Innvandrere: Mer kollektivreising, mindre sykling

AV TERJE ASSUM

Innvandrere utgjør mellom 0,1 og 17,8 pro­sent av befolkningen i ulike land i Europa. I Norge var 10 prosent av befolkningen definert som innvandrere (se definisjon lengre nede i artikkelen) i 2010, og andelen ventes å stige til 20–30 prosent innen 2060.

Prosjektet «TOGETHER on the move», finansiert av programmet IEE – Intelligent Energy – Europe, behandler innvandrere i Europa og deres forhold til transport, med vekt på bærekraft og velferd:

Hvordan får innvandrere informasjon om ulike transportmuligheter i sitt nye hjemland, og får de nok informasjon? Hvordan reiser innvandrere i sitt nye hjemland, og hvordan ønsker de å reise? Er det vanskelig for innvandrere å komme seg fram i sitt nye hjemland? Er mangel på transportmuligheter et hinder for deltakelse i arbeidsliv og studier? Tar innvandrere hensyn til miljø når de reiser?

Hva er en innvandrer?
Innvandrere defineres på forskjellige måter i forskjellige land. I Norge defineres innvandrer som en person født i utlandet av minst én utenlandsk forelder eller i Norge med begge foreldre født i utlandet. Andre land definerer innvandrere som utenlandsfødte eller som utenlandske borgere.

Det er stor variasjon mellom innvandrere avhengig av hvilket land de kommer fra og hva slags utdanning de har. Svenske innvandrere i Norge eller tyske innvandrere i Østerrike har antakelig små problemer med å finne seg til rette og bruke transportsystemet i sitt nye hjemland. For innvandrere fra andre verdens­deler og med liten utdannelse kan situasjonen være ganske annerledes. Transportsystemet og trafikkulturen vil ofte være svært forskjel­lig fra det landet de kommer fra. Kjennskap til reisemuligheter i det nye hjemlandet kan være avgjørende for å få arbeid eller utdannelse, og dermed for integreringen mer generelt.

Mer avhengige av kollektivtransport
Mange land i Europa, også Norge, har nasjo­nale reisevaneundersøkelser, men disse under­søkelsene skiller ikke mellom innvandrere og andre folk. Dermed er det ikke mulig å bruke reisevaneundersøkelsene til å vise om innvan­drere reiser på andre måter enn andre. I Sverige er det gjort en spesiell undersøkelse om innvandreres reisevaner, og i Norge er det gjort en mer begrenset undersøkelsen om dette (Uteng 2009). Noe informasjon om innvandreres reise­vaner finnes også Østerrike, Storbritannia, Ned­erland og Tyskland.

Generelt sett har innvandrere lavere økono­misk standard enn folk som er født i det landet de bor i. Som følge av lavere økonomisk stan­dard har innvandrerne generelt sett dårligere tilgang til førerkort og bil. Den norske undersøkelsen viser at innvandrerne bruker mer tid, cirka 12 minutter mer om dagen, enn nord­menn generelt på daglige reiser. Dette forklares med dårligere tilgang til bil. Innvandrere er derfor mer prisgitt kollektivtrafikktilbudet der de bor. Dette er særlig et problem på mindre steder med dårlig kollektivtilbud.

Også i Sverige har innvandrerne dårligere tilgang til bil, og 35 prosent av innvandrerkvin­nene i den svenske undersøkelsen oppga at de ikke kunne sykle. Nesten 80 prosent av de spurte innvandrerne i Sverige oppga at de trengte å lære mer om trafikkregler og hvordan man skal oppføre seg i trafikken.

Også i Neder­land og Tyskland har innvandrere dårli­gere tilgang til bil enn befolkningen ellers. Det er større forskjell mellom menn og kvinner i hvor ofte og hvordan de reiser blant innvandrere enn i befolknin­gen ellers. Innvandrerne sykler vesentlig mindre enn andre.

Bruken av energi til reiser er lavere blant innvandrere enn blant befolkningen ellers, men dette kan endre seg med velstandsutvik­lingen blant innvandrere, for holdningene til bruk av bil er positive.

Nyankomne innvandrere
Som del av prosjektet TOGETHER er det gjennomført to gruppeintervjuer med inn­vandrere som nylig er kommet til Norge og et gruppeintervju med lærere som underviser de nyankomne innvandrerne i norsk og sam­funnskunnskap. Disse intervjuene viste at de nyankomne var svært avhengige av kollektiv­transport, og lærerne brukte ofte kollektiv­transport som tema i undervisningen. De nyankomne var likevel i stor grad avhengige av familie og venner for å lære hvordan kollektiv­transporten fungerer. For noen, spesielt kvin­ner, var det å reise på egenhånd med buss eller T-bane for første gang en stor seier, fortalte lærerne. Noen av mennene syklet ofte, men nesten ingen av kvinnene. Kvinnene hadde lært å sykle som barn, men betraktet ikke syk­kel som et framkomstmiddel for voksne kvin­ner. Mange sa at de gikk mye, i hvert fall i sommerhalvåret, og de var klar over at gange gir god mosjon og bedre helse.

Nesten ingen av de nyankomne hadde bil og førerkort som var gyldig i Norge, men mange hadde hatt bil og førerkort i det landet de kom fra. De fleste var svært interessert i å skaffe seg førerkort og bil, men syntes norsk førerkort var dyrt og vanskelig. På grunn av manglende til­gang til bil, reiser de fleste nyankomne innvan­drerne kollektivt og dermed miljøvennlig.

Konsekvenser for miljø og velferd
Til tross for dårligere tilgang til bil synes hold­ningene til bruk av bil å være svært positive blant de nye innvandrerne. Det er derfor en utfordring å få innvandrere til å fortsette å reise kollektivt når økonomien og dermed tilgan­gen til bil bedres. Det kan også være behov for opplæring i sykling, især for innvandrerkvinner – både ved å fortelle at sykling er en mulighet også for kvinner, og ved praktisk trening. Mer opplæring i bruk av kollektivtransport kan også være viktig, især for innvandrere som ikke har familie eller venner i det landet de kommer til.

Undersøkelsene viser også at innvandrere, især kvinner, kan ha udekkede transportbehov, fordi de i stor grad er prisgitt kollektivtranspor­ten eller mannlige slektninger med bil som kan kjøre dem. Manglende transport eller manglende kunnskap om transportmuligheter, kan dermed bli en barriere for integrering i det nye hjemlandet.

Trygg og sikker ferdsel er et viktig velferds­gode. Både i Norge og Sverige er innvandrere overrepresentert i trafikkulykker.

Nytt læremateriell
I prosjektet «TOGETHER on the move» utar­beides nå læremateriell om kollektivtransport, sykling, gange og øko-kjøring for å gi nye inn­vandrere bedre muligheter for transport i deres nye hjemland og bedre muligheter til å ta vare på den miljøvennlige reiseatferden som de tvin­ges inn i på grunn av manglende biltilgang i de første årene. Dette læremateriellet skal overset­tes til engelsk, flamsk, fransk, norsk, svensk og tysk og prøves ut i Belgia, Norge, Storbritan­nia, Sverige og Østerrike. Meningen er at dette materiellet etter hvert skal tas i bruk i under­visning i språk-og samfunnslære for nye inn­vandrere i alle europeiske land.

TØI er hovedansvarlig for evalueringen av prosjektet; for å vise om bedre læremateriell faktisk fører til bedre transportmuligheter og mer bærekraftig transport blant innvandrere i Europa.

Litteratur
Terje Assum m. flere: Immigrants in Europe, their travel behaviour and possibilities for energy efficient travel. Deliverable D2.1. TOGETHER on the move. Intelligent Energy Europe, 2011.

Uteng, T.P. Gender, ethnicity, and constrained mobility: Insights into the resultant social exclusion. Environ­ment and Planning A 2009, vo. 41, pp. 1055–1071.