Bærekraftindikatorer: Et verktøy for bedre miljø

/ Av Carlo Aall /

Godstransporten og miljøbelastningene som følge av utslipp fra godstransport har det siste tiåret økt mer enn brutto nasjonalprodukt i Vest-Europa. Det har fått myndighetene til å prioritere arbeidet med å redusere miljøbelastningen fra godstransport. Ett første tiltak for å få til dette er å skaffe en bedre oversikt over miljøbelastningen fra godstransport gjennom bruk av egne bærekraftindikatorer.  Forslaget som presenteres i denne artikkelen er utviklet av Vestlandsforsking innenfor interregprosjektet, Nordisk transportpolitisk nettverk (NTN). Det tar for seg bærekraftindikatorer som først og fremst er tenkt brukt regionalt.

Faktorer som påvirker
En sentral drivkraft bak økningen i godstransport er naturlig nok et økt forbruk av materielle ressurser. Dette henger igjen sammen med vekst i økonomien. Men økonomisk vekst alene kan ikke forklare den faktiske økningen i godstransporten. Beregninger viser at økningen i volumet av godstransport er større enn økningen i økonomien i de industrialiserte landene (figur 1). Særlig gjelder dette økningen i gods transportert på veg.

De to viktigste årsakene til at volumet av godstransport øker mer enn økningen i økonomien er at (1) hvert tonn sluttprodukt transporteres oftere i verdikjeden og (2) at transportavstandene øker. Bak dette ligger endringer i samfunnet som økning i kjøpekraften, befolkningsøkning, den stadig mer omfattende formen for globalisering og en vedvarende reduksjon i transport- og andre produksjonskostnader. Grove beregninger antyder at reduksjonene i transportkostnader alene kan forklare rundt halvparten av økningen i godstransport over de siste tiårene. Lavere transportkostnader gjør det med andre ord mulig å transportere gods oftere og over lengre avstander. Reduksjon i produksjonskostnader er igjen knyttet til andre bakenforliggende prosesser, som økt global spesialisering, økning i størrelsen på produksjonsenheter, overgang fra ”alt-på-ett-sted-produksjon” til en oppsplittet ”nettverksproduksjon” og mindre sentralisert lagerhold.

Figur 1: Indeksert utvikling av brutto nasjonalprodukt (BNP) og innenlands godstransport (tonnkm) i Norge 1970-99. 1970 = 100. Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Hovedstrategier
I rapporten ”Nordisk Transport i framtiden. Krav til bærekraft og effektivitet” skiller forfatterne mellom tre hovedstrategier for å oppnå  en mer bærekraftig mobilitet (Hansen mfl, 2000): (1) Redusert transportvolum; (2) Endret transportmønster; (3) Bedret miljøeffektivitet

Vi kan redusere omfanget av transportvolum på to måter: vi kan redusere selve forbruket eller vi kan redusere godstransporten. Alternativt kan vi redusere transportintensiteten i økonomien – altså redusere forbruket av godstransporttjenester per enhet økning i brutto nasjonalprodukt (det som internasjonalt betegnes som de-coupling). Viktigste hindringer for å endre transportmønsteret - dvs å overføre godstransport fra veg til sjø eller bane - er manglende standardisering og for høye omlastningskostnader mellom ulike transportsystemer. Tiltak for å bedre miljøeffektiviteten kan være tekniske tiltak for å redusere energibruk og utslipp per utført transportarbeid, gå over til alternative drivstoffer og/eller tiltak for å øke kapasitetsutnyttingen.

Skisse til en regional politikk
I en rapport laget innenfor Nordisk transportpolitisk nettverk (NTN) er det gjort framlegg om et sjupunkts program for hvordan regionale myndigheter kan arbeide for en mer bærekraftig godstransport. (Aall, 2004)[i]:

1) Utvikle en bærekraftpolitikk på godsområdet: Utarbeide mål, etablere prosesser og rutiner.
2) ”Feie for egen dør”: Innføre tiltak for å gjøre godstransport innenfor fylkeskommunale institusjoner mer bærekraftig.
3) Informasjon, dialog og holdningsendring
4) Overgang av godstransport fra veg til bane og sjø; for eksempel standardisere (lastebærere, omlastning, info mm), øke anvendelsen av IKT, koordinere mellom ulike transportsystemer, arealplanlegge for økt tilgang til transport på sjø og bane og investere i transportinfrastruktur for sjø og bane.
5) Mer miljøeffektiv godstransport; for eksempel stimulere til at transportnæringen tar i bruk miljøstyring, stimulere til høyere energieffektivitet og lavere utslipp og stimulere til økt bruk av alternative drivstoffer.
6) Redusere volumet av godstransport; for eksempel effektivisere godstransporten (øke returlasten og samordne transport sterkere) og stimulere til økt regional omsetning av regionalt produserte varer.
7) Utvikle bærekraftindikatorer på godsområdet

Et bærekraftindikatorforslag
En nordisk arbeidsgruppe har i et prosjekt under Nordisk Transportpolitisk Nettverk (NTN) laget et forslag til indikatorer for bærekraftig godstransport utviklet for bruk innen regional offentlig forvaltning i de nordiske landene. Forslaget er dokumentert i en rapport utarbeidet av Vestlandsforsking i samarbeid med Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, Universitetet i Stavanger (Aall og Langeland, 2005)[ii]. Det er første gang det er utviklet egne bærekraftindikatorer for godstransport i Norden. Internasjonalt er det bare kjent ett eksempel på indikatorsystem som spesielt retter seg inn mot godstransport og målet om en bærekraftig utvikling presentert av Global Reporting Initiative (GRI) i samarbeid med United Nations Environment Programme og FN programmet Global Compact[iii].

Indikatorene er delt inn i to hovedgrupper: Indikatorer som beskriver hvordan miljøproblemene i godstransport oppstår og indikatorer som beskriver hvordan man kan løse miljøproblemene i godstransporten. For indikatorene som gjelder hvordan miljøproblemene oppstår er det foreslått i alt åtte bærekrafttema med et tilhørende antall indikatorer:
-         Transportarbeid: tonnkm
-         Transportmiddelfordeling: tonnkm per transportsystem
-         Direkte miljøbelastning: Energiforbruk, andel fossile energikilder, utslipp av drivhusgasser og annen luftforurensning: (NOx, CO, partikler), støy og arealforbruk.

Indirekte miljøbelastning: ikke faglig grunnlag for å foreslå indikatorer på det nåværende tidspunkt
-         Sikkerhet: antall ulykker, mengde miljøfarlig gods
-         Kapasitetsutnytting: tonnkm/vognkm
-         Transportinfrastruktur: årlig investering og årlige driftsutgifter per transportsystem
-         Transportintensitet i økonomien: brutto nasjonalprodukt/tonnkm

For indikatorene som gjelder hvordan man kan løse miljøproblemene er det foreslått seks bærekrafttema og  tilhørende18 indikatorer:

-         Grønt innkjøp: innkjøpsenhetene med miljøkrav i innkjøpsreglementet, andelen offentlige innkjøp der det blir tatt miljøhensyn, andelen miljømerkede produkter og tjenester.
-         Grønn drift: virksomheter med miljøstyringssystem.
-         Miljøeffektivitet i godstransporten: gjennomføring av tekniske tiltak som har medført mindre miljøbelastning, andelen miljøsertifiserte transportselskaper, andelen godstransport som går på andre drivstoffer enn olje, andelen jernbane som benytter grønn elektrisitet.
-         Valg av transportmiddel: Andel av investeringer som går til jernbane og sjøtransport, avgifter på godstransport per transportsystem.
-         Reduksjon av transportvolum: tiltak for samordning av godstransport, grad av lokal produksjon for gitte ressurs- eller produktkategorier (for eksempel mat og byggematerialer).
-         Arealplanlegging: arealforbruk til transportarealer fordelt på transportsystemer, andelen bedrifter med god tilgang til sjøtransport og jernbanestransport, andelen bilfrie soner av samlet byareal, transportårer med restriksjoner på transport av farlig gods.

Rapporten anbefaler at regionale myndigheter tar i bruk indikatorene og bruker disse til å legge frem et årlig miljøregnskap som viser hvorvidt godstransporten utvikler seg i en mer bærekraftig retning. Videre anbefaler rapporten at indikatorene brukes i forbindelse med regional planlegging og som grunnlag for å utvikle regionale transportpolitiske mål.

Før indikatorene tas i bruk er det imidlertid viktig å prøve dem ut av et begrenset antall regionale myndigheter. Her må man særlig teste ut to forhold: tilgangen på data med regional oppløsning og relevansen av de foreslåtte indikatorene i forhold til regionale beslutningsprosesser.

Referanser
Aall, C. (2004): Nordisk Transportpolitisk Nettverk (NTN): Hvordan utvikle bærekraftige godstransportløsninger? VF-rapport 7/04. Sogndal: Vestlandsforsking.

Aall, C., Langeland, A. (2005): Indikatorer for bærekraftig godstransport. Forslag til indikatorer for bruk innenfor regional forvaltning. VF-rapport 3/05. Sogndal: Vestlandsforsking

Hansen, C.J., Høyer, K.G. and Tengström, E. (2000): Nordisk Transport i framtiden. Krav til bærekraft og effektivitet. Vf-rapport 8/2000, Vestlandsforsking, Sogndal.

<BILDE - ART2_03-06-Indikatorer.jpg>

Gods, deriblant tømmer, kan fraktes på mange måter. Alle er ikke like snille mot miljøet.
Illustrasjonsfoto: Harald Aas.