Du er her

Det legges til rette for dem, men:

Funksjonshemmede reiser ikke likevel

En stor andel av personer med nedsatt funksjonsevne her i landet reiser ikke kollektivt. Det finnes lite kunnskap om hvorfor.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Kan du bidra?

Har du eller noen du kjenner nedsatt syn eller en bevegelseshemning og bor i Oslo-området? Vi søker deltagere til intervjuer og følgestudier som skal gjennomføres våren 2015. Vi er ute etter personer som ikke reiser kollektivt til vanlig. Om du er interessert eller kjenner noen som er interessert, ta kontakt med en av artikkelforfatterne.

 

Det er et mål at samfunnet skal utformes på en måte som gjør at infrastrukturen kan benyttes uavhengig av personers funksjonsnivå. På tross av flere år med fokusering på universell utforming i kollektivtransporten, ser det ut til at man ikke har lykkes med å få flere med nedsatt funksjonsevne til å reise kollektivt.

I et nylig avsluttet prosjekt for Deltasenteret (Øksenholt mfl. 2014) så vi nærmere på hva som finnes av kunnskap om hvorfor det er slik.

Når personer med nedsatt funksjonsevne velger mellom å benytte eller ikke benytte kollektivtilbudet, er valget interessant av flere årsaker. Direkte sier det noe om kollektivtrafikkens funksjon som velferdstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne. Samtidig er det grunn til å anta at overføringsverdien til andre grupper som kollektivtrafikken ikke når, kan være stor.

En gjennomgående utfordring i studier av etterspørselsvirkninger av ulike tiltak i kollektivtrafikken er at studiene i stor grad fokuserer på de med nedsatt funksjonsevne som allerede reiser, eller at studiene implisitt overfører karakteristika fra dagens kollektivtrafikanter til den øvrige befolkningen.

Basert på et ønske om å få grundigere kunnskap om disse temaene, identifisere kunnskapshull samt lage et grunnlag for videre forskning på temaene, gikk vi inn i litteraturen med to problemstillinger knyttet til kollektivtransporten og personer med nedsatt funksjonsevne:

  1. Hvorfor reiser ikke ikke-brukere kollektivt?
  2. Hvordan og i hvilken grad er usikkerhet og forventede problemer knyttet til kollektivreisen en barriere?

Vi holdt i tillegg et øye åpent for studier som sier noe konkret om årsaks- og virkningsforhold mellom barrierer og bruk av kollektivtransport.

1. Hvorfor reiser ikke ikke-brukere kollektivt?

I den norske litteraturen fant vi ingen studier som omhandlet ikke-brukere spesielt. I den internasjonale litteraturen fant vi kun én studie som direkte undersøker hvorfor ikke-brukere ikke reiser kollektivt (Asplund mfl. 2012). Den konkluderer med at forventninger om ulike problemer på reisen gjør at mange velger ikke å reise, og at de samme personene gjerne overestimerer utfordringene de eventuelt ville møte.

Basert på at vi kun fant én spesifikt relevant studie, ser vi en bekreftelse på at et kunnskapshull – først identifisert i den norske litteraturgjennomgangen – faktisk finnes.

2. Hvordan og i hvilken grad er usikkerhet og forventede problemer knyttet til kollektivreisen en barriere?

Basert på funnene i den norske litteraturen, som altså fokuserer på brukerne, ser det ut til at usikkerhet og forventninger om problemer knyttet til kollektivreisen (herunder psykologiske barrierer, tidligere erfaringer og usikkerhet ang. hvilke utfordringer man vil møte) kan fungere som en barriere mot faktisk å gjennomføre reisen. Den internasjonale litteraturen bekrefter dette. Der fant vi blant annet at manglende informasjon, manglende kjennskap og tillit til transportsystemet, mangel på selvtillit samt forventninger om problemer fungerer som barrierer mot å reise kollektivt.

I én av de internasjonale studiene ble det funnet redusert bruk av kollektivtransport grunnet usikkerhet, men dette var blant eksisterende kollektivbrukere med nedsatt funksjonsevne Hvorvidt de nevnte barrierene er avgjørende for om ikke-brukere ikke reiser kollektivt, har vi ikke et entydig svar på.

Det er interessant at i den eneste studien vi fant som undersøker hvorfor ikke-brukere ikke reiser kollektivt (Asplund mfl. 2012)1, ble barrierer knyttet til usikkerhet og forventninger om problemer funnet å være avgjørende. Både forventninger om fysiske barrierer samt kognitive barrierer knyttet til informasjon, orientering mv. oppgis å være utløsende faktorer for hvorfor disse ikke-brukerne ikke reiser kollektivt.

Dette er barrierer som kan typologiseres som usikkerhet og forventninger om problemer. Denne studien er også den eneste som har årsaks- og virkningsforhold knyttet til ikke-bruk i seg. Basert på dette er det derfor grunn til å anta at usikkerhet og forventninger om problemer knyttet til kollektivreisen kan være en viktig faktor når man videre skal undersøke hvorfor ikke-brukere blant personer med nedsatt funksjonsevne ikke reiser kollektivt.

Litteraturstudier

I søket etter norsk litteratur benyttet vi vår eksisterende kjennskap til gjennomførte studier, vi gjennomførte søk i bibliotekdatabaser og gikk gjennom referanselister, samt fikk tips fra oppdragsgiver om aktuell litteratur.

Den norske litteraturen er i stor grad knyttet til ulike barrierer i kollektivsystemet: til/fra holdeplass; på/av transportmiddel (inkludert utforming av holdeplass); om bord på transportmiddelet; andre barrierer knyttet til bruk (manglende eller dårlig tilrettelagt informasjon, forventninger og usikkerhet knyttet til reisen, dårlig kollektivtilbud).

Mange av de norske studiene gir gode data på utfordringer, men er i mindre grad egnet til å si noe om tiltak som kan redusere barrierene mot å reise kollektivt. Vi fant, som nevnt, ingen studier som spesifikt fokuserte på ikke-brukere. Studier som omhandler brukere vil ikke nødvendigvis forklare hvorfor ikke-brukere ikke reiser kollektivt, da ikke-brukere kan ha en annen oppfatning enn brukerne av utfordringer og muligheter knyttet til kollektivreisen.

Vi gjennomførte internasjonale litteratursøk, med bredere profil. Søkene er bygget opp rundt en kombinasjon av emneområder som anses som dekkende for problemstillingene – se Øksenholt mfl. (2014) for utdypende metodebeskrivelser.

Dette utvidede søket ga kun noen få resultater, disse ble lest grundig og referanselistene ble sjekket opp. Vi sendte henvendelser til våre nettverk i inn- og utland som arbeider med universell utforming, med forespørsel om de kjenner til litteratur som omhandler de aktuelle problemstillingene. Der vi fikk tips til artikler vi kunne se nærmere på, ble disse fulgt opp, og vi gikk også her gjennom referanselistene.

Hovedfunnet lå imidlertid fast; det finnes lite litteratur på feltet, og det som finnes er i stor grad tangerende til problemstillingene vi ønsket å fokusere på.

Konklusjon

Hovedkonklusjonen i utredningen er derfor at det per i dag finnes for få studier til at våre forskningsspørsmål kan besvares – litteraturen kan fortelle oss veldig lite om hvorfor ikke-brukere blant personer med nedsatte funksjonsevner velger ikke å reise kollektivt. På bakgrunn av dette har Deltasenteret bevilget midler for å sette i gang en innledende undersøkelse om hvorfor ikke-brukere velger ikke å reise kollektivt.

Basert på funnene våre, som i hovedsak omhandler dem som faktisk reiser kollektivt, er det likevel en grunn til å anta at usikkerhet og forventninger om problemer knyttet til kollektivreisen kan være en viktig faktor for hvorfor ikke-brukere ikke reiser kollektivt. Dette er en innfallsvinkel som vil bli inkludert i videre undersøkelser. 

Referanser
Asplund, K., Wallin, S. og Jonsson, F. (2012) Use of public transport by stroke survivors with persistent disability. Scandinavian Journal of Disability Research 14.4, 289–299.

Øksenholt, K.V., Fearnley, N. og Aarhaug, J. (2014) Kollektivtransport for alle – hva vet vi om de som faller utenfor? TØI rapport 1381/2014.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS