Du er her

Mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt, men:

Én sykkelveg kan gjøre vondt verre

En sykkelveg kan øke en syklists trygghetsfølelse og fremkommelighet, men det er ikke gitt at den medfører færre ulykker. Tvert i mot, sykkelvegen kan medføre redusert sikkerhet i gate- og vegkryss hvis den ikke er ”riktig” anlagt og ikke er en del av en større sykkelsatsing.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Sykkelveger har negativ effekt på syklisters sikker-het i kryss, hvis de ikke er utformet på en hensikt-messig måte. Problemet er bl. a. at sykler som skal rett frem og biler eller lastbiler som skal til høyre ikke er oppmerksomme på hverandre.
Foto: M. Sørensen
Artikkelforfatteren er forsker II på Transportøkonomisk  institutt, TØI

AV MICHAEL SØRENSEN

I 2008 ble 10 syklister drept og 652 syklister skadet i trafikkulykker i Norge, ifølge offisiell statistikk. Men en vesentlig underrapportering skyggelegger en virkelighet der antall årlige syklistskader er nærmere 5000 (Bjørnskau 2005).

Syklister har den tredje høyeste risiko for å bli skadet i trafikken, bare overgått av fører av moped og fører av lett motorsykkel. I statistikken har syklister eksempelvis fem-seks ganger så høy ulykkesrisiko som bilister, og tas det hensyn til underrapporteringen er risikoen ca. 20 ganger så høy (Bjørnskau 2008).

Flere spørreundersøkelser viser også at 20-30 % av syklistene føler seg utrygge i trafikken. Kun motorsyklister føler seg mer utrygge (Sørensen og Mosslemi 2009).

I ”Nasjonal sykkelstrategi” for 2010-2019 foreslås en målsetning om at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser; i byer og tettsteder skal den dobles og 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skole. For å gjøre det mer attraktivt å sykle, foreslås blant annet bygging av sykkelveger samt oppmerking av sykkelfelt. Slike tiltak tar sikte på å skille sykkeltrafikk mer eller mindre fysisk fra motorisert trafikk, for på den måten å redusere syklisters ulykkesrisiko og gi dem økt fremkommelighet og økt trygghetsfølelse. Spørsmålet er imidlertid om slike tiltak oppfyller alle tre formål samtidig?
 

Sykkelveger har positiv effekt på både sikkerhet, trygghet og fremkomme-lighet på strekninger uten kryss med f. eks. mange biler og høy fart.
Foto: M. Sørensen.

Trygghet og fremkommelighet
Både sykkelveger og -felter øker syklistenes opplevde trygghet, målt mot den de føler i blandet trafikk. Forbedringen er størst på sykkelveger med en fysisk atskillelse fra annen trafikk, i form av eksempelvis kantstein (Sørensen og Mosslemi 2009).

Noen utforminger av sykkelveger og -felter i kryss - som avkortet sykkelveg, fremtrukket sykkelveg og midtstilt sykkelfelt (se faktaramme) - kan imidlertid ha en negativ effekt på trygghetsfølelsen i kryss. Det henger sammen med at biler og sykler blandes før eller i krysset ved slike utforminger (Sørensen 2009).

 

 

Sykkelveger og -felter forbedrer også fremkommeligheten, men det finnes kryssutforminger – som avkortet, tilbaketrukket og fremtrukket sykkelveg - som kan forringe syklistenes fremkommelig i selve kryssene (Sørensen 2009).

 
 

Godt eksempel på hvordan sykkelveg kan utformes på en sikker måte i kryss: En avkortet sykkelveg med fremskutt stopplinje for syklister og supplerende oppmerkingstiltak.
Foto: M. Sørensen.

Sikkerhetsmessig effekt
For å undersøke den sikkerhetsmessige effekt av sykkelveger og -felter er det foretatt en litteraturstudie av 46 undersøkelser. Det er foretatt en metaanalyse av de ”beste” av disse undersøkelsene. Denne metaanalysen omfatter, hva angår bare sykkelveger, 13 studier fra 1969-2008 - fra Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia (Sørensen 2009a). Resultatet er sammenfattet i tabell 1.

De 13 studiene tyder på at sikkerheten for syklister blir forverret. Inkluderes kun de nyeste av de 13 studiene, fra etter 1990, fås en ikke signifikant økning i sykkelulykker på 7 %. Denne økningen dekker over en økning i sykkelulykker i kryss på 24 %, og en reduksjon på strekninger på 11 %. Disse endringer er statistisk pålitelige.

 

Med andre ord medfører sykkelveger at sykkelulykker ”flyttes” fra strekning til kryss. Økningen i antall ulykker i kryss kan forklares med at den fysiske separeringen av biler og sykler før et kryss reduserer bilisters og syklisters oppmerksomhet på hverandre. Samtidig overvurderer syklistene sin egen sikkerhet og får dermed en falsk trygghetsfølelse.

Estimater av den sikkerhetsmessige effekt av bare sykkelfelter er basert på en metaanalyse av ni av de 46 studiene - fra 1976-2006, fra Danmark, Sverige, Nederland og USA.

Sykkelfelter gir en signifikant reduksjon i antall sykkelulykker med 9 %. I motsetning til for sykkelveger, er det en positiv effekt på både strekninger og i kryss. På strekninger er det en ikke signifikant reduksjon på 19 % og i kryss er det en signifikant reduksjon på 25 %.

(Bemerk at den samlede reduksjonen, på 9 %, tallmessig ikke ligger mellom reduksjonen på strekninger og i kryss, 19 % og 25 %, da estimatet inkluderer undersøkelser som ikke skjelner mellom kryss- og strekningsulykker.)

Ulike løsninger, ulike effekter
Sykkelveger og -felter kan utformes på utallige måter i kryss. Da sykkelveger generelt har en negativ sikkerhetsmessig effekt i kryss, er det viktig å undersøke hvilke utforminger som har en henholdsvis negativ og positiv effekt, slik at riktige valg kan bli foretatt.

En analyse av ulike utformingers effekter inkluderer 13 undersøkelser fra 1993-2008 - fra Danmark, Sverige og Storbritannia. Resultatene skal tas med forbehold, da det bare er én til to undersøkelser for hver type kryssutforming og flere av undersøkelsene er små.

Tabell 1. Virkninger av sykkelveg, sykkelfelt og ulike utforminger og oppmerkinger av sykkelveg og/eller -felt i kryss. Prosentmessig endring av antall sykkelulykker med personskade (Sørensen 2009a).

Tabell 1 angir de påviste effekter. Det finnes flere muligheter for å anlegge sykkelveger i kryss på en slik måte at det ikke skjer flere ulykker. Ideen med disse er å øke bilistenes og syklistenes oppmerksomhet på hverandre, øke synligheten av syklene eller øke syklistenes utrygghetsfølelse.

Det gjøres ved: Sammenblanding av biler og sykler før krysset, eksempelvis ved hjelp av avkortet sykkelveg; tettere sammenføring av biler og sykler, eksempelvis ved hjelp av fremtrukket sykkelveg; supplerende oppmerkingstiltak, eksempelvis blå sykkelfelter; og ved plassering av sykler foran biler, eksempelvis ved hjelp av fremskutt stopplinje eller sykkelboks.

I tillegg til de angitte kryssutforminger i tabell 1, finnes det mange andre utformings- og oppmerkingstiltak for sykler i kryss, men effekten av disse er dessverre ennå ikke blitt evaluert tilstrekkelig i noen studier. Det dreier seg om tiltak som tilbake- eller fremtrukket sykkelveg, separat høyrestilt sykkelveg utenfor kryss, sykkelboks samt høyre-, midt- eller venstrestilt sykkelfelt.

Tvetydig hva som bør gjøres
Sykkelveger gir meget god trygghet og fremkommelighet, men har umiddelbart en negativ effekt på sikkerheten. Sykkelfelter, derimot, har en positiv virkning på alle tre parametre, men den positive effekten på trygghet og fremkommelighet er mindre enn ved sykkelveger. Dette er sammenfattet i tabell 2. I tillegg viser en gjennomgang av 12 ulike kryssutforminger for sykler at de sjeldent har positiv betydning for alle tre parametre samtidig (Sørensen 2009b).


Tabell 2. Effekt av sykkelveg, sykkelfelt og blanding av bil- og sykkeltrafikk i forhold til trygghet, fremkommelighet og sikkerhet. 1 = best, 2 = nest best og 3 = tredje best.

Sykkelfelter har altså positiv effekt på alle tre parametre og kan derfor medvirke til å forbedre forholdene for syklister, men for sykkelveger er det ikke umiddelbart entydig hva anbefalingen bør være.

Hvordan skal negativ effekt av sykkelveger på sikkerhet tolkes? Betyr det at det ikke skal anlegges nye sykkelveger i byer? Nei, det betyr bare at enkeltstående sykkelveger kan gi flere ulykker – et problem som kan løses ved satsning på mer sykkelinfrastruktur og kombinasjon av ulike tiltak.

Anlegges sykkelvegene som en del av en større sykkelsatsning - med sammenhengende sykkelvegnett og andre sykkelfremmende tiltak - vil den negative effekten på sikkerheten sannsynligvis bli eliminert.

Dette henger sammen med at en større sykkelsatsning kan medvirke til å få flere til å sykle: Flere syklister kan medvirke til å redusere risikoen for den enkelte syklist, da bilister blir mer oppmerksomme på syklistene jo flere syklister det er.

Det finnes flere ulike utforminger og oppmerkinger av sykkelveger og -felter i kryss som har positiv effekt på sikkerheten. Problematikken med sykkelveger dreier seg således ikke om det skal bygges sykkelveger eller ikke, men om at det er viktig at sykkelveger bygges ”riktig” i kryssene.

Det kan gjøres ved å kombinere sykkelveger og -felter: Det kan anlegges sykkelveger på strekninger, hvilket gir god fremkommelighet og trygghet, for så å erstatte sykkelvegene med sykkelfelter i kryss, hvilket gir god sikkerhet, men litt dårligere trygghet.

Til tross for at anlegg av sykkelveger i første omgang kan gi flere sykkelulykker, anbefales bruk av tiltaket. Den negative effekt kan nemlig minimeres eller direkte snus til en positiv effekt ved å anlegge sykkelveger ”riktig” i kryss, ved å kombinere fordelene ved sykkelveger og -felter, ved å anlegge mange sykkelveger og -felter samt ved å kombinere sykkelveger og -felter med andre sykkelfremmende tiltak.

Referanser
Bjørnskau, T. (2005). Sykkelulykker – ulykkestyper, skadekonsekvenser og risikofaktorer, rapport 793, TØI.
Bjørnskau, T. (2008). Risiko i trafikken 2005-2007, rapport 986, TØI.
Sørensen, M. (2009). Kryssløsninger i by – Internasjonale anbefalinger for å sikre miljøvennlig bytransport, rapport 1004, TØI.
Sørensen, M. (2009a). Revisjon av Trafikksikkerhetshåndboken: Gang- og sykkelveger og regulering for fotgjengere og syklister, arbeidsdokument 2036, TØI.
Sørensen, M. (2009b). Sykkelvennlige kryss i byer: Kolliderende hensyn, Samferdsel nr. 3, mars 2009, s. 14-15.
Sørensen, M. & Mosslemi, M. (2009). Subjective and Objective Safety – The Effect of Road Safety Measures on Subjective Safety among Vulnerable Road Users, rapport 1009, TØI.

 

Definisjoner: 
  • Sykkelveg (sykkelsti, som danskene sier): Veg som ved skilt er bestemt for syklende. Adskilt fra bilveg med kantstein, gjerde, gressplen eller grøft. I byer og tettsteder brukes normalt kantstein.
  • Sykkelfelt:Felt som ved skilt og ulike former for vegoppmerking er bestemt for syklende.
  • Avkortet sykkelveg: Er avsluttet før krysset, der det oppmerkes et sykkelfelt eller trafikken blandes.
  • Tilbaketrukket sykkelveg: Er trukket vekk fra den primære veg og eventuelt ført over sidevegen på hevet belegg.
  • Fremtrukket sykkelveg: Er trukket tettere inntil den primære vegen for at krysningen skal skje i eller tett inntil krysset.
  • Separat høyrestilt sykkelveg utenfor kryss: Separat sykkelveg, utenfor selve signalreguleringen, for høyresvingende syklister.
  • Fremskutt stopplinje for sykler / tilbaketrukket stopplinje for biler: Bilenes stopplinje er trukket tilbake i forhold til gangfelt eller syklistenes stopplinje.
  • Sykkelboks: Oppmerket venteområdet i krysset, foran bilenes stoppstrek.
  • Særlig oppmerking av sykkelfelt: Oppmerking av sykkelfelt og/eller -boks med blått, rødt eller grønt belegg, sykkelsymbol eller lignende.
  • Midtstilt sykkelfelt: Oppmerket felt til venstre for høyresvingsfelt for biler.
  • Høyrestilt sykkelfelt i kryss: Separat oppmerket felt til høyre for høyresvingsfelt for biler, eller kanalisering av eksisterende sykkelfelt.
  • Venstrestilt sykkelfelt: Oppmerket felt mellom bilfelt for kjøring rett frem og til venstre, og oppmerket sykkelfelt i selve krysset som muliggjør svingbevegelse i én etappe.
  •  
  •  
  •  
  •  

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS