Du er her

  • Hjem
  • /
    2015
  • /
    Nr. 4
  • /
    Tilrettelegging for gående styrker sentrumshandelen

Tilrettelegging for gående styrker sentrumshandelen

Gågater, trær og torg, livlige omgivelser og en generelt god atmosfære – dette er faktorer som trekker folk til byens sentrum og gir sentrumshandelen styrke i dens harde konkurranse med handelen i byens utkant.

Av Kjersti Visnes Øksenholt, Aud Tennøy og Anders Tønnesen
Forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Sentrum spiller en viktig rolle i utviklingen av attraktive og bærekraftige byer. Sentrumsutvikling brukes som strategi for å gjøre byene mer attraktive for dagens og fremtidige innbyggere og bedrifter. Livlige og attraktive sentrum kan bidra til at byene fremstår som mer interessante og attraktive å bo i, noe som understrekes ved at befolkningen i norske byer ønsker at kommunene skal satse på levende og attraktive sentrum.

Denne artikkelen oppsummerer funn fra en litteraturstudie om sammenhenger mellom handel, tilgjengelighet og bymiljø i sentrum (Tennøy, Tønnesen og Øksenholt, 2015).

Hvordan reiser sentrumskunder?

Bil er det vanligste transportmiddelet på handlereiser i Norge, men bilandelene på handlereiser er lavere i større byer enn i mindre. På handlereiser til sentrum er bilandelene lavere enn på andre handlereiser, både i større og mindre byer. Vi fant noen internasjonale studier som viser at butikkinnehavere i sentrum tenderer til å overvurdere andelen som reiser med bil til sentrum og hvor langt de reiser (disse undersøkelsene er kun fra større byer).

Selv om bilister ofte i gjennomsnitt handler for mest per handletur i sentrum, vil andre trafikanter ofte handle hyppigere og dermed legge igjen mer penger per måned eller år (vi har bare funnet undersøkelser fra større byer). I større byer står bilistene for en relativt liten andel av omsetningen, fordi de fleste kundene reiser til sentrum med andre transportmidler enn bil. Man kan anta at bilistene er en viktigere kundegruppe for sentrum i mindre byer, fordi bilandelene på sentrumsrettede handlereiser er større i mindre byer.

Sentrumshandel i konkurranse

Ulike handleområder i en by konkurrerer om en relativt gitt og begrenset omsetning. Utbyggingen av eksternt lokaliserte handelsarealer representerer en stadig økende konkurranse mot sentrum, og sentrum har tapt vesentlige andeler av handelen til andre deler av byene.

Vi vet at nærhet er viktig når folk velger handlested. Halvparten av handlereisene til bysentre og lokalsentre er to km eller kortere. Kombinasjonen av at store deler av bolig- og arbeidsplassutbyggingen i norske byer har skjedd andre steder enn i og ved sentrum, at byene har blitt mer bilbaserte og at det har blitt bygget ut kjøpesentre og storhandelskonsepter utenfor sentrumsområdene, har gjort at eksternt lokalisert handel har blitt mer tilgjengelig mens sentrum har blitt mindre tilgjengelig for byens innbyggere.

Sentrum i mindre byer er mer sårbare for konkurranse fra eksterne handleområder sammenlignet med sentrum i større byer, ettersom det i mindre byer er færre butikker og lavere omsetning, slik at sentrum raskere taper sin attraktivitet hvis butikker forsvinner.

De gode sentrumsopplevelsene …

Sentrum må være både attraktivt og tilgjengelig for at folk skal velge å reise dit i stedet for andre steder, og at de skal handle der i stedet for andre steder. Valgene man gjør i sentrumsutviklingen vil være viktige for hvor attraktive og tilgjengelige sentrum framstår.

Brukerne har flere formål når de drar til sentrum, og handelen er ikke det viktigste formålet (vi har kun funnet undersøkelser for større byer). Sentrum må derfor ha flere typer attraksjoner som trekker folk, som et bredt handelstilbud, en livlig gågate der det skjer noe og man treffer folk, eller kulturtilbud og opplevelser det er verd å oppsøke.

Kjøpesentre i sentrum kan bidra til å styrke sentrum dersom de er riktig lokalisert, dimensjonert og utformet. Sentrumsbrukerne setter pris på kvaliteter som fine bygninger, stemning og atmosfære, trær, bilfrie gater og torg, mennesker og liv. Brukerne oppholder seg mest i bilfrie byrom med aktive fasader. Gamle og historiske bygninger og bymiljøer blir sett på som positivt. Norske plansjefer og sentrumsforeninger mener at de historiske verdiene i sentrum er en styrke for sentrum, selv om et relativt stort mindretall også var enige i at bevaring og vern av bygninger og miljøer er til hinder for utvikling av sentrum som handleområde.

Opprusting av gatemiljøer og tilrettelegging for gående gir flere besøkende og økt omsetning i sentrum. I tabell 1 har vi oppsummert funn fra undersøkelser (mer utførlig omtalt i Tennøy, Tønnesen og Øksenholt, 2015) som omhandler effekter av fotgjenger- og gåmiljøtiltak på ulike variabler.

Som det fremkommer av tabellen viser alle undersøkelsene vi har funnet at forbedring av gåmiljøet gir positive effekter, som for eksempel økt omsetning. Det kan også bidra til å redusere andelen ledige lokaler og bidra til økte leiepriser, noe som vitner om økt attraktivitet. Vi har ikke funnet studier som konkluderer med at slike tiltak ikke gir effekt eller gir negativ effekt.

En viktig forutsetning for høy detaljvareomsetning i sentrum er at handelsaktører velger å etablere seg her. Handelsaktører i norske byer vektlegger god tilgjengelighet til sentrum med alle transportmidler. De er opptatt av bymiljø og av at sentrum må tilby kvaliteter som kjøpesentrene ikke har. De er også svært opptatt av hvilke andre butikker (bransje, butikkmiks, kvalitet på nabobutikker, lokalisering, mv.) som ligger i sentrum. De mener at det kun bør være publikumsrettede aktiviteter på gateplan i handlegatene.

Tilgjengelighet til sentrum, inkludert parkeringstilgjengelighet, oppfattes ikke av norske plansjefer og sentrumsforeninger å være blant de viktigste utfordringene for handelen i sentrum. Det betyr ikke at dette ikke er viktig, men at de oppfatter tilgjengeligheten som god nok. Parkeringsrestriksjoner og andre trafikkreduserende tiltak ser ikke ut til å påvirke handelsaktiviteten negativt i større byer (vi har ikke funnet studier av dette fra små og mellomstore byer).

Viktige avveininger

Reiser til sentrum i mindre byer foregår i større grad med bil enn i store byer. Det betyr at god tilgjengelighet med bil er viktigere i de mindre byene, mens god tilgjengelighet med andre transportmidler er viktigere i de større byene. Handelen i mindre byer er også mer sårbar enn handelen i større byer, ettersom handelstilbudet raskere kan synke til under kritisk grense for å være et attraktivt handelsted.

Det er viktig å opprettholde et godt handelstilbud for at kundegrunnlaget skal bestå. Viktige diskusjoner i praktisk sentrumsplanlegging kan derfor dreie seg om hvorvidt man skal tilrettelegge for tilgjengelighet med bil eller for trivelig bymiljø med høy komfort for gående.

Flere norske byer har løst dette ved å prioritere byliv og gående i de mest sentrale sentrumsstrøkene, mens lett tilgjengelige parkeringsplasser med progressive takster legges inntil de mest sentrale handleområdene og gir god tilgjengelighet for bilende kunder. Annen parkering legges i parkeringshus og -kjellere eller til parkeringsplasser i ytterkant av sentrum.

Hva kan byene gjøre?

I diskusjonen om hva byene kan gjøre for å styrke handelen i og attraktiviteten til sine sentrum, er særlig tre tilnærminger viktige:

Langsiktig engasjement fra planleggere og politikere, i samarbeid med andre viktige sentrumsaktører, er avgjørende for at byene skal lykkes med sin sentrumsutvikling.

Kunnskapshull og forskningsbehov

I litteraturgjennomgangen fant vi flest studier av større, utenlandske byer. Vi fant relativt få relevante studier gjennomført i mindre byer og i norske byer, og dermed enda færre studier gjennomført i små og mellomstore norske byer. Dette er kunnskapshull som bør tettes hvis vi skal forstå sammenhengene bedre mellom handel, tilgjengelighet og bymiljø i norske bysentrum.

Referanse
Tennøy, A., Tønnesen, A. og Øksenholt, K.V. (2015) Kunnskapsstatus. Handel, tilgjengelighet og bymiljø i sentrum. TØI rapport 1400/2015.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS