Du er her

  • Hjem
  • /
    2008
  • /
    Nr 7
  • /
    Når godstog krysser landegrenser: Enklere papirbehandling gir raskere passering

Når godstog krysser landegrenser: Enklere papirbehandling gir raskere passering

Oppgradering av jernbanenettet blir ofte fremholdt som et middel til å unngå at godstog blir rammet av forsinkelser ved passering av landegrenser. Men ny forskning viser at regulatoriske og operasjonelle faktorer er like viktige i denne sammenheng

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

AV Yu Bai som er forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Avtalen ”Train of Trust” har redusert ventetiden fra 24 timer til to-tre timer på flere grensepasseringssteder mellom Polen og Den tsjekkiske republikk.

Ettersom markeder i det utvidede EU i voksende grad strekker seg over landegrenser, er transportsektorens vekst blitt underbygget av grensekryssende trafikk. Når så den europeiske godstransportens internasjonale dimensjon er så stor, blir problemene knyttet til grensekryssende godstog stadig større.

Forsinkelser ved grensepasseringer og mangelen på internasjonale godstogs punktlighet truer kvaliteten på denne form for transport. Jernbanefrakt av gods har mistet markedsandeler til grensekryssende godstransport på veg på grunn av dette.


Tabell 1: Forsinkelser som har rammet godstog operert av medlemmer i
International Union of Combined Road-Rail Transport Companies.
(Kilde: UIRR).

En forklaring på forsinkelsene?
Årsakene til de mange forsinkelsene som rammer grensekryssende godstog er fortsatt omdiskuterte. I eksisterende litteratur er det en mangel på systematisk analyse av slike forsinkelser. Dyptgående søking avdekker likevel et utbredt syn på aktuelle årsaker, et syn som går på tekniske samkjøringsproblemer mellom ulike europeiske jernbanenett.

Mangelen på gjensidig tilpasning ligger for eksempel i ulike lasteprofiler, ulike elektriske spenninger, ulike signalsystemer, ulike lisensordninger samt ulike nasjonale måter å ivareta jernbanesikkerheten på. Med utgangspunkt i dette synet blir oppgradering av jernbanenettet ofte fremholdt som løsning på forsinkelsesproblemet.

Er denne forklaringen tilfredsstillende? Kan andre faktorer, bortsett fra de tekniske ulikhetene, i stor grad forklare forskjellene på planlagt og faktisk grensepasseringstid?

Over 70 prosent av togene i det meget sensitive transalpine markedet er forsinket. Til sammenligning har noen private operatører på de samme rutene og den samme infrastrukturen oppnådd en forsinkelsesrate på bare 20 prosent. Altså er godstogforsinkelser ved grensepasseringer ikke forårsaket bare av tekniske hindre.

To eksempler
Med de ovennevnte spørsmål som bakteppe, ble en studie foretatt av forholdene ved to grensepasseringsseksjoner (se kart) mellom Polen og Den tsjekkiske republikk: Zebrzydowice (Polen) – Petrovice (Tsjekkia) og Chalupki (Polen) – Bohumin (Tsjekkia).

Internasjonale godstog operert i samarbeide mellom CTL Logistics (den største private togoperatøren i Polen) og Czech Railways ble undersøkt.

 

Innsamlingen av data foregikk i tre stadier. Først ble svar på spørsmål innhentet i perioden juli 2005 – mai 2006. Basert på resultatene av spørreundersøkelsen, ble besøk på grensepasseringsstedene gjennomført.

Det første besøket fant sted på de to nevnte stedene i september 2006. Representanter for de to operatørene samt for de to landenes jernbaneorganisasjoner, og dessuten stasjonsmestre, ble intervjuet.

Det andre besøket ble utført i grenseregionen og innebar møte med informanter fra PKP PKL (det polske jernbaneverket), CTL Logistics regionalkontor i Katowice og Czech Railway’s regionalkontor i Ostrava.

Alternative forklaringer 
Grensekryssende godstog må gjennom strenge grenseformaliteter knyttet til togoperatører, infrastrukturforvaltere, tollkontorer og grensepoliti. Transportmyndigheter og berørte fagforeninger er ikke direkte involvert i kontrollarbeidet, men har innflytelse på håndteringen av internasjonale godstog.

Case-studien viser at for å avdekke kompleksiteten knyttet til godstogs forsinkelser ved grensepasseringer, bør fenomenet undersøkes ikke bare i lys av tekniske perspektiver, men også i lys av regulatoriske, operasjonelle, driftsmessige og internasjonale perspektiver. Slike forhold kan være ulike fra ett grensested til et annet. Derfor bør en rekke forhold avklares – for eksempel betingelser for håndtering av datautveksling mellom kontrollenheter, sportildeling for grensekryssende tog, lovregimer og fraktbrev som anvendes i berørte land – før det kan trekkes noen gangbar konklusjon angående årsaker til forsinkelsene.

De ulike jernbane- og administrative kontroller som godstog er utsatt for ved grensestasjoner, og måten kontrollene utføres på, er en nøkkelfaktor som må tas med. De undersøkte CTL-CD-godstogene er underlagt felles grensekontroller der ulike kontroller fra polsk og tsjekkisk side blir utført samlet i en felles kontrollsone. Dette har redusert den tiden godstog bruker ved grensestasjoner. En tilsvarende tidsbesparelse ved hjelp av infrastrukturinvesteringer ville krevd svært store sådanne.

Hvordan last og ansvar blir overført fra én jernbaneoperatør til en annen under grensepassering, er en annen faktor som kan forårsake vesentlige forsinkelser. Et effektivt tiltak i så henseende er avtalen ”Train of Trust”, der CTL og CD og andre er enige om at undersøkelser som et jernbaneforetak foretar av rullende materiell, skal være gyldig også for overtagende jernbaneforetak, slik at dobbelarbeid blir unngått.

Fra 24 til to-tre timer
Data fra de to grenseseksjonene viser at ”Train of Trust” har redusert grenseventetiden til nå to-tre timer, fra tidligere 24 timer.

Alternative modeller for styring av internasjonal jernbanetrafikk ble evaluert i studien, da også slike modeller har direkte innvirkning på grensepasseringstid og transportkvalitet. Noen få nøkkelorganisasjoner, ulike fra grensested til grensested, kan lette eller blokkere mulighetene for å fjerne forsinkelser ved grensepasseringer. Denne type kilder til forsinkelser bør ikke neglisjeres.

Funnene i studien viser at oppmerksomheten omkring forsinkelser ved grensepassering i større grad bør rettes mot hva som skjer før et tog når frem til grensen. En medvirkende faktor til forsinkelsene på selve grensen viser seg nemlig å ligge i forsinkelser underveis til grensen.

Ovennevnte eksempler viser, som innledningsvis nevnt, at tekniske løsninger alene bare vil ha begrenset effekt når det gjelder å redusere forsinkelser for godstog som passerer landegrenser.  

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS