Av Truls Vaa

Relative risikoer er en metode for å sammenligne enkelte grupper av førere som er bærere av et kjennetegn X, mot førergrupper som ikke bærer kjennetegn X. Relative risikoer lar seg beregne, og er beregnet, for en rekke tilstander som f eks promillenivåer, sykdommer og andre medisinske tilstander, førergrupper avgrenset etter alder, kjønn eller kjøretøy, og for visse kjøreforhold: Veibane dekket av is/snø, våt snø, våt veibane og for kjøring i mørke. Dermed kan man sammenligne ulike situasjoner og gjøre seg opp en mening om hvor farlige enkelte tilstander og situasjoner er i forhold til gunstigste eller minst risikable situasjon.

IMMORTAL

EU-prosjektet IMMORTAL omfatter blant annet en meta-analyse av sykdommer, tilstander og alder som kan ha sammenheng med en forhøyet ulykkesrisiko. Analysen er basert på en litteraturgjennomgang av studier som har evaluert helserelaterte risikofaktorer. Det er lagt spesiell vekt på de hovedkategorier av medisinske tilstander som er nevnt i Annex III i Council Directive on driving licences (CD 91/439/EEC). Dette er de samme hovedkategoier som det spørres om ved søknad om vanlig førerkort for bil i Norge.

62 undersøkelser, for det meste case-control studier, er gjennomgått og 298 enkeltresultater har gitt grunnlaget for meta-analyse og beregninger av relativ risiko for å bli innblandet i en veitrafikkulykke. Alle hovedkategorier av sykdommer og tilstander i Annex III (nyresykdommer unntatt) viste statistisk signifikante økninger i relativ ulykkesrisiko. Estimater for relativ risiko for de hovedkategorier som inngår i Annex III er som følger:

Tabell 1: Relativ risiko for ulykkesinnblanding for hovedkategorier av medisinske tilstander i CD 91/439/EEC - Annex III. Resultater fra meta-analyse (Relativ risiko for førere som ikke har en gitt medisinsk tilstand = 1,00) (Kilde: Vaa 2003)

Kilde: TØI rapport 690/2003

*) Relativ risiko er statistisk signifikant på 5%-nivå (a < 0.05)

Det vektede gjennomsnitt over alle hovedkategorier var 1,33, hvilket betyr at en bilfører med en gitt medisinsk tilstand som inngår i Annex III i gjennomsnitt vil ha 33% høyere ulykkesrisiko enn en bilfører som ikke har en slik tilstand. Ingen av hovedkategoriene viste en høyere relativ risiko høyere enn 2,00, - den høyeste var alkoholisme. Dette estimatet må imidlertid vurderes med forsiktighet da antallet resultater som det bygger på bare er 3.

Resultatene kan grupperes i undergruppene “høyrisiko-” og ”lavrisiko-tilstander”.  Alkoholisme, nevrologiske lidelser, mentale lidelser, og narkotiske stoffer og medisiner hører alle til høyrisiko-tilstandene, mens synssvekkelser, hørselssvekkelser, artritt/bevegelseshemminger og hjerte-/karlidelser alle hører til lavrisiko-tilstandene. Diabetes mellitus ligger mellom disse to undergruppene med en relativ risiko på 1,56.

Noen av undergruppene under hovedkategoriene hadde relative risikoer på samme nivå som høyrisiko-tilstandene. Disse var (alvorlige) mentale forstyrrelser, psykotrope substanser (alkohol inkludert), antatt misbruk av medisinske stoffer, og epilepsi/plutselige bevissthetsforstyrrelser. Disse undergruppene hadde relative risikoer på henholdsvis  2,01 – 1,96 - 1,96 og 1,84.

Andre sykdomstilstander

Materialet ga også mulighet for å beregne relativ risiko for endel andre tilstander. Disse var depresjon, søvnapné/narkolepsi, og AD/HD. Relativ risiko for disse tilstandene var henholdsvis 1,67, 3,71 og 1,54. Søvnapné/narkolepsi, med en relativ risiko på 3,71, er den høyeste relative risiko av alle medisinske tilstander og sykdommer som ble vurdert i undersøkelsen.

Meta-analysen omfatter også noen beregninger av relativ risiko ved bruk av rusmidler. Eksempler her er opiater og cannabis med relativ risiko på hhv 1,83 og 1,70. En beregning av antatt misbruk av legemidler gir en relativ risiko på 1,96. Bruk av reseptbelagte medisiner som antidepressiva og benzodiazepiner ga relative risikoer på hhv 1,42 og 1,54 (alle relative risikotall som er oppgitt over er statistisk signifikante på 5%-nivå).

Estimater for relative risikoer som er basert på få resultater må tolkes med forsiktighet. Dette gjelder spesielt hørselssvekkelser, alkoholisme, depresjon, søvnapné/narkolepsi, bruk av cannabis, analgesia/opiater og antidepressiva. En inkludering av flere resultater i disse gruppene vil kunne endre estimater og konfidensintervaller.

Sammenligning med andre kjente, relative risikoer

I tabell 2 er det gitt en oversikt over en del andre tilstander og situasjoner der relativ risiko er kjent.

Tabell 2: Relativ risiko for ulykkesinnblanding for enkelte tilstander, hendelser, situasjoner der relativ risiko er mulig å beregne (Relativ risiko for førere som ikke har en gitt tilstand/er i en gitt situasjon = 1,00). Kilde angitt i parentes.

Promillekjøring har de høyeste relative risikoer av alle, men det å være MC-fører representerer faktisk en høyere risiko enn å ha promille i intervallet 0,5 til 1,0. Dette er interessant også fordi den ene tilstanden, å kjøre MC, er lovlig og noe samfunnet aksepterer, mens å kjøre med promille er straffbart.

Kjønn og alder har stor betydning

Kjønn og alder har stor betydning for risikoen for å bli innblandet i ulykker. Unge mannlige førere (alder 16-19 år) har 5,3 ganger større sannsynlighet for å bli innblandet i ulykke sammenlignet med den aldersgruppen av førere som har lavest risiko, dvs menn i alderen 45-54 år. Unge kvinnelige førere har en relativ risiko på ca 3,2 sammenlignet med gruppen av kvinnelige førere med lavest risiko (kvinner i alderen 35-54 år). Menn i alderen 75+ har en relativ risiko på ca 3,2, mens kvinner i samme aldersgruppe har 3,1, sammenlignet med de grupper av hhv menn og kvinner som har lavest ulykkesrisiko.

Innvandrere

I en svensk studie har man sammenlignet ulykkesrisiko blant innvandrede førere med svenske førere (Yahya 2001). I innvandrergruppen inngikk 9 nasjoner. Det relative risikomål som her ble benyttet var antall ulykker pr 1000 førerkortinnehavere. Samlet sett hadde innvandrergruppen 68% høyere risiko enn svenske førere. Det kan tyde på at bilførere som har sin opplæringsbakgrunn fra andre trafikkulturer enn den svenske har utviklet og bruker andre samspillsmønstre enn det som er fremherskende i den kultur innvandrerne har flyttet til.. 

Medisinske tilstander tilsvarer våt vegbane

Som vist i tabell 1 var det vektede gjennomsnitt over alle hovedkategorier av medisinske tilstander 1,33. Vi vet ikke hva det er ved disse sykdommer og tilstander som gir økt risiko for ulykker, men det er rimelig at egenskaper ved sykdommene, eventuelt også ved den medisinbruk som ledsager enkelte av sykdommene, vil kunne påvirke informasjons­bearbeiding og beslutningstaking, og at dette kan påvirke organismens evne til vurdere risiko. Gjennomsnittlig sett gir ikke de nevnte medisinske tilstander høyere relativ risiko enn det å kjøre på våt veibane gir. Søvnforstryrrelser og søvnsykdommer er langt alvorligere enn alle andre medisinske tilstander som omfattes av Annex III.

Cannabispåvirkning tilsvarer mobiltelefonbruk

Å være påvirket av cannabis har omtrent samme relative risiko som bruk av mobiltelefon under kjøring, relativ risiko er her hhv 1,70 og 1,72. Likevel er kjøring med promille den langt alvorligste tilstand mht til relativ risiko. En promille i området 0,5 til 1,0 gir en relativ risiko på 10, mens en promille over 1,5 har en relativ risiko på hele 65 (Glad 1985). Det bør bemerkes at alle beregninger av relativ risiko ved bruk og misbruk av legemidler, og narkotiske stoffer som opiater og cannabis, alle ligger i intervallet [1.00 , 2.00], mens bruk alkohol er av en helt annen størrelsesorden hva gjelder relativ risiko.

Referanser

Elvik, R., Mysen, A.B. & Vaa, T. (1997): Trafikksikkerhetshåndbok: Oversikt over virkninger, kostnader og offentlige ansvarsforhold for 124 trafikksikkerhetstiltak. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Elvik, R (2002): A framework for cost-benefit analysis of policy options designed to control impaired driving. Draft report of Deliverable P1 to project IMMORTAL. Oslo, Institute of Transport Economics, Norway.

Glad, A (1985): Research on drinking and driving in Norway. A survey of recent research on drinking and driving and on dring drivers. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 1985.

Sagberg, F (1998): Betydningen av mobiltelefonbruk for ulykkesrisiko i trafikken. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI-rapport nr 387/1998

Vaa, T (2003): Impairments, diseases, age and their relative risks of accident involvement: Results from meta-analysis. Deliverable R1.1 of EU-project IMMORTAL. Oslo, Institute of Transport Economics, TØI report no 690/2003.

Yahya, M-R (2001): Innvandrare och trafiksäkerhet (fåorstudie). En analys av tillgängliga data i Sverige. Linköping, Väg- och transportforskningsinstituttet, VTI meddelande 907.