AV RUNE ELVIK

Ser vi på historien, gir den sterkest støtte til den sistnevnte tolk­ningen. Ser vi framover, er det sterkere grunner til å tro at antall drepte vil fortsette å gå ned enn til å tro det motsatte.

Kikk nøye på figur 1. Den viser utviklingen i antall drepte i trafik­ken i Norge fra 1970 til 2013. Tallet for 2013 er det foreløpige tallet på 188. Alle de andre tallene er endelige tall.

Figur 1: Antall drepte i trafikken i Norge 1970-2013

Den takkete kurven viser faktisk antall drepte hvert år. Den glattede linjen er en trendlinje, som synker fra en verdi på drøyt 550 i 1970 til litt over 190 i 2013. Det er flere ting vi kan merke oss.

For det første: den langsiktige trenden er synkende. Det har den vært i hele perioden etter 1970. Det har ikke forekommet ett eneste år med flere drepte enn i 1970.

For det andre: det faktiske antall drepte hvert år lig­ger ikke alltid på eller nær trendlinjen. Noen ganger er tallet over, andre ganger under.

For det tredje: selv om trenden peker nedover, varierer antall drepte veldig mye fra år til år. Ser vi alle år etter 1970 under ett, har det vært nedgang i antall drepte fra året før 26 ganger, oppgang 17 ganger. En økning i antall drepte er med andre ord ikke helt uvanlig, selv om den langsiktige trenden peker nedover.

For det fjerde: oppgangen i antall drepte fra 2012 til 2013 er ikke den største vi har hatt etter 1970. Det var større oppgang fra året før i 1982, 1986, 1997 og 1998.

For det femte: antall drepte i 2013 ser ikke ut til å være unormalt høyt sammenlignet med trenden. Det ligger faktisk ørlite grann under trendlinjen.

Alt dette tyder på at man bør være forsiktig med å tolke økningen i antall drepte i 2013 som et trendbrudd. Det er mer sannsynlig at det vi her ser er det som i statistikken kalles «regresjon mot gjennom­snittet». En annen måte å si det samme på, er at antall drepte i 2011 og 2012 trolig var unormalt lavt, og at man derfor måtte vente en viss økning.

Det som gjør året 2013 litt spesielt, er at vi hadde en nokså lang rekke av år med nedgang i antall drepte før 2013. Det var nedgang fire år på rad. En så lang periode med ubrutt nedgang i antall drepte har ikke forekommet siden 1970. Ingen av de andre periodene med nedgang har vart lenger enn tre år.

Alt dette er selvsagt mager trøst for dem som ble drept i trafikken i 2013 og deres etterlatte. Det er lett å si seg enig i de betraktninger Are Wormnes (side 22, red. anm.) har gjort om utviklingen i 2013.

Vil økningen fortsette? Det er umulig å si. Økning i antall drepte to år på rad har forekommet flere ganger etter 1970 (1982 og 1983; 1994 og 1995; 1997 og 1998). Ingen av disse gangene varslet dette noe trendbrudd.

Det vi uansett kan si, er at en økning i antall drepte i trafikken tjener som en påminnelse om at bedre tra­fikksikkerhet ikke kommer av seg selv. Man må arbeide kontinuerlig for det og aldri slappe av på innsatsen.

Vi vet at innsatsen for å bedre trafikksikkerheten vil fortsette i årene som kommer. Veger bygges og utbedres. Kjøretøyparken fornyes og nye biler er sikrere enn eldre. Denne utviklingen vil fortsette og tilsier at den langsiktige trenden mot færre drepte kommer til å fortsette.

Men som sagt: man må ikke tro at problemet løser seg av seg selv. Vedvarende innsats er nødvendig. Og så må man ikke miste motet hvis det kommer et dårlig år innimellom.

comments powered by Disqus