Mindre miljøfiendtlig, forsiktig sagt, enn noen av sine forgjengere. Det går den for å være, denne Finlands nyeste isbryter.
Den foreslåtte insentivordningen for mer gods på sjøen «vil bidra til å løse framtidens kapasitetsutfordringer for eksport av norsk sjømat, samtidig som den vil redde liv og redusere antall trafikkskadde», skriver forfatterne av dette innlegget.
Bedre veger som avløser ferjeforbindelser kan bidra til å nå målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Det gjelder særlig prosjekter som fører til en vesentlig kortere reisetid inn til byområder, viser en studie av befolkningseffekter som følge av ferjeavløsningsprosjekter.
Satsingen på miljøtiltak for skip bærer frukter. Ved utgangen av september har 2959 skipsanløp og 114 ulike skip fått miljørabatt hittil i år. Landstrømsanlegget har også økt belegget betydelig, melder Bergen havn.
For at havnen i Göteborg på effektivt vis skal kunne betjene dagens og morgendagens riktig store skip, må farleden inn til denne Nordens største havn gjøres tre-fire meter dypere, mener havneledelsen.
Navneskiftet fant sted på vårparten, og under et arrangement i Bergen i går ble det offisielt markert: Kystrederiene, slik lyder navnet som erstatter det gamle, Fraktefartøyenes Rederiforening.
Med en ny propell-løsning og en oppgradert autopilot på plass skal bulkskipet «Spar Canis», tilhørende rederiet Spar Shipping, bli mer energieffektivt og mindre dyrt i drift.
Verdenshandelen vil ventelig bli preget av noen nye transportmønstre når det store prosjektet for utvidelse av Panamakanalen er unnagjort.
"Norge er det land i Europa som har lengst kystlinje, flest havner og havneanlegg. Vi må begynne å se på dette som en ressurs", påpeker Siri Hatland, adm. dir. i Fraktefartøyenes Rederiforening i dette innspillet til arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-29.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern