Du er her

Komplikasjoner underveis, men målet er klart:

Et Bergen sentrum uten søppelbiler

Håndteringen av søppel – det bergenserne kaller boss – skaper store utfordringer i storbyer. I Bergen drømmer en om å kunne løse problemene én gang for alltid. Et nytt system skal helt fjerne boss-spann og bossbiler fra byens gater.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Overfylte boss-spann utgjør fortsatt et daglig innslag i bybildet. Med det nye boss-sugnettet forsvinner alle boss-spannene i sentrum.

Av OTTO VON MÜNCHOW (tekst og foto)
Frilansjournalist
ottovon@online.no

Gjennom et storstilt, underjordisk rørnett skal søppelet i Bergen sentrum transporteres fra brukere direkte til oppsamlingssentraler. Borte er boss-spann som flyter over, borte er bossbil som må snirkle seg gjennom trange smau, og borte er rotter, kråker og duer som mesker seg med matavfall og annet spiselig boss.

Det er planen. Prosjektet har imidlertid støtt på mange hindringer. Det er allerede kraftig forsinket og budsjettet er for lengst overskredet. Prislappen har gått fra én milliard til halvannen milliarder kroner.

Den bergenske bossdrømmen har blitt rammet av dårlig planlegging, manglende kommunikasjon og et egenrådig byråkrati.

Underjordisk boss-sug

Planene om en underjordisk avfallsløsning tok konkret form da Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap (BIR) i 2006 presenterte en plan for hvordan et rørbasert avfallsnett i sentrum kunne løse byens utfordringer. Ideen var inspirert av tilsvarende løsninger i europeiske byer som København, Göteborg, Barcelona og nederlandske Almere.

To og et halvt år senere vedtok bystyret et rørbasert system som hovedløsning for oppsamling av boss i sentrum. Samme år gikk BIR i gang med å bygge ut avfallsløsningen gjennom datterselskapet Bossnett AS. Nettet skulle bygges ut i tre faser og stå ferdig i 2020.

I Bergens nye avfallsløsning skal rundt 500 nedkast for restavfall, papir og plast plasseres rundt omkring i sentrum. Nedkastene vil være å finne på fortauer eller innendørs, og bosset havner i sjakter under bakken.

To ganger om dagen skal så bosset suges gjennom rør i bakken – med luft etter samme prinsipp som i en støvsuger. Det transporteres med en fart på 60–80 km/t til en av tre oppsamlingssentraler. Til sammen er det snakk om rundt 45 kilometer med underjordiske rør.

Klager gir forsinkelser

Boss-sugteknologien har en lang historie i Bergen. Allerede i 1996 ble det første anlegget installert i Fyllingsdalen borettslag. 18 år senere er hundre slike anlegg enten i drift eller prosjektert, både i boligområder og næringsområder.

Men når det gjelder det storstilte prosjektet, å samle hele sentrum i ett bossnett, har mye gått galt underveis.

Et av de største problemene har vært lokalisering av nedkastene. Sentrumsbeboere vil gjerne bli kvitt bosset på gatenivå, men vil ikke ha nedkast foran sine eiendommer. Når Bossnett har fått kommunalt klarsignal til å bygge nedkast, har berørte beboere klaget og fått medhold av byggesaksetaten.

Gjentatte ganger har nedkastene måttet flyttes. Bossnett advarte tidlig kommunen om at dersom den tok hensyn til naboprotester, ville dette skape presedens og føre til store forsinkelser og problemer. Kommunen lyttet imidlertid ikke på det øret.

I enkelte tilfeller har kommunen til og med glemt å sende ut endringstillatelser. Resultatet er at naboer først har funnet ut om flyttingene etter at gravingen har begynt. Da tar det selvsagt ikke lang tid før klagene strømmer inn. Kommunen måtte nok engang stoppe utbygging.

Lokaliseringsproblemer

En annen utfordring har vært plasseringen av de tre oppsamlingssentralene. Sentralen for den første utbyggingsfasen skal plasseres på en gammel gassverktomt i Jekteviken i sentrum. Utbyggingen har imidlertid blitt kraftig forsinket, først på grunn av sendrektig avklaring med tomtens tidligere eier, Bergen og omland havnevesen. Det handlet blant annet om pris – og det faktum at også andre interessenter var på utkikk etter tomten.

Et annet problem har vært store forurensninger i grunnen. BIR har vært gjennom flere runder med miljøvernmyndighetene om opprydding av tomten. Det var en forutsetning for at BIR kunne overta tomten. Først like før sommeren ga Fylkesmannen i Hordaland tillatelse til utgraving av massene, på en rekke vilkår.

Når det gjelder byggefase to og tre, er ingen plassering ennå bestemt.

På skinner igjen

For å få det bergenske boss-suget på skinner igjen, har Bossnett hentet inn Terje Strøm som ny leder. Han tiltrådte 1. januar i år. Samtidig har Bergen kommune gjort flere grep for å sikre fremdrift i det skakkjørte prosjektet.

Åtte måneder etter tiltredelse bedyrer Strøm at boss-sugprosjektet er på skinner igjen. Til Samferdsel sier han at byggingen av den første sugestasjonen i Jekteviken starter til høsten og at den etter hvert vil bli knyttet opp mot 50 000 husholdninger. Ifølge ham blir det oppstart av første fase i 2015.

– Den manglende kontrollen er tatt i igjen, forteller han.

Strøm peker på at BIR og Bergen kommune har gjennomført en forvaltningsrevisjon og blant annet laget en handlingsrapport for å tette hullene. Han understreker samtidig at det er krevende å bygge infrastruktur i en by som Bergen.

– Historien viser oss at årsakene til alle utsettelsene er sammensatte. Vi kan dvele ved historien, men jeg ønsker heller å bruke kreftene på å se fremover. 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS