Du er her

LEDER Samferdsel nr 6 2009

Veidata på ville veier?

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Dette er en måte å bruke trafikkdata på – til å informere om trafikkflyten på hovedvegnettet, som her ved Heathrow i London. Kilde: Traffic England.

AV ARE WORMNES

Gode datarutiner er en forutsetning for å kunne bruke innsamlede data effektivt. Det vet alle som har en datamaskin. Når Statens vegvesen nå har fått SINTEF til å analysere ”behovet for transport- og trafikkdata i Statens vegvesen”, er det ikke veldig overraskende at det blant annet konkluderes med at ”kompetansenivået hva angår innsamling og bruk av data i etaten må heves”. For det er behov for transport- og trafikkdata, men de må samles, presenteres og kunne forstås og brukes på en god og effektiv måte. Ikke bare i etaten, men også utenfor.

Vi tror, bevisst eller ubevisst, det er et sug blant oss vanlige trafikanter etter god bruk av gode data. Når man ser på salget av navigasjonsenheter for bruk i bil, er det ikke underlig om brukerne også ønsker å få såkalte dynamiske data inn i systemet. Data som, for eksempel, i sanntid kan fortelle hvordan trafikksituasjonen er på vår videre ferd.

 
Det er ingen heksekunst å samle inn slike data, men det er en utfordring å få dem ut til dem som trenger dem i tide, korrekt og forståelig.

Formålet med SINTEF-analysen var å finne frem til hvilke krav og ønsker ulike brukere i og utenfor Statens vegvesen har til et fremtidig trafikkdatasystem.

At Statens vegvesen har bruk for gode grunnlagsdata i sitt arbeid, burde være en selvfølge. Gode grunnlagsdata må, så vidt vi kan skjønne, være en forutsetning for et godt resultat når vi for eksempel snakker om veibygging. Dette forutsetter at de som samler og bearbeider dataene forstår brukernes forutsetninger og behov. God bruk av datamaterialet vil kunne gi oss bedre og riktigere dimensjonerte veier til lavere priser og kortere anleggstider. Det åpner også for muligheter til å utnytte de veiene vi har på en bedre måte ved å bruke dataene til såkalt aktiv trafikkstyring.

Erfaringer fra andre land, bl. a. England, viser at man ved hjelp av databasert, aktiv trafikkstyring kan unngå kostbare og tidkrevende veiutvidelser. Det viser seg (på motorveien M42) at trafikkflyten ble bedre, forurensningen mindre og ulykkene færre i rushtidene, da myndighetene tok i bruk aktiv trafikkstyring. De som bruker sine dager til databehandling, forstår ikke så lett hvorfor ”de andre” ikke skjønner det som tyter ut av databankene. Det burde ikke være nødvendig med spesialkompetanse for å bruke trafikk- og transportdata, men det burde utvilsomt jobbes frem spesialkompetanse hos dem med ansvar for å presentere dataene i en form som er tilstrekkelig lett å oppfatte for oss og andre som trenger dem.
 
God og riktig bruk av trafikkdata vil være nyttig for oss vanlige trafikanter; når vi planlegger reisen vår, når vi kjører på ukjente veier, når vi er i kjent farvann på vei til jobben eller hytta. Får vi – eller bilens navigasjonssystem – vite hvor det er køer, veiarbeider eller andre hindringer, har vi i det minste en mulighet til å kjøre utenom eller vente med å kjøre til banen er klar igjen.

SINTEF-analysen peker på et klart behov for kompetanseheving knyttet til transport- og trafikkdata. Tre sentrale målgrupper blir nevnt: 1) Ledere og premissgivere, 2) registreringspersonell og 3) brukere.

”Innsats for å heve generell kompetanse om transport- og trafikkdata kan vise seg å være det viktigste tiltaket for å bedre arbeidet med transport- og trafikkdata i Statens vegvesen. (…) Kompetanseheving vil kunne gi resultater gjennom økt bevissthet, oppmerksomhet og bedre kvalitet i både grunnlagsdata og analyser”, heter det i den artikkelen som omhandler analysen i denne utgaven av Samferdsel (side 4).

Vi har en beklemmende følelse av at i hvert fall den publikumsrettede formidlingen av transport- og trafikkdata her i landet ligger langt tilbake å ønske. Kanskje har det sammenheng med at det ikke står så bra til i Vegvesenet internt heller.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS