Du er her

  • Hjem
  • /
    2010
  • /
    Nr 9
  • /
    Midtstilt felt positiv effekt for syklister

Midtstilt felt positiv effekt for syklister

Midtstilt sykkelfelt – som er et oppmerket sykkelfelt i kryss, til venstre for bilenes høyresvingsfelt – forbedrer trolig syklistenes sikkerhet, trygghetsfølelse og fremkommelighet. TØI anbefaler derfor at tiltaket inkluderes i sykkelhåndboken og at tiltaket brukes mer i bykryss enn i dag.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Foto: M. W. J. Sørensen
Michael W.J. Sørensen er forsker II  ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

AV MICHAEL W.J. SØRENSEN

Utfordringen kompliseres av at mange krysstiltak for sykler anlegges for å forbedre enten syklistenes sikkerhet, trygghetsfølelse eller fremkommelighet, og av at tiltakene sjelden har positiv virkning for alle tre parametre samtidig. Tilbaketrukket stopplinje for biler, sykkelboks og farget sykkelfelt ser imidlertid ut til å ha positiv eller minimum ikke negativ effekt for alle tre parametre (Sørensen 2009, 2010a).

Som en del av Statens vegvesens etatsprosjekt «Miljøvennlig bytransport» har TØI (Sørensen 2010b) undersøkt om også midtstilt sykkelfelt kan medvirke til å gi en samlet forbedring av forholdene for syklister. Studien omfatter betydningen for både syklistenes sikkerhet, trygghetsfølelse, fremkommelighet, atferd, tilfredshet og holdninger. En studie som omfatter alle disse punkter er aldri tidligere gjennomført i hverken Norge eller andre land.

Studien er foretatt fra oktober 2008 til oktober 2010 og omfatter seks kryss i Oslo:

  1. Monolitveien–Ullernchausseen
  2. Kierschowsgate–Kirkeveien
  3. Akersgata–Keysers gate
  4. General Ruges vei–Eterveien
  5. Middelthunsgate–Kirkeveien
  6. Bogstadveien–Kirkeveien

I kryssene 1–4 er midtstilt sykkelfelt oppmerket før prosjektperioden, i kryss 5 er oppmerkingen foretatt i prosjektperioden og i kryss 6 er sykkelfeltet ennå ikke oppmerket.
Studien består av fire deler:

  1. Gjennomgang av sykkelhåndbøker og effektstudier fra åtte land
  2. Ulykkesanalyse av ulykker fra 2000–2009
  3. Observasjonsstudie og konfliktstudier av 2352 syklister
  4. Spørreundersøkelse blant 388 syklister.

Riktig bruk av feltet
Observasjon av atferd viser at de fleste syklister plasserer seg riktig i det midtstilte sykkelfeltet. 17 % av de syklister som skal rett frem sykler imidlertid ikke i det midtstilte sykkelfeltet. I kryss uten midtstilt sykkelfelt er andelen 24 %. Blant de syklister som skal til høyre i krysset er det 7 % som har feil atferd og sykler i det midtstilte sykkelfelt.

Syklistenes feil atferd er avgjørende faktor ved mange observert konflikter. Det ser imidlertid ut til at feil atferd får mindre omfang etter hvert som syklistene venner seg til oppmerkingen.

59 % av dem som sykler på fortauet i kryss uten midtstilt sykkelfelt sier at de vil sykle midt på vegen hvis midtstilt sykkelfelt oppmerkes.

Det ser ut til at tiltaket forbedrer syklistenes fremkommelighet. For det første gir det bedre mulighet for syklistene til å kjøre forbi en eventuell bilkø før krysset. For det andre medfører mer sykling i vegen i stedet for på fortauet bedre fremkommelighet, da de i vegen ikke skal sykle i gangfart og på fotgjengernes premisser. Dette gir også bedre trafikksikkerhet.

Forbedret trafikksikkerhet
Midtstilt sykkelfelt anbefales og brukes som et sikkerhetstiltak i Danmark, Nederland, England, USA, Canada, Australia og New Zealand til å erstatte de farlige konfliktene mellom høyresvingende motorkjøretøyer og sykler som skal rett frem, med mindre farlige kryssingssituasjoner før krysset.

Selv om tiltaket anbefales i mange land, er det bare funnet én studie, en dansk sådan, som direkte har undersøkt sikkerhetseffekten. Denne studien har ingen entydige konklusjoner, men det ser ikke ut til at tiltaket gir flere sykkelulykker. Fem andre studier har indirekte undersøkt effekten og finner at tiltaket sannsynligvis har en positiv sikkerhetseffekt.

Det er for få sykkelulykker i ulykkesanalysen for de seks kryssene i Oslo til at det er mulig å estimere den sikkerhetsmessige effekten, men det ser ikke ut til at tiltaket gir flere ulykker.

Det er også foretatt konfliktstudier i kryssene. Det er flere konflikter i kryss med enn i kryss uten midtstilt sykkelfelt, men det skyldes en rekke andre trafikksikkerhetsproblemer i kryssene med midtstilt sykkelfelt. I kryss 5 har det etter oppmerking av midtstilt sykkelfelt funnet sted en ikke signifikant reduksjon i antall konflikter.

Det er således vanskelig å vurdere den sikkerhetsmessige effekten, men det ser som minimum ikke ut til at tiltaket forringer syklistenes sikkerhet.

Forbedret trygghet og tilfredshet
I de gjennomgåtte håndbøker og studier beskrives det at midtstilt sykkelfelt gir økt utrygghetsfølelse. Det er både kryssingssituasjonen før krysset og det å ha biler på begge sider som føles utrygt. Tilvenning og tydelig oppmerking minimerer denne utrygghetsfølelsen.

Spørreundersøkelsen i Oslo gir et annet resultat. Syklistene er her signifikant mer trygge og tilfredse i kryss med midtstilt sykkelfelt enn de generelt er som syklister i byen. Det er dog rundt en tredel som føler seg utrygge og utilfredse i kryssene med midtstilt sykkelfelt. Det forklares, som i litteraturen, med utrygg kryssing før krysset og biler på begge sider.

Før- og etteranalyse i kryss 5 viser at syklistene blir signifikant mer trygge og tilfredse etter at midtstilt sykkelfelt er oppmerket.

To tredeler av syklistene mener midtstilt sykkelfelt forbedrer forholdene for syklister og at det derfor er et godt sykkeltiltak som med fordel kan benyttes i flere kryss.

Forskjellen mellom funn i litteraturstudien og spørreundersøkelsen kan eventuelt forklares med ulike «førsituasjoner». Hvis førsituasjonen er at syklistene sykler i høyre vegside, kan det føles mer utrygt å skulle sykle midt i vegen, men hvis syklistene på forhånd sykler midt i vegen, vil det bli mer trygt med et midtstilt sykkelfelt.

Hvor og hvordan
Midtstilt sykkelfelt er et tiltak som primært kan brukes i byer i signalregulert X-kryss og T-kryss, der det er sykkelfelt eller sykkelveg. Det er et krav at det er et høyresvingsfelt for biler og at krysset er så stort at det er plass til et separat sykkelfelt. Tiltaket er velegnet i store og kompliserte kryss, og i kryss med mange syklister som skal rett frem og mange høyresvingende biler.

For å oppnå optimal positiv effekt er det avgjørende at tiltaket brukes i flere kryss, så både syklister og bilister venner seg til og lærer å bruke tiltaket riktig. TØI vurderer at det i Oslo i øyeblikket er for få kryss med midtstilt sykkelfelt til at tiltakets positive effekt utnyttes fult ut.

Inspirert av utenlandske anbefalinger, anbefales det at midtstilt sykkelfelt er minst 1,5 m bredt og oppmerket med fullt opptrukne linjer, gjerne supplert med sykkelsymbol, piler og farget belegg for å gjøre feltet så tydelig som mulig. Strekningen før krysset hvor bilene skal krysse sykkelfeltet for å komme inn i høyresvingsfeltet, bør være 15–60 m langt og avsluttes minst 15 m før krysset. Det skal som minimum oppmerkes med stiplet skillelinje og gjerne med symboler, piler og farge. Sykkelfeltet kan med fordel oppmerkes gjennom selve krysset.

Supplerende studier
På grunn av en rekke ytre omstendigheter, som forvaltningsreformen, var det ikke mulig å gjennomføre studien som planlagt, og resultatene er derfor mindre veldokumenterte enn ønsket. Det er derfor anbefalingsverdig med før- og etterstudier i flere kryss. Dette vil forbedre dokumentasjonen på at tiltaket har positiv effekt, gjøre det mulig å undersøke kort- og langtidseffekten, kvantifisere størrelse av effektene for syklister og i større grad gjøre det mulig å undersøke om tiltaket fungerer bedre i noen situasjoner enn andre. Det vil også være ønskelig å undersøke hvilken effekt tiltaket har for bilistenes atferd.

Samlet satsning
I tillegg til midtstilt sykkelfelt, finnes det som beskrevet også andre gode oppmerkingstiltak. Felles for disse er at de på nåværende tidspunkt benyttes i begrenset omfang.

Disse tiltakene bør brukes i mye større omfang. Det kan være som selvstendige tiltak, men ennå bedre som samlede «pakker» bestående av flere tiltak. Kombinasjonen av flere gode tiltak vil trolig gi en ekstra god effekt. Det kan eksempelvis være et farget midtstilt sykkelfelt som avsluttes med en sykkelboks. Løpende vedlikehold av oppmerkingen er særdeles viktig for at tiltakene skal oppnå sin optimale effekt.

«Pakken» av gode løsninger og godt vedlikehold vil gjøre det mer attraktivt å sykle. Det kan medvirke til at flere begynner å sykle. Flere syklister vil i seg selv forbedre syklistenes sikkerhet så vel som deres trygghet. Dette kan forklares med at bilistene blir mer oppmerksomme på syklistene jo flere syklister det er, og at bilistene i mange tilfeller også senker farten. Dette vil medføre at ennå flere begynner å sykle, og den gode sirkel er dermed satt i gang.

Referanser
Sørensen, M. (2009). Kryssløsninger i by – Internasjonale anbefalinger for å sikre miljøvennlig bytransport, TØI rapport 1004.
Sørensen, M. (2010a). Oppmerkingstiltak for sykler i bykryss – Internasjonale erfaringer og effektstudier, TØI rapport 1068.
Sørensen, M. (2010b). Midtstilt sykkelfelt i Oslo – Effekt på syklisters sikkerhet, trygghet og atferd, TØI rapport 1095.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS