et nytt nivå.  

Grafen og tabellen nedenfor viser utviklingen av de viktigste variable som forklarer trafikkutviklingen for perioden 1994-2005. Inntekt er tall for netto inntekt (konsum) pr. capita som er disponibel for husholdninger og ideelle organisasjoner.