Av Hans Jacob Eide
Hvitbokens hovedsiktepunkt er å få til en utvikling av transportsystemet som er bærekraftig i forhold til ressurser og miljø. For å oppnå dette skal man bryte den parallelle utvikling av økonomisk vekst og vekst i transportvolumet. Det innebærer omlegging av produksjons- og distribusjonsstrukturen. Dertil skal godstrafikken føres over fra vei til jernbane og vannveier.
Økningen i flytrafikken skal bringes under kontroll, men om den store synder når det gjelder milljø og overbelastning av transportsystemet, personbilen, sies det ingen ting.
I SAMFERDSEL nr. 6 for i år redegjorde vi for innholdet i et memorandum som Kommisjonen hadde utarbeidet om hovedlinjene i den fremtidige transportpolitikken, målsettinger, den faktiske utvikling hittil, fremtidens rammevilkår, etc. Vi skal ikke her gjenta disse hovedlinjene, men heller se på hvitbokens "Aksjonsprogram". Det er en lang liste over tiltak som forutsettes tatt opp i planperioden. Nedenfor refereres de viktigste, herunder de som kan tenkes å ha betydning for Norge og norsk transport.
Endring av de enkelte transportmidlers markedsandeler.
Forbedring av kvaliteten i veitransporten.
Fremme effektiv anvendelse og kontroll av de eksisterende reguleringer av veitransporten. Gi transportfirmaene utvidet ansvar for overtredelser begått av sjåfører. Øke kontrollen av at kjøre- og hviletidene overholdes. Høyne kompetansenivået og bedre arbeidsforholdene for personalet.
Revitalisere jernbanene.
Gradvis åpning av jernbanemarkedene for konkurranse, først i godstrafikken, så i persontrafikken. Øke sikkerheten i jernbanetrafikken. Forbedre kvaliteten av jernbanetjenestene vesentlig og styrke brukernes rettigheter. Støtte byggingen av ny infrastruktur, spesielt av de såkalte "Rail Freight Freeways". Forbedre samordningen av de nasjonale jernbaner for å oppnå full interoperabilitet.
Få kontroll med veksten i flytrafikken.
Bruke etableringen av "The Single Sky" (det sentralt ledete europeiske luftrom) til å styre utviklingen av trafikken og forbedre sikkerheten. Innføring av avgift på flydrivstoff fra 2004 i samarbeid med ICAO. Utnytte kapasiteten bedre på flypassene, legge om flyplassavgiftene, og revidere ordningene med allokering av slots (start- og landingstider).
Tilpasning av transporttilbudet i kysttrafikken og på de indre vannveier.
Utvikle den infrastruktur som trengs for å bygge opp "motorveier på sjøen". Forenkle regelverket for trafikken på de indre vannveier. Iverksette økte sikkerhetstiltak i sjøtransporten, herunder mot terrorisme. Oppmuntre til "tilbakeflagging" av fartøyer som i dag er registrert i skipsregistre utenfor EU.
Sammenbinding av transportmidlene, dvs. intermodal godstrafikk.
Igangsettelse at et nytt og mer omfattende støtteprogram for intermodal transport, kalt "Marco Polo" til erstatning for det nåværende PACT program. Utvikling av nye rutiner og teknikk for effektiv sammenkjeding av transportleddene.
Eliminering av flaskehalser i transportsystemet. De transeuropeiske nettverk.
Revidere retningslinjene for de trans-europeiske nettverk (TEN), slik at man oppnår å fjerne flaskehalser og få gjennomgående transportkorridorer for jernbanetrafikken, samt utvikle et integrert nettverk for høyhastighetstog. Trafikkstyringsopplegg for viktige veier.
De allerede vedtatte TEN-prosjekter videreføres. I tillegg tas det opp noen nye prosjekter, herunder bro/tunnelforbindelsen over Fehmarn Belt mellom Danmark og Tyskland.
Øke maksimumsgrensen for EU-støtte til TEN-prosjekter fra 10 til 20%, samt gi adgang til at avgiftsinntekter fra ett transportmiddel kan brukes til investeringer i et annet transportmiddel, spesielt jernbane.
Skjerpe og harmonisere standardene for sikkerhet i vei- og jernbanetunneler.
I 2004 skal det foretas en omfattende revisjon av TEN for å integrere transportnettverkene i de nye medlemslandene med nettverkene i de nåværende EU-land.
Brukerne i sentrum for transportpolitikken. Øke sikkerheten på veiene slik at antall dødsulykker kan halveres innen 2010. Utvikle bedre holdninger til promillekjøring og fartsovertredelser, herunder intensivere kontrollen av den internasjonale yrkestrafikken på disse felter. Forbedre den aktive og passive sikkerhet i biler og busser.
I 2002 skal det fremlegges et forslag til felles beregningsmetoder for kjøreveisavgifter, herunder et opplegg for det som kalles veiprising. I avgiftsgrunnlaget skal inngå både de interne kostander til anlegg og drift av infrastrukturen, samt de eksterne kostnader knyttet til negative samfunnseffekter som forurensing, trafikkopphopning, ulykker og støy. Adgang til kryssfinansiering mellom transportmidlene.
Fra 2003 forutsettes avgiftene på drivstoff for yrkestrafikk å harmoniseres mellom EU-landene for å sikre like konkurransevilkår. I dag varierer avgiftene på diesel fra to til vel seks kroner landene i mellom. Harmoniseringen skal ikke gjelde bensin slik det har vært nevnt i norske aviser.
Vi nevner at selv om skatter og avgifter ikke går inn under EØS-avtalen er vi i praksis nødt til å følge EUs avgiftsopplegg for yrkestrafikken for å opprettholde like konkurransevilkår.
Passasjerenes rettigheter overfor transportselskapene skal forbedres. Spesielt gjelder dette flytrafikken, der rettighetene i forhold til overbooking, kanselleringer og forsinkelser er for dårlige.
Prinsippene for befolkningens rett til et adekvat servicenivå i transportsystemet skal klarlegges i forhold til de allerede vedtatte prinsipper for "services of general interest" i EU.
Påvirke effektene av globaliseringen av transporten. Bistå de nye medlemsland med å oppgradere sine nettverk for å sikre en jernbaneandel på minst 35% av transportvolumet. Mobilisere privat kapital og støtte av EU-kapital til utbygging av infrastrukturen. Bygge opp en transportforvaltning i de mye medlemsland som sikrer at de kan mestre overgangen til EUs transportpolitikk og regelverk.
Oppnå fullt medlemskap for EU i de internasjonale transportorganer, først og fremst IMO og ICAO.
Fullføre utbyggingen av EUs satelittnavigasjonssystem Galileo innen 2008
Ufullstendig og urealistisk
Skal man oppsummere hvitbokens innhold er det vanskelig å fri seg fra følelsen av at den er noe ufullstendig, og kanskje noe urealistisk i sine ambisjoner om endring i transportenes sammensetning. Den går ikke inn på hvorledes man skal kunne endre produksjons- og distribusjonsmønstrene for å få til en langsommere økning av godstransportvolumet. En stor svakhet er også den absolutte taushet om personbiltrafikkens problemer og om hvorledes man skal oppnå målene om bl.a. bedre miljø uten å få en viss kontroll med den.
Hvitboken skal nå gjennom en lengre prosess i EUs politiske organer. Allerede nå har det kommet både støtteerklæringer og avskyresolusjoner, og vi gjetter på det blir omfattende diskusjoner på mange plan innen vedtak blir fattet.
Vi skal komme tilbake til hvitbokens elementer etter hvert som den politiske prosess gir klarere signaler om hva som blir den faktiske politikk. I mellomtiden anbefaler vi dem som er spesielt interessert å lese hvitboken. Den har EU-kode COM(2001)370. Den kan kjøpes eller lastes ned fra Internett-adresse http://europa.eu.int.
Hvitbokens hovedsiktepunkt er å få til en utvikling av transportsystemet som er bærekraftig i forhold til ressurser og miljø. For å oppnå dette skal man bryte den parallelle utvikling av økonomisk vekst og vekst i transportvolumet. Det innebærer omlegging av produksjons- og distribusjonsstrukturen. Dertil skal godstrafikken føres over fra vei til jernbane og vannveier.
Økningen i flytrafikken skal bringes under kontroll, men om den store synder når det gjelder milljø og overbelastning av transportsystemet, personbilen, sies det ingen ting.
I SAMFERDSEL nr. 6 for i år redegjorde vi for innholdet i et memorandum som Kommisjonen hadde utarbeidet om hovedlinjene i den fremtidige transportpolitikken, målsettinger, den faktiske utvikling hittil, fremtidens rammevilkår, etc. Vi skal ikke her gjenta disse hovedlinjene, men heller se på hvitbokens "Aksjonsprogram". Det er en lang liste over tiltak som forutsettes tatt opp i planperioden. Nedenfor refereres de viktigste, herunder de som kan tenkes å ha betydning for Norge og norsk transport.
Endring av de enkelte transportmidlers markedsandeler.
Fremme effektiv anvendelse og kontroll av de eksisterende reguleringer av veitransporten. Gi transportfirmaene utvidet ansvar for overtredelser begått av sjåfører. Øke kontrollen av at kjøre- og hviletidene overholdes. Høyne kompetansenivået og bedre arbeidsforholdene for personalet.
Gradvis åpning av jernbanemarkedene for konkurranse, først i godstrafikken, så i persontrafikken. Øke sikkerheten i jernbanetrafikken. Forbedre kvaliteten av jernbanetjenestene vesentlig og styrke brukernes rettigheter. Støtte byggingen av ny infrastruktur, spesielt av de såkalte "Rail Freight Freeways". Forbedre samordningen av de nasjonale jernbaner for å oppnå full interoperabilitet.
Bruke etableringen av "The Single Sky" (det sentralt ledete europeiske luftrom) til å styre utviklingen av trafikken og forbedre sikkerheten. Innføring av avgift på flydrivstoff fra 2004 i samarbeid med ICAO. Utnytte kapasiteten bedre på flypassene, legge om flyplassavgiftene, og revidere ordningene med allokering av slots (start- og landingstider).
Utvikle den infrastruktur som trengs for å bygge opp "motorveier på sjøen". Forenkle regelverket for trafikken på de indre vannveier. Iverksette økte sikkerhetstiltak i sjøtransporten, herunder mot terrorisme. Oppmuntre til "tilbakeflagging" av fartøyer som i dag er registrert i skipsregistre utenfor EU.
Igangsettelse at et nytt og mer omfattende støtteprogram for intermodal transport, kalt "Marco Polo" til erstatning for det nåværende PACT program. Utvikling av nye rutiner og teknikk for effektiv sammenkjeding av transportleddene.
Eliminering av flaskehalser i transportsystemet.
Revidere retningslinjene for de trans-europeiske nettverk (TEN), slik at man oppnår å fjerne flaskehalser og få gjennomgående transportkorridorer for jernbanetrafikken, samt utvikle et integrert nettverk for høyhastighetstog. Trafikkstyringsopplegg for viktige veier.
De allerede vedtatte TEN-prosjekter videreføres. I tillegg tas det opp noen nye prosjekter, herunder bro/tunnelforbindelsen over Fehmarn Belt mellom Danmark og Tyskland.
Øke maksimumsgrensen for EU-støtte til TEN-prosjekter fra 10 til 20%, samt gi adgang til at avgiftsinntekter fra ett transportmiddel kan brukes til investeringer i et annet transportmiddel, spesielt jernbane.
Skjerpe og harmonisere standardene for sikkerhet i vei- og jernbanetunneler.
I 2004 skal det foretas en omfattende revisjon av TEN for å integrere transportnettverkene i de nye medlemslandene med nettverkene i de nåværende EU-land.
Brukerne i sentrum for transportpolitikken.
Påvirke effektene av globaliseringen av transporten.
Ufullstendig og urealistisk
Skal man oppsummere hvitbokens innhold er det vanskelig å fri seg fra følelsen av at den er noe ufullstendig, og kanskje noe urealistisk i sine ambisjoner om endring i transportenes sammensetning. Den går ikke inn på hvorledes man skal kunne endre produksjons- og distribusjonsmønstrene for å få til en langsommere økning av godstransportvolumet. En stor svakhet er også den absolutte taushet om personbiltrafikkens problemer og om hvorledes man skal oppnå målene om bl.a. bedre miljø uten å få en viss kontroll med den.
Hvitboken skal nå gjennom en lengre prosess i EUs politiske organer. Allerede nå har det kommet både støtteerklæringer og avskyresolusjoner, og vi gjetter på det blir omfattende diskusjoner på mange plan innen vedtak blir fattet.
Vi skal komme tilbake til hvitbokens elementer etter hvert som den politiske prosess gir klarere signaler om hva som blir den faktiske politikk. I mellomtiden anbefaler vi dem som er spesielt interessert å lese hvitboken. Den har EU-kode COM(2001)370. Den kan kjøpes eller lastes ned fra Internett-adresse http://europa.eu.int.
Magasin for formidling av forskning fra TØI
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen