Gjøvikbanen fram i rampelyset

Av Harald Aas

I september arrangerte Oppland fylkeskommune og kommunene langs Gjøvikbanen et seminar med vel 100 deltakere hvor man diskuterte mulighetene som åpner seg når persontrafikken på banen blir konkurranseutsatt.  Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket og representanter fra ulike potensielle operatører var til stede, foruten representanter fra fylkeskommunen, kommunene og andre interesserte.

– Mens Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket tidligere var vanskelige å få i tale om Gjøvikbanen, føler vi nå at det er en god dialog. Gjennom Oppland fylkeskommune har kommunene kunnet følge, og i noen grad også fått anledning til å påvirke, konkurranseprosessen, sa ordfører i Nittedal Tom Christophersen ved  åpningen av konferansen.

Infrastruktur

Det var imidlertid bred enighet fra både ordførerhold og blant potensielle operatører om at konkurranseutsetting alene ikke løser Gjøvikbanens problemer.

– Det nytter ikke med nye tog dersom ikke infrastrukturen bedres, påpekte fylkesordfører i Oppland Audun Tron. Han mente det nå er svært viktig at Jernbaneverket foretar et løft når det gjelder å ordne opp i forsømt vedlikehold og manglende oppgraderinger. Nye krysningsspor må til for å kunne øke  kapasiteten og bedre regulariteten, og antall planoverganger må reduseres. - Det er infrastrukturen som er begrensningen, sa han, og pekte også på det paradokset at NSB fortsatt eier stasjonene langs Gjøvikbanen til tross for at det snart kan være en annen operatør som har ansvaret for trafikken. Dette må staten rydde opp i snarest, sa Tron.

Han var ikke alene om å skyte fra hoften. Ordfører Rigmor Aasrud fra Gran påpekte at toget fra Oslo til Gjøvik bruker 20 minutter lengre tid i dag enn for 10 år siden. Det bruker like lang tid som strekningen Oslo – Lillehammer, til tross for at den strekningen er fem mil lengre. – Halvparten av innbyggerne i Gran dagpendler til Oslo, og halvparten av disse bruker tog, sa hun og understrekte betydningen av et godt togtilbud for innbyggerne i kommunen. Hun mente også det er sterkt bekymringsfullt når myndighetene ikke en gang klarer å legge den nye Storo T-bane stasjon opp til Grefsen jernbanestasjon slik at disse to kan fungere som et knutepunkt med enkel overgang for de reisende. 

Tok signalet

- Dette lover jeg at vi skal se på, repliserte jernbanedirektør Steinar Killi da han fikk ordet. Løsningen kan bli å forlenge sporene på stasjonsområdet på Grefsen 300 meter nordover slik at togene kan  stoppe nærmere den nye T-bane stasjonen. Han lovte også at Jernbaneverket nå vil foreta en grundig analyse av hvilke infrastrukturtiltak som gir best effekt.  Han gikk også langt i å love økt opprusting av infrastrukturen, og mente tiltak på Gjøvikbanen er langt mer aktuelle nå etter Stortingets vedtak om økte bevilgninger til jernbanen i Nasjonal transportplan. Forlengelser av flere kryssingsspor, bedre strømforsyning  på den nordre delen av banen, sanering av planoverganger og stasjonsutvikling var på jernbanedirektørens liste over aktuelle tiltak. 

Han mente det innen  2008 er realistisk å gjennomføre utbedringer slik at det blir  plass til ett regiontog  annenhver time mellom Gjøvik og Oslo S med reisetiden ca 1:40, et lokaltog mellom Jaren og Oslo S hver time med reisetid ca 1:10,  og i tillegg plass til  enten ett godstog eller ett persontog annenhver time  mellom Roa og Oslo. Killi lovet også at Jernbaneverket skulle samarbeide tett med fylkeskommunen og kommunene om oppfølgingen av Gjøvikbanen.  

Anbudspapirene er sendt ut

Det er 7 aktører som nå har prekvalifisert seg til å legge inn anbud på driften av togtrafikken på Gjøvikbanen. De prekvalifiserte selskapene er Arriva Tog Norge AS, Connex Tog AS, DSB Gjøvikbanen AS, Keolis Gjøviksbanen AS, NSB AS, NSB Anbud AS og Ofotbanen AS. Mange selskaper er utvilsomt ute etter å posisjonere seg i forhold til senere utlysninger der blant annet Sørlandsbanen og Bergensbanen skal konkurranseutsettes. De vet også at den operatøren som får kontrakten vil bli fulgt med argusøyne. Dette kan utvilsomt bidra til at kvaliteten på tjenestene heves.

Underdirektør Fredrik Birkheim Arnesen i Samferdselsdepartementet opplyste at anbudspapirene som nå er sendt ut har detaljspesifiserte rutetabeller for det første året som operatøren må følge. Utover i perioden gis det noe større frihetsgrader, men hvis operatøren  ønsker å endre rutetilbudet må både Samferdselsdepartementet og  fylkeskommunen konsulteres.

Driftsstart juni 2006

Fristen for å legge inn tilbud på driften er satt til 24. januar 2005. Departementet tar sikte på å inngå avtale med en tilbyder i løpet av våren  2005, slik at selskapet har  om lag ett år  på å forberede seg til driftsstart som er i juni 2006. Kontraktsperioden er 10 år.

Målet med prosessen er å effektivisere driften på Gjøvikbanen og få flere til å reise med toget. Konkurransen skal samlet sett gi de reisende et kvalitativt minst like godt tilbud som i dag.

Kontrakten med operatøren vil utformes slik at operatøren beholder billettinntektene i tillegg til et årlig tilskudd for å utføre det avtalte transporttilbudet. For å anspore ytterligere til å få flere til å reise med toget, vil operatøren også få et passasjeravhengig tilskudd.

Trafikkutøveren vil få frihet til å fastsette takstene selv, men vil være bundet av fastsatte rammer som knytter seg til utviklingen i konsumprisindeksen. En annen begrensning er at operatøren må inngå et forpliktende takst- og billettsamarbeid med Stor-Oslo Lokaltrafikk AS og AS Oslo Sporveier.

Ansattes rettigheter

Videre er det bestemt at  arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse skal gjelde. Dette betyr at de medarbeidere som har sin hovedtilknytning til Gjøvikbanen vil ha rett til jobb i det selskap som vinner konkurransen og til å få sine individuelle lønns- og arbeidsvilkår overført i samsvar med reglene i arbeidsmiljøloven. Det gjøres også oppmerksom på at trafikkutøveren må være forberedt på at det kan bli innført lovpålagt tjenestepensjonsordning for de ansatte.

For å senke etableringsterskelen, har Samferdselsdepartementet og NSB AS utarbeidet avtaler som innebærer at en ny operatør kan leie rullende materiell, verkstedfasiliteter og salgs- og distribusjonsløsninger av NSB. Trafikkutøveren kan selv velge om man vil benytte seg av leiemulighetene eller anvende andre produksjonsfaktorer som blir framskaffet på egen hånd, heter det en redegjørelse fra Samferdselsdepartementet.