Av Harald Aas Intensjonsavtalen ble underskrevet i midten av august og de ulike deltakerne har nå høsten på seg til å vurdere og utvikle prosjektet. Går alt etter planen kan spaden bli stukket i jorda sommeren 2004 med innflytting høsten 2005. Norges forskningsråd har gitt et tilskudd på 4,2 millioner kroner til planleggingen av senteret, som vil få omkring 600 arbeidsplasser og bli en del av Forskningsparken. Åtte institutter Fire institutter vil flytte hele eller deler av din virksomhet til nybygget om det blir realisert. Disse er foruten Transportøkononomisk institutt, Norsk institutt for by og regionforkning (NIBR), Senter for klimaforskning (CICERO) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). De resterende, Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), met.no (Meteorologisk institutt) samt Universitetet I Oslo (UiO) Institutt for Geofag, vil flytte deler av virksomheten. Store ambisjoner I en brosjyre som er utarbeidet om senteret går det fram at lista legges svært høyt. Visjonen er at Miljøforskningssenteret, som er det foreløpige navnet, skal være et av verdens ledende kraftsentre innen forskning på miljø og bærekraftig utvikling. Senteret skal bidra til et bedre og mer relevant kunnskapsgrunnlag for forvaltning og næringsliv og samtidig bidra til at Norge kan styrke sin rolle som pådriver og aktiv utøver i internasjonalt arbeid. Samlokaliseringen skal styrke tverrfaglig forskning mellom natur-, samfunns- og ingeniørvitenskap samt mellom grunnforskning og anvendt forskning. TØI består - En eventuell flytting vil ikke i seg selv innebære noen endring i instituttets virksomhetsområder og identitet som nasjonalt senter for samferdselsforskning. Flyttingen vil imidlertid skape økte samarbeidsmuligheter, både i forhold til naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige innfallsvinkler når det gjelder miljø og bærekraftsutfordringer. Vi vil nå bruke høsten på en grundig prosess for å finne ut hva som gagner instituttet best på lang sikt. En forutsetning for flytting vil være at det nye senteret får en likeverdig naturvitenskaplig og samfunnsvitenskaplig profil. Navnet på senteret vil også måtte overveies nøye i forhold til dette, sier konstituert instituttsjef ved TØI, Sønneve Ølnes. Store utfordringer Ved underskriving av avtalen presiserte rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo at et helhetlig miljøperspektiv, ”the earth system with the man included” som han uttrykte det, er et krevende forskningsfelt. – Vi er ikke kommet særlig langt i å kople naturvitenskap og samfunnsvitenskap sammen på dette området. Det er to ulike disipliner med ulike kulturer og vitenskapelige krav, og tverrfaglig samarbeid skjer ikke av seg selv. Det er krevende, men etablering av et senter som dette gjør det mulig å få det til, sa Underdal. Også adm. direktør Christian Hambro i Norges Forskningsråd uttrykte begeistring over planene. – Fysisk nærhet fremmer samarbeid og samspill. Et slikt senter vil viske ut noen av grensene mellom instituttsektoren og universitetet, mente han, og antydet at en slik samlokalisering på sikt også kunne føre til en sammenslåing av et eller flere institutter til større enheter. Dette er imidlertid noe som instituttene selv må ta initiativ til, presiserte han. |
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen