Du er her

Øvelseskjøringen bør minst fordobles

Øvelseskjøring hos unge bilførere som skal ta sertifikat er svært viktig, men den bør være atskillig mer omfattende enn i dag. Hvis ikke kan selve øvelseskjøringen produsere flere ulykker enn den sparer, viser en ny undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Harald Aas

Da aldersgrensen for øvelseskjøring med personbil ble redusert fra 17 til 16 år i 1994, var et av formålene at dette skulle bidra til større omfang av øvelseskjøring og dermed lavere risiko etter førerprøven. Evalueringen av 16-årsgrensen konkluderte med at de som tok førerkort etter at aldersgrensen ble senket, ikke hadde lavere ulykkesrisiko. En nærliggende forklaring var at økningen i omfanget av øvelseskjøring var relativt beskjeden.

Nå har Transportøkonomisk institutt avsluttet en ny undersøkelse som viser sammenhengen mellom øvelseskjøring og risiko etter førerprøven. Resultatene inneholder oppsiktsvekkende elementer, men rokker ikke med hovedkonklusjonen fra tidligere om at økt mengdetrening er et godt tiltak for å få ned ulykkene hos nybakte førere.

Omvendt U-kurve
- Vi fant at risikoen for å bli innblandet i en ulykke etter førerprøven avhengig av øvelseskjøring følger en omvendt u-kurve. De som hadde mer enn 10 turer privat øvelseskjøring hadde høyere uhellsinnblanding enn dem som hadde mindre øvelseskjøring, sier forsker Fridulv Sagberg som har ledet prosjektet. Resultatene tyder altså på at risikoen øker med økende omfang av øvelseskjøring opp til et visst nivå, og at ytterligere øvelseskjøring er forbundet med nedgang i risiko. Den mest nærliggende forklaringen på dette kan være at de som har kjørt lite før førerprøven har lavere risiko fordi de er usikre og kjører mer forsiktig. De som har middels omfang av øvelseskjøring kan tenkes å har kjørt tilstrekkelig til å få redusert usikkerheten, slik at de i større grad tar sjanser, uten at erfaringen er tilstrekkelig til å mestre de situasjonene de kommer opp i, sier Sagberg.

- En viktig implikasjon dersom denne forklaringen er riktig, er at øvelseskjøringen må overstige et visst omfang før den kan få noen gunstig effekt på risikoen etter førerprøven, og at mindre omfang av øvelseskjøring faktisk kan ha en negativ effekt. Ut fra dette kan vi trygt anbefale at øvelseskjøringen bør fordobles i forhold til dagens nivå, det vil si at de som skal ta lappen bør ha minst 4000 kilometer med ledsager før de slippes løs på egen hånd, sier Sagberg.

Optimalt nivå
Vurderingen av hva som er et optimalt nivå for øvelseskjøring i forhold til ulykker er imidlertid et komplisert regnestykke som baserer seg på en rekke faktorer, blant annet det faktum at øvelseskjøringen i seg selv produserer en del ulykker gjennom økt eksponering i trafikken.

- For at økt øvelseskjøring skal gi positiv effekt på trafikksikkerheten må nedgangen i uhell og ulykker etter førerprøven være større enn økningen under øvelseskjøring. Derfor vil det være et optimalt nivå for mengdetrening, hvor reduksjonen i risiko etter førerprøven ved en ytterligere økning vil være så liten at den oppveies av ulykkesøkning under selve øvelseskjøringen.

- Datamaterialet viser at risikoen for innblanding i uhell og ulykker avtar svært raskt den første tida etter førerprøven. Etter omkring 5000 km på vegen er risikoen omtrent halvparten av hva den var den første måneden etter førerprøven. Det kan være grunn til å tro at et visst antall kilometer kjøring med ledsager er mindre effektivt enn tilsvarende kjørelengde på egen hånd, når det gjelder å redusere risikoen, fordi kjøring på egen hånd trolig fører til flere vanskelige og muligens også farlige situasjoner som føreren kan lære av. Tidligere undersøkelser fra Norge og Sverige tyder imidlertid på at virkningen av øvelseskjøring er tilnærmet den samme som en får ved tilsvarende kjøremengde etter førerprøven. Men datagrunnlaget er tynt, så dette må tas med et visst forbehold. Vi har følgelig i denne undersøkelsen beregnet virkningen av ulike mengder øvelseskjøring under to ulike forutsetninger, hvor effekten av øvelseskjøring er henholdsvis ”like effektiv” og ”halvparten så effektiv” som ved kjøring alene. Et annet viktig moment er i hvor stor grad øvelseskjøringen er en aktivitet som kombineres med andre gjøremål og dermed ikke skaper ekstra trafikkarbeid, eller om øvelseskjøringen genererer ny trafikk. Foreliggende data tyder på at anslagsvis halvparten av den private øvelseskjøringen er kombinert kjøring, men også her har vi beregnet et konservativt alternativ hvor vi forutsetter at bare 20 prosent av øvelseskjøringen er kombinert kjøring.

Minimum 3-5000 kilometer
- Basert på de mest forsiktige forutsetningene, at øvelseskjøringen kun er halvparten så effektiv som kjøring etter førerprøven og at 80 prosent av øvelseskjøringen er nygenerert trafikk, så finner vi at den optimale mengden øvelseskjøring er mellom 3000 og 5000 kilometer. I dag har de som tar førerkort kun øvelseskjørt i underkant av 2000 kilometer i gjennomsnitt. En svært forsiktig anbefaling vil derfor være å tilstrebe en fordobling av mengdetreningen til minst 4000 kilometer, sier forsker Fridulv Sagberg.

Dersom en større andel av øvelseskjøringen er kombinert kjøring enn forutsatt i dette regneeksempelet, eller øvelseskjøringen med ledsager er like ”effektiv” som kjøring alene, betyr det at optimalt antall kilometer mengdetrening vil ligge betydelig høyere, faktisk på hele 10000 kilometer. Når økningen nærmer seg 12000 kilometer, vil ytterligere øvelseskjøring sannsynligvis produsere flere personskader enn den forebygger, ifølge beregningene.

Materiellskadeulykkene øker
Mens optimal mengdetrening i forhold til personskadeulykkene forsiktig er anslått til mellom 3-5000 kilometer, vil optimal mengdetrening i forhold til materiellskadeulykkene, under de samme forutsetningene, ligge på bare 500 – 1000 kilometer. En økning i mengdetrening på 2000 kilometer vil føre til maksimalt to flere materiellskader pr. 1000 førere, mens innblandingen i personskadeulykker vil reduseres med minst 0,75 pr. 1000 førere, ifølge beregningene.

Mer øvelseskjøring vil med andre ord fort føre til en del mer bulking mens mer alvorlige ulykker hvor personer blir skadet, går ned.

Slik er undersøkelsen gjennomført:
Data om opplæring, eksponering og risiko ble samlet inn via spørreskjema til tre utvalg av førere, som hadde fått førerkort i ulike 12-måneders perioder i 1994, 1995-96 og 1998-99. Datamaterialet omfatter i alt ca. 30000 førere, som på svartidspunktet hadde hatt førerkort mellom 1 og 18 måneder. I tillegg ble det foretatt analyser av politirapporterte personskadeulykker.

Kilde: Fridulv Sagberg: mengdetrening, kjøreerfaring og ulykkesrisiko. TØI rapport 566/2002

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS