Nullvisjonen er vedtatt som et slags etisk fundament for trafikksikkerhetsarbeidet – vi ønsker å kunne se frem mot et trafikksystem som ikke tar livet av eller skader noen varig. Med dette i tankene skal veinettet utformes og fartsgrenser tilpasses, blant annet.
Mange innvandrere i Europa har andre transportutfordringer enn befolkningen ellers. En norsk undersøkelse viste eksempelvis at innvandrere i Norge bruker rundt 12 minutter mer enn innfødte nordmenn på daglige reiser, forklart med dårligere tilgang til bil og dermed større avhengighet av kollektive transporttilbud. I en undersøkelse i Sverige oppga 35 prosent av innvandrerkvinnene at de ikke kunne sykle....
Står vi nå foran en tid hvor vi vil oppleve at mennesker i hopetall vil velge å la bilen stå og heller satse på andre fremkostmidler? Ja, hevder Dr. Peter Harrop i denne artikkelen. Han forutser en elektrifisering av persontransporten, og han sikter da slett ikke bare til elektriske biler. I tillegg mener han å kunne fastslå at det finnes et metningspunkt for antall personbiler i et samfunn – et «Peak Car».
I en ytterst interessant artikkel i forrige nummer av Samferdsel skriver Solvoll, Mathisen og Jørgensen (SMJ) om «lufthavnavgifter». Jeg setter ordet i hermetegn, fordi det dreier seg ikke om avgifter i betydningen indirekte skatt, men om prisene på de tjenester lufthavnene yter flyselskapene som ledd i deres virksomhet. Disse tjenestene er innsatsfaktorer i produksjonen av flyreiser og flyfrakt, og betalingen for dem har ingenting med skatt å gjøre. Jeg vil bruke ordet «takst», som i Avinors «takstregulativ».
Tar Nullvisjonen høyde for at alle skadde og drepte ved biltrafikken telles med, eller utelates viktige grupper bevisst i statistikken? Nullvisjonen skal som en etisk veileder lede oss mot et tryggere samfunn. Da må man se på helhetsbildet
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern