Samferdsel nr.1 2015 går gjennom innholdet i en ny Avinor-rapport om luftfartens samfunnsnytte og skriver på lederplass at rapporten kan leses som en påminnelse om at Norge kanskje er skremmende avhengig av luftfarten.
For aktører i og med nær tilknytning til norsk olje- og gassvirksomhet synes luftfartstilbudet «å være en nødvendig, men langt fra tilstrekkelig betingelse for valg av lokalitet,» konkluderer artikkelforfatterne. Men, poengterer de, samtidig spiller luftfarten en vesentlig rolle for å kunne drive en høyteknologisk virksomhet preget av et betydelig behov for forflytning av personell og utstyr.
«Siden 2003 har pendlerreiser med fly økt vesentlig mer enn annen arbeidsrelatert flytrafikk,» skriver artikkelforfatterne. «I 2013 ble det foretatt 2,2 millioner pendlerreiser med fly innenlands og 1,6 millioner pendlerreiser med fly mellom Norge og utlandet.»
«Felles for festivaler og fotball er at de synes avhengige av et luftfartstilbud for å kunne drives som i dag,» skriver artikkelforfatterne.
Uten luftfarten hadde et desentralisert universitets- og høgskoletilbud, slik vi kjenner det i dag, neppe vært mulig.
På reiser av minst 300 kilometers lengde i Norge er flyet det dominerende transportmiddelet, fastslår artikkelforfatterne. Om slike reiser skriver de: «Fly har en markedsandel på 47 %, mens bil har 38 % og tog/buss til sammen ca. 15 %.»
Se hvor raskt og greit det normalt går med tog fra Oslo sentrum til hovedflyplassen på Gardermoen, rundt 50 km på rundt 20 minutter. Og tenk hvor fint det ville være å reise mellom Oslo og København med et like raskt eller helst litt raskere tog, rundt 600 km på under tre timer …
I Tallin har myndighetene vedtatt at alle som betaler skatt skal få tilbud om gratis, offentlig transport. Tiltaket har vist at det både reduserer trafikk-kork og luftforurensning. Så langt har biltrafikken i Tallin sunket med 15 prosent. Klimagevinsten har vært stor. Dette er et eksempel som mange land – inkludert Norge – bør vurdere å følge.
«Svenskene kan vente seg et mer norsk avgiftssystem for personbiler, altså en sterkere klimaprofil,» skriver Gunnar Lindberg i denne kommentaren.
Et par tusen personer i Norge rammes hvert år av trafikkulykker i sin arbeidstid, anslår artikkelforfatterne. Og de spør: «Hvem har egentlig ansvaret for transportsikkerheten for dem som kjører i arbeidstiden?»
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern