Av ASTRID H. AMUNDSEN, GUNN MARIT AASVANG og RONNY KLÆBOE
Amundsen og Klæboe er forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Aasvang er forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).
aha@toi.no  -  gmaa@fhi.no  -   rk@toi.no

En stor andel beboere som er utsatt for høye nivåer av veitrafikkstøy rapporterer at de er plaget og får søvnen forstyrret. Det framkommer i en undersøkelse gjennomført av Transportøkonomisk institutt og Folkehelseinstituttet.

Formålet var å registrere plageomfang og søvnforstyrrelser før og etter at vindus- og fasadetiltak var gjennomført. Analyser av resultatene noen år etter at tiltakene var satt i verk viser at omfanget av plager og søvnforstyrrelser ble varig redusert.

I 2012 ble ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) godt over 1,2 millioner nordmenn utsatt for veitrafikkstøy på 55 desibel (dB) eller mer like utenfor sin bolig. Over 150 000 var utsatt for utestøynivåer på over 65 dB.

Mer eller mindre plagsom støy

Ved et støynivå på 55 dB utenfor boligen, opplevde nesten halvparten (45 %) dette som plagsomt og 10 prosent opplevde støynivået inne i boligen som meget plagsomt («mye» + «voldsomt» plaget, se figur 1).

Ved 65 dB økte plageomfanget i bolig til 70 prosent plaget og 20 prosent meget plaget. (Se figur 1.)

Undersøkelsen ble utført i områder med høye nivåer av veitrafikkstøy, og hvor det var aktuelt å sette inn fasadeisolerende tiltak i regi av Statens vegvesen. Undersøkelsesopplegget var kvasi-eksperimentelt ettersom kun en tredjedel fikk fasadeisolerende tiltak. Det ble iverksatt tiltak hos alle med et innendørs støynivå på 39 dB eller, mens de som i boligen hadde 38 dB eller mindre ikke fikk tiltak. (Grenseverdien etter forurensningsloven er 42 dB)

Støydempende tiltak

Tiltakene var støyisolering av mest utsatte yttervegg samt støyisolerende vinduer og dels også nye ventilasjonssystemer slik at støyen ikke trenger inn gjennom vinduer og ventiler. Utvalget besto av 511 beboere som svarte på én førundersøkelse og to etterundersøkelser. Første etterundersøkelse ble utført omtrent seks måneder etter støyisoleringen, mens andre etterundersøkelse ble utført rundt 2 1/2 år etter isoleringen. Av de 511 respondentene, fikk 169 støyisolerende tiltak (tiltaksgruppen).

Respondentene i tiltaks- og kontrollgruppen bodde i områder der gjennomsnittlig utendørs støynivå fra veitrafikken var på rundt 70 dB (61–80 dB). For tiltaksgruppen ble det gjennomsnittlige støynivået inne i boligen redusert fra 43 til 36 dB som følge av tiltaket. Kontrollgruppen hadde i gjennomsnitt et støynivå i bolig på rundt 38 dB, relativt stabilt i løpet av undersøkelsen.

For dem som fikk fasadeisolering sank andelen meget plaget i boligen fra 43 prosent til 16 prosent. Oppfølgingen flere år etter, viser at denne effekten holdt seg over tid ettersom andelen meget plaget var tilnærmet lik i første og andre etterundersøkelse. (Se figur 2.)

Selv om andelen som var meget plaget sank betydelig, var en stor andel fortsatt meget plaget.

Støyplager, helseproblemer …

Respondenter ble spurt om de i løpet av de siste seks månedene hadde hatt helseproblemer som de mente skyldtes henholdsvis støy eller luftforurensning. Rundt 10 prosent av utvalget oppga å ha opplevd helseplager som de mente var forårsaket av støynivået, og rundt 5 prosent at de hadde hatt helseproblemer de mente var forårsaket av luftforurensningen i nærmiljøet (se tabell 1). Totalt 30–40 prosent av respondentene oppga at de var bekymret for hvordan forurensningen der de bodde (støy og luft) ville virke inn på deres helse på lang sikt.

I SSBs levekårsundersøkelse fra 2013, hvor et tilfeldig utvalg av befolkningen ble spurt, oppga rundt 3 prosent av den norske befolkningen at de hadde søvnproblemer på grunn av støy. I vårt utvalg oppga rundt 30 prosent i kontrollgruppen at de opplevde søvnforstyrrelser som følge av støy fra veitrafikken. For tiltaksgruppen ble andelen som oppga at de opplevde søvnforstyrrelser redusert fra rundt 45 prosent før tiltaket til rundt 20 prosent etter tiltaket (se tabell 2).

Rundt 20 prosent av respondentene oppga at de var meget plaget av støy fra veitrafikken nattestid, og 30–40 prosent av respondentene oppga at støynivået i boligen forstyrret dem når de hvilte. (Se tabell 2.)

Selv om vårt utvalg hadde en noe høyere gjennomsnittsalder (56 år) enn befolkningen forøvrig, og at helseproblemer er vanligere i de eldre aldersgruppene, var det en høy andel støyplagede i de aktuelle områdene.

I tillegg til de allerede nevnte typer støydempende tiltak, vil tilgang til en stille side i boligen ha stor betydning for hvordan man vurderer støyplagen når en er innendørs. I vår undersøkelse tilsvarte det å ha soverom på den stille siden av bygningen en støyreduksjon på rundt 6 dB. Effekten av tilgang til stille side vil reduseres ved de høyeste støynivåene (se figur 3).

En faktor i boligplanleggingen

Med økt forventet fortetting langs trafikale knutepunkt i byer og tettsteder er det viktig med økt fokusering på lokal forurensning (støy/luftforurensning) som kan bidra til helseproblemer og generelle plager. Støyplage og søvnforstyrrelser er godt dokumenterte virkninger av støy. Videre er det gjennomført flere studier som kan tyde på at høye nivåer av trafikkstøy kan bidra til forhøyet blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.

Å forebygge søvnforstyrrelser som følge av støy er viktig, siden utilstrekkelig søvn er forbundet med en rekke negative konsekvenser både for mental og fysisk helse. Fortettingen vil kunne medføre at en økt andel av befolkningen utsettes for høye støynivåer. Det blir derfor viktig å planlegge bygging av nye boliger slik at så mange av boenhetene som mulig får tilgang til stille side og nærliggende reaksjonsområder, og slik at fasader og vinduer blir godt støyisolert.

For øvrig kan tiltak som reduserer støynivået fra selve støykilden bli mer aktuelle nær og i boligområder. Slike tiltak kan dreie seg om reduksjon av kjørehastighet, parkeringsregulering, støysvake vegdekker og restriksjoner på tungtrafikk om natten slik de har i Sveits.