ARE WORMNES

I denne refleksjonen dreier det seg spesielt om meg som bestefar og om barnebarnet mitt, foreløpig er det bare ett. Egentlig dreier den seg vel om alle andre foreldre og besteforeldre også, og om alle andre barn og deres sikkerhet. Den dreier seg dessuten om hva som er praktisk og fornuftig – om hva som kan gjøre det litt enklere å være en god bestefar. For det er nok mange som, i likhet med min datter og hennes mann, fra tid til annen trenger litt hjelp når tiden blir for knapp og gullungen må hentes i barnehagen i tide.

Den hjelpen yter jeg gjerne. Men enkelt er det ikke!

Bilen min har ikke godkjent utstyr for sikring av barn i bil. Blant annet derfor kan jeg ikke bruke den når jeg skal hente gutten med mindre jeg anskaffer et egnet barnesete. Nytt koster det fra rundt 3000 kroner og oppover for barn av barnebarnets størrelse og vekt. Barnet skal så fraktes et par–tre kilometer på veier med fartsgrense 40 og 50 km/t. Unnlater jeg å sikre barnet riktig, kan det koste meg 2000 kroner i gebyr og to prikker i førerkortet.

Derfor – når jeg skal hente gutten i barnehagen, må jeg først bytte min bil med en av foreldrenes på et av deres arbeidssteder, for de bilene er utstyrt i samsvar med alle lovens krav og forordninger. Så kan jeg hente gutten i barnehagen og bringe ham hjem. For meg betyr det en kjøretur på to–tre mil istedenfor et tilsvarende antall kilometer i lokalmiljøet.

Jeg kan selvfølgelig, som en ansvarsbevisst borger og bestefar, bla opp de nødvendige tusenlappene for et barnesete som bare kommer til å bli brukt noen få ganger før gutten er blitt for stor og må ha nytt, tilpasset sikringsutstyr. Alternativt kan jeg kjøpe et brukt sete for en billigere penge – med den usikkerheten det innebærer. Det har jeg ennå ikke gjort.

Det finnes imidlertid enda en mulighet: Jeg kan hente ham på sykkel. På sykkelen kan jeg til og med lovlig ha med meg to barn av barnebarnets kaliber, en foran meg og en bak, uten risiko for gebyr og prikker i førerkortet – men, tør jeg påstå, med en relativt høy risiko for at det kan skje noe alvorlig med barnet underveis. Jeg kan også kjøpe meg en tilhenger som gutten kan sitte i bak sykkelen på hjemvei. Det er også helt OK ifølge regelverket.

Men henger dette på greip?

La meg sitere Trygg Trafikk:

«Små barn kan være med på sykkeltur i barnesete, tilhenger eller med påhengssykkel. På sykkelen kan du enten frakte to barn under 6 år, eller ett barn som er under 10 år.

Barn kan sitte i barnesete på sykkel eller i sykkeltilhenger fra 10–12 måneders alder, når de klarer å holde hodet oppe selv. Sykkeltilhenger er et godt alternativ når små barn skal være med på lengre sykkelturer.» (www.tryggtrafikk.no)

Min påstand er at selv uten noen form for sikring, sitter barnet tryggere i bilen min enn på en sykkel på den strekningen det er aktuelt for meg å kjøre ham, uansett hvordan jeg plasserer ham og hvor godt jeg spenner ham fast på sykkelen – foran meg, bak meg eller i tilhenger.

Men i regelverket for sikring av barn i bil, er det intet slingringsmonn.

Det må jeg – også som bestefar – forholde meg til. Derfor bør jeg kanskje heller sykle?