Innfartsparkering krever tilrettelegging: De kunne parkert, men gjorde det ei…

Det skal mye til for å bytte transportmiddel på arbeidsreisen når man først har satt seg i bilen, fordi byttet i seg selv sees på som en stor ulempe, fremgår det av undersøkelsen. Foto: F. Dahl.

Undersøkelsen er gjennomført blant arbeidsreisende i bydelene Stovner og Søndre Nordstrand i Oslo, og i 14 kommuner i Akershus: Vestby, Frogn, Ski, Ås, Oppegård, Asker, Bærum, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Ullensaker, Nes.

Mange har kjennskap til en aktuell innfartsparkering, men få benytter den
I dag er det ca. 6000 innfartsparkeringsplasser i Oslo og Akershus. En relativt beskjeden andel av de arbeidsreisende – ca. 5 prosent - innfartsparkerte på arbeidsreisen. 68 pst. av dem som benytter bil hele veien kjenner riktignok til en eller flere innfarts­parkeringsplasser de kan benytte på vei til arbeid. Men kun 6 pst. av bilistene benytter seg av dette tilbudet en gang i blant. De resterende 94 pst. som kjenner til en innfartsparkering, benytter den sjelden eller aldri.

God kollektivdekning og dårlige parkeringsforhold forklarer bruk av innfartsparkering
En analyse av ulike faktorer som kan forklare sannsynligheten for bruk av innfartsparkering, viser at det er de med god kollektivdekning, dårlige parkeringsforhold og lang avstand til arbeid som mest sannsynlig vil bruke denne typen tilbud.

Resultatene viser at det er nødvendig med en kombinasjon av et godt kollektivtilbud og parkeringsrestriksjoner ved arbeidsplassen for å øke markedspotensialet for denne typen tilbud.

At det er en kombinasjon av rammebetingelser for bil og kollektivtransport som påvirker sannsynligheten for å parkere underveis på arbeidsreisen, ser vi også av innfartsparkernes egen begrunnelse for å innfartsparkere på siste arbeidsreise (figur 1).

Over halvparten oppgir ulemper ved å bruke bil hele veien som hovedårsak til at de innfartsparkerer: Det er vanskelig eller dyrt å bruke bil, eller vanskelig å parkere ved arbeidsplassen. 38 prosent oppgir kvaliteter ved kollektivtilbudet (bedre komfort, mer forutsigbart, raskere) som hovedårsak til at de valgte å innfartsparkere på siste arbeidsreise. 

Figur 1: Oppsummering av hovedårsaker til å innfartsparkere på arbeidsreisen. N=297.

Potensialet for innfartsparkering er størst på de lengre arbeidsreisene
Sannsynligheten for å innfartsparkere er også større blant dem med lang arbeidsreise, enn blant dem med kort arbeidsreise. Innfartsparkering har med andre ord størst potensial på lengre strekninger.

Én forklaring på dette er at det er en større ulempe å innfartsparkere underveis på en kort arbeidsreise fordi selve byttet på de korte reisene vil utgjøre en større andel av den totale reisetiden. En annen årsak er at kollektivtransporten konkurrerer dårlig med bilen tidsmessig på de korte reisene.

Tidsbruken er en årsak til å velge bort innfartsparkering
Omtrent 1 av 4 bilister som kjenner en innfartsparkering de kunne benyttet, oppgir tidsbruken som en hovedårsak til at de likevel kjører bil hele veien.

Når vi summerer opp hovedårsakene til at man velger å kjøre bil hele veien fremfor å innfartsparkere, er det fordelaktige egenskaper ved bilen (eller tilsvarende ulemper ved å innfartsparkere) som kommer definitivt på topp (figur 2). Det er enklere, mer komfortabelt og det tar kortere tid å kjøre bil hele veien. Det er mer tungvint og det tar for lang tid å innfartsparkere.

Figur 2: Oppsummering av hovedårsaker til å kjøre bil hele veien fremfor å innfartsparkere underveis. N=1672.

Betydningen av tidsbesparelse ble også funnet i en undersøkelse blant trafikanter ved endel utvalgte jernbanestasjoner i Akershus (Grue og Hoelsæter 2000). De med god biltilgang velger å sette fra seg bilen og reise videre med tog når alternativet er bilkøer og parkeringsproblemer på bestemmelsesstedet. De som valgte å bruke innfartsparkeringsplassene for bil opplevde at forskjellen i tidsbruk er svært liten i forhold til å kjøre bil hele veien.

Barrieren mot å bytte transportmiddel er stor
I en del av undersøkelsen er trafikantene bedt om å prioritere mellom ulike transporttilbud for å finne deres vektlegging/verdsetting av de ulike delene av reisen (”Stated Preference”). Analysene av trafikantenes verdsetting viser at det er stor motstand mot å bytte transportmiddel. Byttemotstanden tilsvarer 85 kr per reise. Det betyr at det skal mye til for å bytte transportmiddel på arbeidsreisen når man først har satt seg i bilen, fordi byttet i seg selv sees på som en stor ulempe.

Figur 3: Trafikantenes verdsetting av reisetidskomponenter i valget mellom å kjøre bil hele veien og å innfartsparkere.

Det er også tydelig i våre funn at parkeringsforhold ved arbeidsplassen har sammenheng med sannsynligheten for å innfartsparkere. Tiden det tar å lete etter p-plass ved arbeidsplassen anses å være en stor ulempe, og verdsettes til hele 9 kr/min – tre ganger så høyt som selve reisetiden i bilen.

Resultatene bekrefter at dårlig parkeringstilgang ved arbeidsplassen vil ha stor betydning for å øke markedspotensialet for innfartsparkering. Men byttemotstanden er såpass stor at det ikke er tilstrekkelig bare å begrense parkeringstilgjengeligheten ved arbeidsplassen. Slike restriksjoner må kombineres med hyppig frekvens og god fremkommelighet for kollektivtransporten, god parkeringskapasitet og helst gratis parkeringsplasser ved innfartsparkeringen. 

Referanser
Ellis, Ingunn Opheim, Katrine N. Kjørstad og Alberte Ruud 2008. Arbeidsreiser - potensial for bruk av innfartsparkering i Osloregionen. Urbanet Analyse notat 8/2008.

Grue, Berit og Arnfinn Hoelsæter 2000. Innfartsparkering med bil og sykkel. Faktorer som påvirker togtafikantenes valg av transportmiddel til stasjonene i Oslo og Akershus. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI notat 1159/2000.