Du er her

Debatt:

Skipenes konkurranseevne

«Legges skipsavgiftene om fra skipsbrutto til lastens vekt eller volum, vil nærsjøfarten få en renessanse,» skriver Erik Heirung i dette innlegget.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Erik Heirung
Bekkestua
heirung@hotmail.no

I mange år har politikere, myndigheter og diverse organisasjoner snakket høyt om at lastebillasten må overføres til skip, evt. jernbane.

Komiteer har blitt opprettet og rapporter skrevet, men veitransporten har jevnt og sikkert økt sin markedsposisjon. Spesialskip har blitt tegnet, men dog ikke bygget. Kyst- og nærskipsfarten domineres fortsatt av gammel tonnasje.

De som har engasjert seg i denne problematikken har tilsynelatende ikke hatt en heldig hånd. Undertegnede mener at de har oversett noen vesentlige forhold. Sammenlignet med dør-til-dør biltransport har sjø- og banetransport noen innebygde forhold som automatisk medfører kostnader som svekker deres konkurranseevne.

Lasten skal som regel kjøres med bil til en kai eller terminal.  Dette medfører ekstra håndtering av lasten, mellomlagring og papirarbeid. Tilsvarende blir det i den andre enden av transportkjeden. Forsikring kommer også inn i bildet. Disse kostnadene er ofte større enn sjøfrakten i nærsjøfarten. For store laster er ekstrakostnadene til å leve med, men for mindre kvanta må sjøtransporten gi tapt.  Transporter under 300 km anses som sikker billast.

Skipene betaler en rekke avgifter, hvorav de fleste er basert på skipets volum – BRUTTO.  Enten skipet går i ballast eller er lastet ned til plimsollmerket, er avgiftene ofte de samme.  Anløp med små kvantiteter lønner seg ikke. Små havner mister lasttilgangen og dermed sin omsetning. Lastebiler tar lasten til/fra kundens dør.  Jo bedre veier, jo mindre sjøtransport. En tusentonner betaler nærmest de samme avgifter, enten skipet fører tusen eller ti tonn last.

For å få små lastekvanta til å gå sjøveien over mindre havner må avgiftene legges om og baseres på lastens vekt, evt. volum. Ikke skipenes brutto. Dermed kan små eksisterende havner få anløp til alle døgnets tider og ta i bruk, i flere tilfeller, gode havneskur som står tomme og fergeleier som ikke brukes.  Nærsjøskipene kan betjene seg selv, slik lastebilene gjør!

Legges skipsavgiftene om fra skipsbrutto til lastens vekt eller volum, vil nærsjøfarten få en renessanse. Samferdselsdepartementet bør derfor nedsette en arbeidsgruppe som utarbeider en ny skips/last/havne-tariff, som er basert på lastens vekt eller volum.  Et tre måneders arbeid burde være nok for å utarbeide et godt simuleringsgrunnlag.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS