Du er her

Statens vegvesen trenger mer av dette:

Smart bruk av gode data

Transport- og trafikkdata som Statens vegvesen samler inn kan bli bedre utnyttet ved å øke tilgjengligheten. Dataene må presenteres med kjent kvalitet, og kompetansenivået hva angår innsamling og bruk av data i etaten må heves.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Førstekonsulent Kai Sundsby (foran) og faggruppeleder Kai Gundersen er blant de mange som samler inn og bruker data av den typen som omtales i artikkelen
Gryteselv og Johansen er hhv sjefsing. i Teknologiavdelingen og seniorrådgiver i Utbyggingsavdelingen i Statens vegvesen Vegdirektoratet, mens Norvik er fung. forskningssjef i SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling Transportforskning

AV KRISTIN GRYTESELV, KJELL JOHANSEN OG
ROAR NORVIK

Statens vegvesen har lenge sett at tilgang på transport- og trafikkdata av riktig type og god kvalitet er en forutsetning for en god styring av etatens ulike aktiviteter. Eksempler på denne type data er trafikkvolum, fartsdata, reisetid, fergetrafikk, klimadata med mer.

Den teknologiske utvikling har imidlertid gjort det mulig med en mer omfattende og effektiv innhenting og bearbeiding av data enn før. I tillegg er det kommet nye krav til data i forskrifter. Derfor har etaten ønsket en analyse av hvilke behov den har for data - og hvilke tiltak som kan settes i verk for å dekke behovet.

Statens vegvesen driver i dag et landsomfattende trafikkdatasystem som ble satt i drift i 1985. I dag består det av 9300 registreringspunkter på det statlige og fylkeskommunale vegnettet, hvorav 600 registreringspunkter er kontinuerlige. Systemet er rullerende, og dette innebærer at vegnettet blir kartlagt med en syklus på fire-fem år.

Analysen har skjedd i form av prosjektet ”Analyse av behovet for transport- og trafikkdata i Statens vegvesen”, som på oppdrag er utført av SINTEF. Målsettingen med prosjektet har vært å finne frem til hvilke krav og ønsker ulike brukere i og utenfor Statens vegvesen har til et fremtidig trafikkdatasystem. Prosjektet er første fase i prosjektet ”Nytt trafikkdatasystem”.

Undersøkelsene
Behovene er kartlagt både internt i Statens vegvesen og hos noen av etatens viktigste samarbeidspartnere. Kartleggingen er foretatt ved hjelp av en elektronisk spørreundersøkelse og en intervjuundersøkelse basert på direkte intervju.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført som en web-undersøkelse i løpet av januar 2008. Resultatene fra spørreundersøkelsen var med på å danne grunnlaget for en del av spørsmålene til intervjuundersøkelsen, som ble gjennomført i perioden februar-oktober 2008. Intervjuundersøkelsen ble gjennomført ved bruk av gruppeintervjuer.

Behovskartleggingen dekker både hvilke typer data man har behov for, tilgjengelighet til data og kvalitet på data.

Resultater
Statens vegvesens arbeid med registrering, bearbeiding og administrasjon av transport- og trafikkdata anses som et særdeles viktig arbeid. Respondentene uttaler at de i det store og hele er brukbart fornøyd med det arbeidet som gjøres i dag, men det finnes samtidig omfattende lister med forbedringsforslag.

Dette betyr at respondentene er engasjert i arbeidet med transport- og trafikkdata, og at de ønsker å påvirke videreutviklingen innenfor området.

Datatyper
Trafikkvolum er den mest etterspurte datatypen, og i første rekke gjelder dette ÅDT (ÅrsDøgnTrafikk). Det er imidlertid i økende grad etterspurt data med finere tidsoppløsning; fra variasjonskurver til data om enkeltkjøretøy. Det er også klare behov for bedre geografisk oppløsning på data, og data fra kommunale veger er viktig for å se hele vegnettet i sammenheng. Spesielt gjelder dette for byområder.

Mange respondenter etterspør data om ulike kjøretøyers og trafikanters karakteristika, og her kan det blant annet nevnes data om gang- og sykkeltrafikk og kjøretøyers vekt. Blant andre datatyper som etterspørres er:

·       Fartsdata
·       Dynamiske data (sanntidsdata om reisetid/forsinkelse, klimadata med mer)
·       Data om person- og næringstransport
·       Ferjedata
·       Miljødata

Kjent kvalitet
Det er behov for å jobbe systematisk med kvalitet knyttet til data som tilbys. Brukerne opplever lite feil med datasettene som tilbys i dag, men ønsker også informasjon om usikkerheter og kvalitet på data (se figur 1).

Figur.1 Viktighet av egenskaper ved data. Søylene angir hvor stor andel av respondentene som har oppgitt denne egenskapen blant de viktigste (1-3 plass).

Kort sagt er det største problemet at kvaliteten på data som brukes er ukjent.

Økt tilgjengelighet
En del respondenter sier at de vet at data finns, men de har vanskeligheter med å få tak i dem. Dette betyr at data ikke er godt nok tilgjengelig for brukerne. Data er enten ikke samlet og tilrettelagt for bruk, eller så er kommunikasjonen om hvor data finnes for dårlig. Den fysiske tilgjengelighet til data oppleves altså ikke å være god nok.

Det er også stor variasjon i hvor respondentene finner de data de trenger. Dette har ført til at det finnes mange forskjellige små og store databanker i og utenfor Statens vegvesen som benyttes i analyser og vurderinger som ideelt sett burde hatt samme datagrunnlag.

Tiltak for å øke tilgjengeligheten vil i første omgang være knyttet til strukturering av data, samt forbedret presentasjon og tilgang til disse datasettene. I tillegg til bedre tilrettelegging og synliggjøring av data, er det også behov for veiledning i å finne de rette datakildene. Det er også behov for å senke brukerterskelen i databankene, slik at brukerne blir selvhjulpne ved uttak av data.

Pålitelighet er også nevnt som et stikkord for forbedring. I denne sammenhengen er begrepet knyttet til at brukerne kan stole på at de regelmessig får tilgang til oppdaterte data til rett tid.

Kompetanseheving
Undersøkelsene viser at det er behov for å arbeide systematisk med kompetanseheving knyttet til transport- og trafikkdata. Det er minst tre sentrale målgrupper for kompetanseheving:

  • Ledere og premissgivere. For å kunne prioritere innsats på registrering, beregninger og tilrettelegging av transport- og trafikkdata må premissgiverne bli mer oppmerksom på betydningen av tilgangen til gode transport- og trafikkdata.
  • Registreringspersonell. Innsatsen til lokalt registreringspersonell kan påvirke både omfang og kvalitet på transport- og trafikkdata. Respondentene mener at det er behov for kompetanseheving blant og veiledning av registreringspersonell.
  • Brukere. De som anvender transport- og trafikkdata trenger kompetanseheving for å kunne benytte riktige data til riktig formål, og for å kunne forholde seg til kvalitet og usikkerhet på en måte som gjør dem i stand til å kunne vurdere nøyaktigheten i inngangsdata til analyser og vurderinger innenfor de ulike fagområdene.

Innsats for å heve generell kompetanse om transport- og trafikkdata kan vise seg å være det viktigste tiltaket for å bedre arbeidet med transport- og trafikkdata i Statens vegvesen, og et tiltak som bør prioriteres foran å tilby flere datatyper. Kompetanseheving vil kunne gi resultater gjennom økt bevissthet, oppmerksomhet og bedre kvalitet i både grunnlagsdata og analyser.

Anbefalinger
Under er det listet opp de viktigste behov og ønsker relatert til arbeid med transport- og trafikkdata i Statens vegvesen.

  • Oppmerksomhet og ledelsesforankring
  • Et klart målbilde for gjennomføring av trafikkdataarbeidet må etableres
  • Tilgjengeliggjøring av transport- og trafikkdata med kjent kvalitet
  • Brukerorientert utvikling av tjenester
  • Ny teknologi og nye arbeidsmåter
  • Formalisert arbeid med registreringer, modeller og tilgjengeliggjøring av data og kompetanse mellom forvaltningsnivåene
  • Strukturert og planmessig utvikling av kompetanse

Videre arbeid
Dagens trafikkdatasystem opererer med uklare mål m.h.t. planlegging og gjennomføring av datainnsamling og krav til kvalitet på data. Dette har ført til at man mellom regioner kan ha store forskjeller.

Målsettingen i det videre arbeidet må derfor være at man utformer et fleksibelt system der man i større grad har konkrete krav og målsettinger til det arbeidet som skal utføres. Man må kunne angi kvalitet eller usikkerhet for de data som genereres fra systemet. Det vil være viktig å kunne integrere trafikkdatasystemet med ITS-miljøet, ATK-miljøet, bomsystemene, transportmodellsystemet og miljøkartleggingsarbeidet. Arbeidet må knyttes opp mot den teknologiske utviklingen, slik at transport- og trafikkdata vil kunne samles inn på en stadig mer effektiv måte. Teknologien vil samtidig muliggjøre innsamlingen av flere datatyper. Trafikkdata bør integreres med andre datakilder slik som data fra reisevaneundersøkelser.

Et sentralt mål bør være å utvikle en nasjonal transport- og trafikkdatabank som er tilgjenglig for både interne og eksterne brukere.

Referanser
GIÆVER, T., NESS, S., NORVIK, R., BANG, B., ENGEN, T. (2009) Analyse av behovet for transport- og trafikkdata i Statens vegvesen, SINTEF Rapport A9265

NESS, S., NORVIK, R., BANG, B., ENGEN, T., HJELKREM, O. A. & LERVÅG, L.-E. (2008) Behovet for trafikk- og transportdata i Statens vegvesen – Resultater fra intervjuundersøkelse, Trondheim, SINTEF,  N-09/08

ØVSTEDAL, L. (2008) Behovsanalyse transport- og trafikkdata – Resultater fra spørreundersøkelse, SINTEF,  N-03/08

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS