| Av Jon Martin Denstadli, Randi Hjorthol, Jon Inge Lian Innkjøp av dagligvarer og husholdningsartikler er en typisk del av hverdagslivets aktiviteter, noe som må gjøres med jevne mellomrom, og som derfor har betydning både for det enkelte hushold og som har samfunnsmessige virkninger i form av transport. Butikkenes lokalisering, størrelse, vareutvalg, åpningstider, parkeringsmuligheter, valgmuligheter på bostedet, priser og priskonkurranse, tilgang til privat og offentlig transport er alle slike faktorer som vil være med på å påvirke når, hvor og på hvilken måte innkjøpsreisene vil foregå. Færre dagligvarebutikker I løpet av de siste 20 årene er antall dagligvarebutikker halvert (Lavik 2001). Små butikker har blitt skiftet ut med større og mer lønnsomme enheter. Selv om det har skjedd en halvering av antall dagligvarebutikker mellom 1980 og 2000, har Norge likevel flere butikker per 1000 innbyggere enn Finland, Sverige og Danmark. Dette har i første rekke sammenheng med at bosettingsmønstrene er forskjellige. Norge har flere av sine innbyggere boende på mindre tettsteder og i spredtbygde strøk enn de andre skandinaviske landene. Reduksjonen i antall butikker varierer mellom fylker. Oslo, som både har høy butikktetthet og befolkningstetthet, har hatt liten reduksjon. Det samme har Finnmark og Sogn og Fjordane. Den største relative reduksjonen finner man i Buskerud og Vestfold. Dette kan ha betydning for hvor langt vi reiser til butikken. I de nasjonale reisevaneundersøkelsene spørres det om hvor langt det er til nærmeste dagligvarehandel. I 1992 var den gjennomsnittlige avstanden 1,5 km, i 2001 var den 1,7 km. Det er store variasjoner i avstand til den nærmeste dagligvarebutikken mellom ulike typer av bosteder, fra 0,5 km i Oslo til 3 km i tettsteder og spredtbygde områder i 2001. De fleste avstandene er imidlertid innenfor en rekkevidde som gjør det mulig å gå eller sykle. Et helt annet forhold er om folk velger den butikken som er nærmest. Det er forskjellige faktorer som er avgjørende for hvor man gjør sine innkjøp. Pris, kvalitet, service og parkeringsmuligheter er eksempler på faktorer som har betydning i tillegg til avstand. Like mange, men lengre innkjøpsreiser Fra 1992 og fram til 2001 har antall innkjøpsreiser endret seg svært lite. I gjennomsnitt foretar befolkningen omtrent én (0,8) innkjøpsreise per dag uka i gjennom. Kvinner har flere innkjøpsreiser enn menn, noe som ikke har endret seg i løpet av perioden. Det som derimot har skjedd fra 1992 til 2001, er at innkjøpsreisene har blitt lengre. I 1992 var en gjennomsnittlig reise ca 5 km, i 1998 var den omtrent 7 km og i 2001 ca 8 km. Tendensen går med andre ord i retning av lengre innkjøpsreiser. Det er åpenbart at det er andre faktorer enn avstand som påvirker hvor innkjøpene foregår. Innkjøpsreisene er lengst på mindre tettsteder og i spredtbygde strøk. Økningen i lengden på innkjøpsreisene på mindre tettsteder og spredtbygde strøk kan være et uttrykk for strukturendinger innenfor dagligvarehandelen, nedlegging av mindre butikker i distriktene og større satsing på kjedebutikker og kjøpesentre. I disse områdene har det vært en økning i reiselengde på 67 prosent. Økningen av reiselengden i Bergen, Trondheim og Stavanger kan ha sammenheng med en økning i bruk av eksterne kjøpesentre. Sammenliknet med Osloområdet er kjøpesentrene og varehusene av nyere dato i disse byene enn de er i Oslo (Andhøy 1999). Økt bilbruk Nesten 70 prosent av innkjøpsreisene foregår med bil, og denne reisemåten har økt i løpet av perioden. Den nest vanligste måten å komme seg til butikken på er til fots, godt og vel en femdel av reisene gjøres på denne måten. Andelen som går til butikken var den samme i 1992 som i 2001. Sykkelbruk har blitt mindre vanlig i løpet av perioden. I 2001 utgjorde den bare 3 prosent av reisemåten til butikken. Kollektivtransport er heller ingen viktig reisemåte på innkjøpsreisene. Analysen viser også at innkjøpsreiser til dels er noe man gjør sammen med andre. Mer enn 10 prosent av dem foregår som bilpassasjer. Dette har ikke endret seg i perioden. Det er imidlertid store variasjoner i reisemåte til butikken mellom ulike grupper i befolkningen og etter hvor folk bor. Det som ser ut til å ha sterkest betydning både for om man velger å spasere til butikken eller å kjøre bil, er i hvilken grad man har tilgang til bil. De som alltid har tilgang til bil, bruker den. Kvinner går mer enn menn, og kjører mindre bil. Oslofolk er de som oftest bruker beina til butikken, mens befolkningen i hovedstadens omegnskommuner har den høyeste bilbruken på innkjøpsreiser. Oslo er også det eneste stedet i landet hvor folk bruker mindre bil til butikken nå enn for 10 år siden. Viktige faktorer For å undersøke hvilken betydning ulike faktorer har når det gjelder reisemåter i forbindelse med innkjøp, har vi gjort multivariate analyser av datamaterialet fra 2001. Denne viser at er man mann, mellom 18 og 64 år, bor utenfor Oslo og alltid har tilgang til bil, er sannsynligheten for at man selv kjører bil til butikken svært stor. Å gå til butikken er mest typisk for kvinner, for unge under 18 år og eldre over 66 år, for de som bor i en relativt stor by og for den gruppen som ikke alltid har tilgang til bil. De som bruker kollektive reisemåter på sine innkjøpsreiser er omtrent de samme gruppene som går. Det er kvinner, de som ikke alltid har tilgang til bil, bosatte i de større byene og i Oslos omegnskommuner og personer fra 55 år og over som bruker denne reisemåten mest. Unge, urbane menn viktige søndagshandlere Søndagshandelen målt i antall handleturer er fordoblet fra 1992 og fram til i dag. Unge, urbane menn er den gruppen som hyppigst oppsøker butikken på helligdager. I 1985 ble den gamle lukkeloven erstattet med en åpningstidslov som ga varehandelen stor fleksibilitet. I forbindelse med diskusjonen om søndagsåpne butikker på slutten av 90-tallet ble loven revidert. ”Brustadbua” kom, og mulighetene for søndagsinnkjøp økte noe. Mellom 1992 og 2001 har det skjedd relativt lite når det gjelder spredning av innkjøp over uka. Den eneste endringen av betydning er økningen i innkjøpsreiser på søndager. Større bruk av storkiosker, butikker av typen Seven-Eleven og bensinstasjoner, er antakeligvis forklaringen på dette. I 1991 gikk det fem uker mellom hver gang vi handlet på en søndag, mens vi i 2001 tok oss en tur innom butikken på to av fem søndager, altså dobbelt så ofte. Den viktigste handledagen med hensyn til antall reiser er lørdag med 1,10 innkjøpsreiser i gjennomsnitt mens tirsdag har lavest aktivitet av virkedagene med 0,76 innkjøpsreiser pr person. Mest bilbruk på søndag Det er små variasjoner i reiselengder og tidsbruk på de forskjellige handledagene. Dette gjelder både i 1992 og i 2001. Det er en liten tendens til at innkjøpsreisene på søndager er noe kortere enn på hverdager og lørdager. Søndagsinnkjøpene kan være en tur til kiosken eller bensinstasjonen når brødboksen er tom. Som tidligere nevnt har reiselengden økt fra 1992 til 2001. Dette gjelder alle dagene, noe mer på hverdager enn på helgedager. Vi kan altså verken se de store forskjellene i reiselengder og tidsbruk mellom forskjellige handledager og heller ikke de store endringene fra 1991 til 2001. Når det gjelder bruk av transportmiddel er andelen bilpassasjerer høyere på helgedagene, særlig lørdag, enn på hverdagene. Lørdagshandel er mer et felles familieprosjekt enn innkjøp på andre dager. Endringen som har skjedd på 90-tallet er at bilførerandelen har økt, mest på søndager. Kvinner handler på hverdager, unge menn på søndag For å få en samlet framstilling, har vi gjort multivariate analyser som tar hensyn til flere faktorer samtidig. Analysene viser at kvinner står for hverdagsinnkjøpene. Dette har ikke endret seg i løpet av perioden. Sannsynligheten for hverdagsinnkjøp øker med alderen, noe som også er likt i 1992 og 2001. I 1992 var det ingen signifikante forskjeller mellom ulike typer familier. I 2001 var hverdagsinnkjøp mer vanlig blant barnefamilier enn blant andre. Lørdagshandelen ser ut til å ha endret seg noe. I 1992 var det mer sannsynlig at menn, yngre og bosatte på tettsteder og i spredtbygde strøk gjorde innkjøp på lørdag. I 2001 er kjønnsforskjellen borte, og de er snarere de eldre enn de unge som lørdagshandler. Fremdeles er det slik at lørdagshandelen er vanligere for bosatte på de mindre stedene enn for folk i byområdene. Søndagshandel er vanligst blant menn, ungdom, og i 2001 tydelig også for de som ikke tilhører barnefamilier og er bosatt Osloområdet og i mindre byer. Den typiske søndagshandleren er en ung mann uten barn bosatt i Oslo. |
-
Annonse
Søk i innhold på nettsidene
Du er her
- Hjem
- /2002
- /Nr 7 - September 2002
- /RVU 2001: Lengre innkjøpsreiser og mer bilbruk
RVU 2001: Lengre innkjøpsreiser og mer bilbruk
Mens vi for 10 år siden i gjennomsnitt reiste fem kilometer for å gjøre våre innkjøp av dagligvarer, reiser vi nå åtte kilometer. Butikkdød i grisgrendte strøk er en viktig årsak til en økte reiselengden, men vi blir også stadig mer selektive i våre innkjøp, og velger oftere å kjøre til kjøpesenteret fremfor å gå til nærbutikken
Magasin for formidling av forskning fra TØIGaustadsaléen 21,
0349 Oslo
Telefon: 22 57 38 00
Ansvarlig utgiver 
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen