Du er her

Statistikkproblem for kollektivtrafikken

God statistikk er en forutsetning for god planlegging. For kollektivtransporten finnes ikke lenger noen god statistikk. Ingeniør Edvin Frøysadal er forsker på TØI og har i mange år arbeidet med kollektivtransport. Han misliker sterkt de statistikkproblemene som denne delen av norsk samferdsel har slitt med i lang tid.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

- Jo mer kjennskap jeg har fått til detaljer om hvordan ting henger sammen, jo mer forskrekket, frustrert og oppgitt er jeg blitt, sier han. I dette innlegget presenterer Frøysadal en grundig gjennomgang av hvorfor kollektivtransporten har havnet i et statistikkuføre og hva som kan gjøres for å løse problemet.

Kollektivtransporten har et statistikkproblem
Av Edvin Frøysadal, Transportøkonomisk institutt

Både forskere og myndigheter trenger god regional statistikk om kollektivtransport som grunnlag for analyser av utviklingstrender og beslutninger om tiltak. I dag er statistikken for dårlig. Det er behov for felles, ufravikelige statistikkrav i kjøpskontraktene mellom fylkeskommunene og operatørene.
Historisk, fylkesfordelt rutebilstatistikk ble registrert på selskapets ”hjemfylke” og ble i økende grad misvisende, særlig etter innføringen av anbud (1994) da oppkjøp og sammenslåinger av selskaper grep om seg og ”fremmedproduksjonen” økte. Siste rutebilstatistikk publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) er for 1997.
Tilgjengelig rutebilstatistikk for perioden 1995-2005 har store mangler fordi dataene ikke er konsistente og tidsserien ikke er sammenhengende.
Hovedårsak: F.o.m. 2001 slapp fylkene å rapportere datagrunnlaget for rutebilstatistikken til Samferdselsdepartementet.
Resultat: Svært sprikende policy i fylkene og dødskysset for rutebilstatistikken! 

Problemene
• Busselskapenes ruteproduksjon og annen driftsstatistikk ble stort sett registrert på det enkelte selskaps ”hjemfylke” (bestemt ut fra hovedadministra¬sjonens postadresse), uten hensyn til hvor mye av kjøringen som faktisk foregikk i andre (”fremmede”) fylker. Tilskuddet vedrørende den samme produksjonen, som ble betalt av fylkeskommunen i det ”fremmede” fylket, ble altså ikke direkte underbygd med statistisk materiale. Innføringen av anbud (1994) økte den eksterne aktiviteten, uten at det ble innført rutiner for å korrigere den misvisende, fylkesspesifiserte statistikken. Problemet ble dermed forsterket.

• Fra og med regnskapsåret 2001 sløyfet Samferdselsdepartementet kravet om rapportering av rutebilstatistikk ved skjemasettene A1-A6 og N-016 . Samtidig overlot departementet til fylkeskommunene selv å bestemme hvilke opplysninger de ville innhente fra selskapene. Resultatet ble raskt en statistikk med svært varierende innhold fra fylke til fylke og enda dårligere grunnlag for sammenlikninger mellom fylker og for analyser av f.eks. produksjonseffektivitet og samfunnsnytte. Dette skjedde uten at en hadde fått på plass en kvalitetssikret erstatning for den statistikken som måtte nedlegges fra 1998.

Det er grunn til å understreke at rutebildrift er et lokalt ansvar, mens statistikk må være et statlig ansvar.

Statistikkbehovene
Statistikk om kollektivtransport har mange brukere; fra ruteselskaper via myndigheter til forskningsinstitusjoner. Her konsentrerer vi oss om den fylkesfordelte årsstatistikken for noen viktige variabler. Denne generelle statistikken, som viser nivåer og utvikling over tid, er det først og fremst myndigheter og forskningsinstitusjoner som er interessert i. Begge har politikkutforming som viktig formål. Ruteselskapene trenger langt mer detaljert statistikk om driften, noe de naturligvis også har.

Aktuell, regional statistikk omfatter bl.a. vognkilometer, passasjerer, passasjerkilometer, plasskilometer, inntekter (ev. fordelt på billettslag), kostnader (ev. fordelt på kostnadsart) og tilskuddsbehov fra fylkeskommunen/avtalt tilskudd.

Brukere av statistikken er først og fremst Samferdselsdepartementet, fylkeskommuner/administrasjonsselskaper, Statens vegvesen og forskningsmiljøer.

Samferdselsdepartementet er øverste myndighet for kollektivtransporten i Norge og trenger derfor en best mulig statistikk, både for egen oppfølging av utviklingen på området, politikkutforming mv. og for å kunne bidra til at samfunnets øvrige statistikkbehov blir ivaretatt.

Fylkeskommunen har ansvaret for kollektivtransport innenfor eget fylke og trenger statistikk som informasjonsgrunnlag i forbindelse med ulike sider ved politikkutforming, planlegging og utviklingstiltak, rapportering, kjøp av transporttjenester (unntatt jernbane), oppfølging av kontrakter osv.

Statens vegvesen har fått flere oppgaver og økt ansvar for å styrke kollektivtransporten og har utarbeidet en handlingsplan som konkretiserer etatens utfordringer og arbeidsoppgaver. Fylkesfordelt statistikk vil helt klart være nyttig i flere sammenhenger for Vegvesenet.

Forskningsmiljøene trenger ofte mye mer detaljert statistikk. Det viktigste er at den gir referanser til konsistente og sammenhengende tidsrekker som viser nivåer og utvikling over tid for sentrale variabler som kan brukes som forklaringsfaktorer i analyser som grunnlag for utforming av beslutningsgrunnlag på området.

TØI har forsøkt å rette opp noe av statistikken
For perioden 1991-2000 har TØI på grunnlag av de gamle N-016-skjemaene forsøkt å lage en database med de viktigste variablene i den gamle rutebilstatistikken. Dette har vært et møysommelig og tidkrevende arbeid som TØI har finansiert med egne midler. Fortsatt er det endel mangler, bl.a. den misvisende fylkesstatistikken (”hjemfylkeproblemet”).

En annen utfordring er videreføringen av tidsrekkene fra 2000. Her ser det ut til at den gamle rutebilstatistikkens opplysninger om vognkilometer, reiser, passasjerkilometer, plasskilometer og tilskudd er noenlunde sammenliknbare med tilsvarende informasjon fra KOSTRA Samferdsel (KOmmune-STat-RApportering) slik denne gis i dag. For disse variablene kan tidsrekker i noen grad føres videre fram til SSBs nye kollektivtransportstatistikk er blitt operativ på en tilfredsstillende måte. Det er imidlertid fare for at dette vil ta tid fordi den faktiske situasjonen rundt om i fylkeskommunene når det gjelder krav om statistikk fra operatørene, er at kravene ikke er samordnet fylkene imellom, ikke er koordinert med behovene i den nye statistikken og heller ikke er kontraktsfestet med samme innhold.

Det er ønskelig at de to alternativene for statistikkproduksjon (KOSTRA Samferdsel og den nye kollektivtransportstatistikken) kan gå parallelt i noen ”overgangsår”, slik at nivåforskjeller kan avdekkes og ev. korrigeres. Dermed kan en få forlenget tidsrekkene og oppnå et større og bedre datamateriale. SSB sørger for at den nye statistikken blir korrekt spesifisert fylkesvis. Det samme sørger nå naturligvis TØI for ved sine kartlegginger av fylkeskommunale kontrakter med kollektivselskaper (buss) som er gjennomført annethvert år fra 2001, og som fra nå av vil bli gjentatt hvert år framover.
     
Behov for god statistikk uavhengig av regionale grenser
Det er også viktig å legge til rette for at god regional statistikk for kollektivtransporten blir tilgjengelig uavhengig av framtidige endringer i fylkes-/regionstrukturen. Isolert sett kan dette hensynet være et argument for å innhente statistikken fra busselskapene og ikke fra fylkeskommunene. Dette er opplegget SSB følger for den nye kollektivtransportstatistikken som skal spesifiseres på fylker. I forarbeidene til den nye statistikken foreslo TØI at det kunne være en fordel for SSB å få statistikken fra fylkeskommunene og dermed slippe å ha kontakt med alle operatørene, slik de slapp for den gamle rutebilstatistikken. Dessuten mente vi at det kan være vanskeligere for SSB å oppdage feil i grunnmaterialet for statistikken enn det vil være for fylkeskommunen som kjøper av rutetjenestene og med nærhet til produksjonsstedet.

Tilsvarende gjelder om administrasjonen av kollektivtransporten legges til en annen regional enhet enn fylkeskommunen. Svarene på disse problemstillingene må vente til SSB har oppsummert erfaringene med innhentingen av datagrunnlaget for første driftsår (2004) for den nye statistikken. Med dette forbehold, basert på egne erfaringer, har jeg pekt på noen viktige tiltak:

Det viktigste i dag er snarest å få SSBs nye kollektivtransportstatistikk operativ og på en måte som gjør at den blir en virkelig kvalitetsstatistikk for sitt område. Det er et myndighetsansvar å sette i verk nødvendige tiltak for å oppnå dette. Hovedpoenget vil da være å få på plass et minimumsopplegg for statistikkrapportering fra bussoperatørene. Dette må imøtekomme behovene i kollektivtransportstatistikken og andre behov som myndighetene har. Det optimale hadde vært at det i kjøpskontraktene ble innarbeidet noen felles, ufravikelige statistikkrav. Betingelsene må være helt klare: Operatører som motsetter seg dette, får heller ingen kjøreavtaler.


Referanser
Bekken, J-T m.fl. (2006): Kjøps- og kontraktsformer i lokal rutebiltransport. TØI-rapport 819/2006.
Bekken, J-T og Frøysadal, E (2005): De store viser muskler. Samferdsel nr. 7, 2005.
Norheim, B og Frøysadal, E (2003): Markedsorientert statistikk for kollektivtransport. Forslag til statistikk for rutegående kollektivtransport med buss, båt, sporvogn, T-bane og jernbane. TØI-rapport 696/2003.  

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS