De første generasjonene selvkjørende biler vil fortsatt kreve aktive sjåfører for store deler av kjøreturen og i liten grad føre til store samfunnsendringer. Eierne av disse bilene kan likevel forvente seg en litt enklere hverdag.

En selvkjørende bil er et kjøretøy med et autopilotsystem og kan, uten menneskelig medvirkning, kjøre fra et sted til et annet. I prinsippet skal mennesket kun indikere endedestinasjonen, hvorpå den selvkjørende bilen navigerer og sanser omgivelsene gjennom hele transporten. Dette vil tilsvare nivå 4 av automatisering (se faktaboks).

I nær fremtid …

I perioden 2015–2017 forventer flere aktører (bl.a. Tesla, Toyota, Volvo og Audi) å kunne lansere biler som kan håndtere deler av normale kjøreturer uten sjåførens medvirkning. Fokuseringen er på områdene motorveikjøring, pendlertrafikk og køkjøring.

I perioden 2017–2020 forventer bl.a. Google og Tesla å kunne lansere sine første nivå 4-selvkjørende biler.

Etter 2020 vil ventelig et bredt spekter av bilprodusenter ha biler på markedet som kan håndtere hele eller store deler av normale kjøreturer.

Volvo kan vise til prosjektet «Drive Me – Self-driving cars for sustainable mobility» i Göteborg. Innen slutten av 2017 vil de lease 100 selvkjørende biler til kunder i Göteborg-området.

Gevinster i vente

– Det er mange potensielle gevinster med selvkjørende biler, fastslår Marcus Rothoff, prosjektleder for «Drive Me». Han trekker fram tre hovedgevinster knyttet til bilen i seg selv, nemlig sikkerhet, miljø og frigjort tid.

Selvkjørende biler bidrar til økt sikkerhet, siden de fleste bilulykker skyldes menneskelig svikt. Sikkerhetsgevinstene kommer først og fremst ved at bilen alltid vil være konsentrert på seg selv og omgivelsene.

Dette vil i sin tur føre til miljøgevinster ved at ressursbruken optimaliseres. F.eks. vil bilen kunne beregne når det er mest effektivt å slippe opp gassen i svinger eller på vei inn mot kryss.

Den tredje store gevinsten med selvkjørende biler er at den frigjør tid for sjåføren, som f.eks. kan brukes til arbeid.

Hvis en større del av bilparken blir selvkjørende, kan enda flere gevinster realiseres. Mange selvkjørende biler, spesielt hvis de kommuniserer med hverandre (vehicle-to-vehicle – V2V), vil påvirke trafikkflyten ved at de kan kjøre tettere, akselerere og deselerere riktig, og mer effektivt slippe andre biler til. Det kan potensielt hjelpe myndighetene til bedre å planlegge og styre trafikkutviklingen.

Selvkjørende biler kan dessuten bidra til at infrastrukturen utnyttes bedre. F.eks. kan to filer på motorveien bli til tre, noe som vil frigjøre plass for andre trafikantgrupper og redusere behovet for større infrastrukturinvesteringer.

Man kan også spare plass i sentrumsområder ved at parkering ikke trenger å skje der folk oppholder seg og ved at parkeringshusene kan være superkompakte, ettersom bilene kjører inn og ut alene.

De første kundene, og veien videre

– De 100 første selvkjørende bilene i Göteborg-området vil bli fulgt opp tett for å forstå både kundenes og samfunnets opplevelse med selvkjørende biler, forteller Rothoff. Han trekker fram at opparbeidelse av tillit fra både kunder og samfunn er essensielt for å lykkes.

– Sammen med Göteborg kommune har vi definert 50 km med motorvei rundt byen, hvor bilene kan kjøre i automatisk modus. Målgruppen er pendlere som daglig tilbringer tid i kø på disse veiene. Det er her vi tror vi kan skape mest kundeverdi, med å frigjøre tid fra den minst likte kjøretiden, og la bilen kjøre mer økonomisk og konsentrert.

– Ambisjonene videre er å tilrettelegge for selvkjørende bilkjøring i by og forsteder med lav fart. Selvkjørende biler på landeveier ligger foreløpig langt fram i tid. Som bilprodusent ønsker vi å være sikre på at bilene kan håndtere alle typer situasjoner på landeveien før de vil ta 100 prosent ansvar for kjøringen, sier Rothoff.

Han forteller at selv om de første generasjonene ikke vil kunne være selvkjørende på landeveien, vil de nyutviklede sikkerhetssystemenes som muliggjør selvkjøring i pendlerkø, bidra til sikrere landeveiskjøring.

– Sensorene vil hjelpe føreren med å ha oversikt over omgivelsene, og bilen vil også kunne bistå i bremsing og manøvrering. Man kan nesten se på det som at hjelpemidlene skal kunne danne en «luftpute» rundt bilen, sier Rothoff.

Han poengterer at effekten av selvkjørende biler på alvorlige ulykker dermed, i første omgang, vil være av preventiv art.

De selvkjørendes juridiske status

Parallelt med den tekniske utviklingen blir det utviklet juridiske rammeverk for selvkjørende biler. I USA er selvkjørende biler tillatt brukt trafikken i fire stater, og tilsvarende tillatelser er under vurdering i ti stater. På den annen side har syv stater i USA avvist lovforslag om slike tillatelser. Ingen europeiske land har kommet like langt i lovgivingen, selv om selvkjørende biler testes i flere land.

I Sverige er de overordnede juridiske prinsippene for selvkjørende biler på plass i forbindelse med «Drive Me». Det er i prinsippet lovlig å la bilen stå for kjøringen, men det må være et menneske til stede i bilen. Ansvaret for kjøringen hviler på hvorvidt det er personen eller bilen som kjører. Ved et uhell i selvkjørende modus vil ansvaret hvile på produsentene som en del av deres produktansvar. Bilen må dermed lagre kjøredata når den er i selvkjørende modus, slik at skyldspørsmålet kan avklares.

Mer detaljerte utforminger i regelverket, f.eks. krav til hvordan bilen skal informere føreren om å overta styringen, hvor lenge kjøredata kan lagres etc. vil komme som et resultat av undersøkelsene i «Drive Me» de neste årene.

– Dette er ett av flere aspekter vi sammen med myndigheter og institutter kommer til å undersøke de nærmeste årene. I tillegg til juridiske aspekter kommer vi til å undersøke kundenes opplevelse, hvordan bilene leverer på sikkerhet, miljø og frigjort tid i trafikken, samt andre trafikanters reaksjoner på selvkjørende biler, sier Rothoff.

Ingen revolusjon – med det første

Tross store teknologiske framskritt, vil de selvkjørende bilene de nærmeste 2–3 årene ikke kunne frita mennesker fullstendig fra kjøreansvaret. De vil først og fremst kunne avlaste sjåfører for deler av kjøreturen, som f.eks. køkjøring.

Først flere tiår fram i tid kan selvkjørende biler få vidtrekkende konsekvenser for den totale bilparken – og dermed på områder som arealplanlegging, infrastrukturutbygging, sjåføryrket og behovet for trafikkpoliti.

Hva vi nå kan forholde oss til er høyst nåtidige bedrifter som er store og tunge på forskning og utvikling som konkurrerer om å bli best på et nytt produkt, snarere enn scenarioer tatt fra science fiction-filmer. 

LES MER om selvkjørende bilers historie og status.