Et par flyselskaper har grunn til å gni seg tilfreds i hendene: Enda en gang har en regjering presentert visjoner for hvordan Norges transportinfrastruktur bør oppgraderes – uten å ha funnet det på sin plass å gå inn for etablering av en moderne veiforbindelse mellom landets to største byer.
Hvorfor sier ikke myndighetene at SAS må slutte å servere gratis frokost på morgenflyene fra Ålesund? Slutte å servere gratis kaffe og aviser til Tromsø? Og hvorfor pålegges ikke SAS å ta gebyr på all bagasje fordi Norwegian gjør det?
«Dersom en igjen skulle komme i den situasjon at det er ett dominerende flyselskap i det norske markedet, kan det stående, generelle forbudet mot bonusopptjening komme godt med», skriver nærblikkforfatteren.
«Utslippveksten fra økt flytrafikk til og fra Flesland (vil) utlikne hele effekten av alle andre tiltak som vil redusere klimagassutslipp i Bergen kommune,» skriver Holger Schlaupitz i dette debattinnlegget.
I en ytterst interessant artikkel i forrige nummer av Samferdsel skriver Solvoll, Mathisen og Jørgensen (SMJ) om «lufthavnavgifter». Jeg setter ordet i hermetegn, fordi det dreier seg ikke om avgifter i betydningen indirekte skatt, men om prisene på de tjenester lufthavnene yter flyselskapene som ledd i deres virksomhet. Disse tjenestene er innsatsfaktorer i produksjonen av flyreiser og flyfrakt, og betalingen for dem har ingenting med skatt å gjøre. Jeg vil bruke ordet «takst», som i Avinors «takstregulativ».
Samfunnsøkonomisk riktige lufthavnavgifter innebærer generelt lavere avgifter, en relativt sterkere avgiftsbelegging av passasjerer kontra flybevegelser og en hardere avgiftsbyrde på små enn på store fly
Piloter forteller at de kvier seg for security- sjekken de må gjennom hvis de under mellomlanding forlater flyet for å bli oppdatert om værforholdene eller annen sikkerhetsrelevant informasjon. Security-sjekken blir dermed en utilsiktet barriere mot utførelsen av kjerneoppgaver som er viktige for sikkerheten
«Fly er i dag, sagt litt enkelt, det mest miljøvennlige transportmiddel – bortsett fra at det bruker feil drivstoff. Om noen år vil luftfarten bruke syntetisk drivstoff, og være vesentlig mer energieffektiv,» skriver Torbjørn Lothe i dette innlegget.
Passasjerer som skal fra Oslo til andre verdensdeler har tilgang til langt færre direkteflyvninger enn passasjerer som skal ut på tilsvarende langreiser fra Helsingfors, København og Stockholm.
Konkurransen i luftfarten blir stadig hardere. Lavkostselskap truer små nettverksselskap som går konkurs eller kjøpes opp. SAS har i to runder fått støtte fra de statlige eierne, mens Norwegian endelig har kommet i pluss på egen hånd. Støtte til SAS gir «unfair» konkurranse og er støtte til svenske og danske arbeidsplasser. Rutetilbudet i Norge vil bli ivaretatt selv om SAS ikke klarer seg. Det er derfor ikke riktig av staten å støtte SAS.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern