Du er her

Miljø, tid og penger kan spares:

Et mulig marked for samkjøring

  • En enkel løsning på problemet med for mange biler, er å få flere personer til å kjøre sammen. I en nettsurvey blant ansatte i Lysaker/Fornebu-området stiller omtrent halvparten av respondentene seg positiv til en samkjøringstjeneste.
  • Omtrent én av fire er nøytral, mens en annen firedel er skeptisk eller negativ. Miljø, pris og kortere reisetid oppgis å være de viktigste grunnene til å stille seg positiv. Mindre fleksibilitet er den viktigste grunnen for å være negativ.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

 
Illustrasjonsfoto: F. Dahl
Artikkelforfatterne er hhv. forsker og forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

AV PETTER CHRISTIANSEN OG VIBEKE NENSETH.

Samkjøring i jobbsammenheng vil som regel bety avtalt felles skyss med privatbil sammen med kolleger, naboer eller andre som enten arbeider i nærheten av samme arbeidsplass eller som bor i samme område.

Teknologiske nyvinninger, spesielt knyttet til smarttelefoner, åpner for en rekke nye muligheter når det gjelder samkjøring. Tjenesten sammenkobler tidspunkt, sted og brukere, og kommer med forslag til aktuelle samkjørere. Det er et særlig potensial for samkjøring på arbeidsreiser, siden de er utpreget rutinemessige og har lavt belegg (Vågane 2009).

I Norge er organisert samkjøring et relativt nytt prosjekt som ennå er i startfasen. Det er flere prosjekter som forsøker å starte opp en slik tjeneste, i ulike deler av landet (jf. www.hentmeg.no). I lys av dette, er det av interesse å kartlegge om samkjøring er en ordning som kan bidra til å endre transportmiddelfordelingen til arbeid. Formålet med undersøkelsen har blant annet vært å kartlegge interessen for og holdningene yrkesaktive har til nye koblingstjenester for samkjøring.

TØI har, på oppdrag for Mobility Services AS, gjennomført en nettsurvey blant formodentlig høykompetente ansatte i bedrifter i Fornebu/Lysaker-området. Rekrutteringen ble gjennomført ved at Mobility Services AS vervet bedrifter til å delta og at bedriftene selv videresendte lenken til nettsurveyen til sine ansatte. Vi fikk 720 svar, fra åtte bedrifter, men kan selvfølgelig ikke generalisere resultatene utover dette utvalget.

God idé, synes én av to …
Undersøkelsen viser at omtrent halvparten av utvalget er positiv til eller interessert i en slik tjeneste. Nesten én av fire stiller seg nøytral, mens den siste firedelen enten er skeptisk eller meget negativ til samkjøring. Fordelingen illustrerer at en relativt stor del er interessert eller positiv. Således kan det indikere at det kan være et marked for å tilby samkjøring til jobb. Likevel sier ikke dette noe om respondentene er villige til å delta i en slik tjeneste.

Vi var også interessert i å få informasjon om hvorfor respondentene var interesserte i eller positive til samkjøring. Den viktigste forklaringen er at denne transportformen er mer miljøvennlig. Kostnadsreduksjon og kortere reisetid er også ansett som viktige årsaker til at de er interesserte i tjenesten eller positive til den. Det er minst oppslutning om begrunnelser som går på at det er sosialt å ha en medpassasjer.

På samme måte var vi interessert i å få informasjon om hvorfor respondentene var skeptiske eller meget negative til samkjøring. Det var mulig å oppgi flere svar. Svarfordelingen synliggjør hvilke hovedutfordringer som er knyttet til en slik tjeneste, og gir informasjon om hva en samkjøringstjeneste bør prioritere for å øke andelen som er positive. Ikke overraskende er mindre fleksibilitet den klart viktigste årsaken til at respondentene er skeptiske. Samkjøring oppfattes å bidra til å redusere den fleksibiliteten som er knyttet til å benytte bil. Dette kan ha sammenheng med at mange vanligvis har andre gjøremål i forbindelse med arbeidsreisen. Samkjøring kan derfor bli sett på som en transportform som reduserer fortrinnene ved å benytte bil. Å forholde seg til en medpassasjer, blir også ansett som negativt, mens det er liten frykt for at samkjøring vil bidra til å gjøre reisen mer utrygg.

Det var også mulig å avgi åpne svar, og det var stor variasjon i innstilling til samkjøring. Som én sier: «Jeg kjører allerede i overfylte busser som hindres av privatbiler som propper igjen veiene». Vedkommende er i det hele tatt skeptisk og gir uttrykk for sitt syn om å se «denne undersøkelsen som nok et forsøk på å bagatellisere kollektivtrafikken. Vi trenger ikke mer reklame for bruk av privatbil med slike samkjøringstiltak». På den andre siden er andre klart entusiastiske og sier «Flott hvis man kan samkjøre» og «Samkjøring ville kombinert det beste fra begge verdener med bruk av kollektivfelt for hastighet og å kunne slippe rådyre parkeringsutgifter.» Svarene viser at også samkjøring først og fremst er et alternativ til dårlig kollektivtilbud.

… men bare én av tre vil delta
En nødvendig forutsetning for det konkrete samkjøringsprosjektet vi har undersøkt grunnlaget for, er at ansatte i Fornebu/Lysakerområdet ønsker å delta. Vi har derfor spurt om arbeidstakerne i de aktuelle bedriftene kunne tenke seg å delta i et slikt tilbud. Hvis de ønsker å delta, har vi deretter stilt spørsmål om de vil være bilfører eller bilpassasjer. Figur 1 viser fordelingen for de ulike kategoriene. 

 

Figur 1. Valg om samkjøringstjeneste og eventuelt som bilfører eller bilpassasjer.

 

Omtrent én av tre kunne tenke seg å bli med på en slik tjeneste, mens 23 % ikke vil delta i et samkjøringsprosjekt. En stor andel (44 %) vet ikke om de vil delta. Det er ikke overraskende med tanke på at denne formen for samkjøring er et relativt nytt konsept som få har kunnskap om. Dermed kan det også være vanskelig å ta stilling til om en ønsker å delta.

På spørsmål om en ville foretrekke å være bilfører eller bilpassasjer, oppgir 62 % at de ønsker å være bilpassasjer, mens 38 % ønsker å være bilfører.

Det er et mål å øke miljøvennlige reisemåter som gange, sykkel og kollektivreiser for å redusere antall biler i byer. Tanken er at samkjøring kan øke antallet passasjerer i hver bil (bilbelegget) og slik redusere antallet biler på veien. Som én skriver: «Om ikke alle kjører alene, blir det færre biler på veien og mindre kø.» I så måte vil samkjøring være miljøvennlig med tanke både på klima og lokal luftforurensing. Et slikt resonnement avhenger av at det blir færre bilførere. Derfor må samkjøringstjenesten klare å få bilførere til å bli bilpassasjerer. Miljøargumentet blir redusert hvis en overfører kollektivreisende.

Fordelingen nedenfor viser at det er de som i dag reiser kollektivt, som i størst grad ønsker å delta på et samkjøringsprosjekt. Det kan ha sammenheng med utilfredshet med kollektivtilbudet i området. Andelen som er interessert i en samkjøringstjeneste, er noe lavere for dem som oppgir at de vanligvis selv kjører bil til arbeid. Det er likevel nødvendig å påpeke at den største andelen ikke vet om de vil delta eller ikke i en samkjøringstjeneste. Potensialet kan derfor være større når en får kunnskap og erfaring med tjenesten. 

Tabell 2. Transportmiddelvalg til arbeid og transportmiddelvalg i en samkjøringstjeneste.

Tabell 2 viser at det blant arbeidstakere som i dag benytter bil til arbeid, er seks av ti som vil være bilførere innenfor rammen av et samkjøringsopplegg, mens fire av ti vil skifte fra bilfører til passasjer. Blant kollektivreisende i dag oppgir én av fem at de vil bli bilførere, mens fire av fem vil skifte ut buss- og togsetet med et passasjersete i en privatbil.

Konklusjon
Omtrent halvparten av arbeidstakerne i Fornebu-/Lysakerområdet som har blitt forespurt om sin interesse for et for de fleste temmelig ukjent transportalternativ, møter dette alternativet positivt. Det er flere som takker ja enn nei til å delta i en slik ordning, men en stor del av de spurte har ennå ikke gjort seg opp noen mening. Blant de som har tatt standpunkt, er det en større andel blant de som i dag reiser kollektivt enn blant bilførerne som takker ja. De kollektivt reisende vil gjerne bli passasjerer i bil. Blant dagens bilførere er det to av fem som gjerne kunne tenke seg å bli med i opplegget som passasjer. Samkjøring er særlig aktuelt ved dårlig kollektivtilbud.

Kilder
Vågane, Liva (2009) Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge. TØI-rapport 1050/2009.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS