AV FLEMMING DAHL

”Utfordringen er at dette koster penger, det koster mye penger,” sier sjefen i Statens jernbanetilsyn, direktør Erik Ø. Johnsen, til Samferdsel.

”Vi ser ingen vei rundt dette, det er en nødvendig investering for å ha jernbane i Norge,” tilføyer han.

Anita Skauge, plan- og utredningsdirektør i den statlige jernbaneeieren Jernbaneverket, fastslår at hennes etat går inn for utskiftning til det europeiske standardsystemet ERTMS (nivå 2) i praktisk talt hele jernbanenettet, helst innen 2030.

Og hun sier:

”Totale kostnader ligger nok et sted mellom 15 og 20 milliarder kroner.”

I lys av målet om utskiftning innen 2030, sier tilsynssjef Johnsen at pengene bør komme på bordet ”så fort som mulig”, og han gir denne forklaringen:

”Det har med restlevetid på eksisterende systemer å gjøre. Det er realistisk å tro at i løpet av 10-15 år, begynner nok den å nærme seg en slutt. Det er det som er vår bekymring.”

Tre sentrale aktører - Jernbanetilsynet, Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet - vet at det eksisterende systemet i hovedsak består av utstyr som er flere tiår gammelt. De synes å være enige om at det av både sikkerhetsmessige og økonomiske hensyn bør skiftes ut raskest mulig.

Direktør Johnsen i Jernbanetilsynet sier det slik:

”Vi kan ikke leve med det vi har, for det kommer til å bryte sammen.”

Europeisk løsning
De tre aktørene synes også enige, etter en del frem og tilbake de siste årene, om at Norge i praksis ikke har noe annet valg enn det signalerings- og fartskontrollsystemet EU-kommisjonen har gått inn for som europeisk standard, og som allerede er under innføring i mange land. Det er dette som går under betegnelsen ERTMS (European Rail Traffic Management System). Også utenfor Europa finnes det land som satser på dette.

ERTMS er ikke bare ment å gi et høyere sikkerhetsnivå og samtidig tillate tettere trafikk på jernbanesporene. Det skal også være kostnadsbesparende over tid, tross store investeringer innledningsvis. Og ikke minst skal det innebære at tog – inklusive godstogene som i henhold til politiske ambisjoner skal erstatte mye veitransport – kan krysse landegrenser raskt og effektivt.

I dag finnes det ifølge EU-kommisjonen fortsatt over 20 forskjellige nasjonale systemer i Europa, noe som innebærer at tog og systemer i ulike land så å si snakker ulike språk – med store landegrensebarrierer som resultat: Lokomotiver må byttes ut ved grensepassering, eller være utstyrt for å kunne kommunisere med ulike systemer.

Det hører med i bildet, bokstavelig talt i landskapsbildet, at ERTMS innebærer eliminering av den type lyssignalanlegg som gjennom mange årtier har stått langs jernbaneskinner. Avansert teknologi for kommunikasjon mellom skinnegang, togfører og kontrollsenter er blant stikkordene for ERTMS.

Direktør Skauge i Jernbaneverket gir dette bildet av hvor stort et prosjekt for ERTMS-innføring i Norge vil være:

”Det er et betydelig teknologisk skifte som skal skje. Dette er et kostbart skifte.”

Hvor er milliardene?
I Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2010-2019, offentliggjort i mars i år, skriver Samferdselsdepartementet at ”ERTMS-utrustningen er foreløpig kostnadsberegnet til om lag 15 mrd. kroner (inkl. ombordutrustning i tog).”

At kostnadsberegningen er foreløpig, er et signal om at den ikke nødvendigvis treffer blink. I tillegg kommer at ikke noe i nærheten av 15 milliarder kroner er øremerket for den påtenkte utrustningen: ”Innenfor planrammen i Nasjonal transportplan er det foreløpig satt av 1,2 mrd. kroner til implementering,” skriver departementet i NTP-en.

Men departementet tar samtidig høyde for at et behov for å revurdere saken kan oppstå, for som det skriver: ”Departementet kommer nærmere tilbake til Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjetter dersom resultatene fra den eksisterende kvalitetssikringen tilsier endringer i framdrift og ressursbehov.”

En utredning finpusses
Noe av det som i høst kan bringe mer klarhet omkring tempo og kostnader knyttet til ERTMS-utrustning, er en konseptvalgutredning (KVU) som nå er under finpussing i Jernbaneverket. Ifølge direktør Skauge skal den oversendes departementet i løpet av september.

Departementet skrev i sommer – i et svar på et spørsmål fra Transport- og kommunikasjonskomiteen i Stortinget – at den ventede KVU-en fra Jernbaneverket ”skal underlegges ekstern kvalitetssikring (KS1)” og at den ”vil behandle hvordan utbyggingen av ERTMS på det norske jernbanenettet skal prioriteres med hensyn til rekkefølge, tempo og omfang av utbyggingen, herunder behovet for samordning mellom investeringer i infrastruktur vs investeringer i tilhørende utrustning i togmateriell.”

I dette svaret skrev departementet videre at regjeringen, på grunnlag av en gjennomført KS1, vil ”ta stilling til den videre behandlingen av prosjektet. Med utgangspunkt i regjeringens beslutning vil Jernbaneverket utarbeide mer detaljerte planer som bl.a. gir grunnlag (for, red. anm.) ekstern kvalitetssikring av endelig kostnadsgrunnlag (KS2). Prosjektet vil bli lagt fram for Stortinget på vanlig måte når det blir foreslått tatt opp til bevilgning.”

Utålmodig venting
I Jernbanetilsynet gir direktør Johnsen et bilde av at han og hans folk har ventet utålmodig på den fortgangen som nå avtegner seg gjennom den bebudede KVU-en fra Jernbaneverket.
 
”Erkjennelsen i Jernbaneverket, viktigheten av at vi må gjøre noe, har nok kommet mer i løpet av det siste året, og i lys av dette også erkjennelsen av at dette må koste penger,” sier han.

Johnsen tilføyer:
 
”Jernbaneverket har hatt en plan, en strategi for implementering av ERTMS de siste årene. Men vi har ikke sett at det er blitt gjort mye for å følge planen. Planen er skjøvet på.” 

Først de andre, så Norge
I EU ble et nytt skritt i retning av en mer effektiv passasjer- og godstogtrafikk i Europa tatt da Kommisjonen i juli vedtok en iverksettelsesplan for ERTMS-utrustning.

Den nye planen setter mål for hvor og i hvilken grad ERTMS skal være innført innen 2015, 2020 og senere.

At Norge ikke er noe foregangsland innen satsing på ERTMS fremgår også av hva departementet skrev i NTP-en tidligere i år:

”Samferdselsdepartementet mener at det ikke er naturlig at Norge som et lite jernbaneland går i front med implementeringen av denne type kompliserte og kostbare systemer. Den framtidige utrullingen av ERTMS vil i tillegg til erfaringer fra prøvestrekningen (se egen sak, red. anm.) bli basert på erfaringer fra andre land.”