Kartene: Arealutviklingen i Scenario Sentrum (t.v.) og Scenario Alle muligheter (t.h.). Sirklene angir omtrentlig fordeling av boliger (gule), handel (lilla) og arbeidsplasser (blå).

Av AUD TENNØY, KJERSTI VISNES ØKSENHOLT OG NJÅL NORE
Tennøy er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI), de to andre er forskere samme sted.
ate@toi.no  -  kvo@toi.no  -  nno@toi.no

Haugesund har målsettinger om å bli en livskraftig, bærekraftig og pulserende regionsby som trekker innbyggere og bedrifter til byen og til Haugalandet. Ved revisjon av kommuneplanen ville de analysere hvordan ulike arealutviklingsstrategier påvirker mulighetene for å nå disse målsettingene. Transportøkonomisk institutt (TØI) fikk i oppdrag å gjennomføre arbeidet.

Analysene konkluderer med at utbygging i og ved sentrum i størst grad bidrar til å nå målsettingene.

Konsekvenser av tre scenarioer

Tre grove scenarioer for arealutvikling ble definert i samarbeid mellom kommunen og TØI.

I Scenario Null foregår areal- og byutviklingen i tråd med det som oppfattes som pågående trender. Boligbyggingen skjer i hovedsak i nye boligfelt i randsonen av dagens byggesone, mesteparten nord i kommunen. Hovedtyngden av utbyggingen for arealintensive arbeidsplasser, handel og service skjer i et stort næringsområde helt sør i kommunen. Det bygges boliger for ca. 800 innbyggere i og ved sentrum. Ca. 30 prosent av nye arealintensive arbeidsplasser styres mot sentrum, og det er nullvekst i handelen i sentrum.

I Scenario Alle muligheter følges signalene fra utbyggingsaktørene om hvor de ønsker å bygge, og kommunen har ikke som ambisjon å styre utviklingen i særlig grad. Dette scenarioet ligner på Scenario Null, men det bygges også boliger for ca. 1500 innbyggere helt nord i kommunen, og godt utenfor dagens byggesone. Det bygges boliger for kun 500 innbyggere i og ved sentrum. Kun 20 prosent av nye arealintensive arbeidsplasser etableres i og ved sentrum.

I Scenario Sentrum forutsettes det at Haugesund tar grep for å utvikle seg til den tette og urbane byen i regionen. Store deler av den nye utbyggingen foregår i og ved sentrum. De fleste boligene bygges fortsatt i boligfelt i byens randsone, men feltene som ligger lengst fra sentrum tas ut. Det bygges boliger for 3000 innbyggere i og ved sentrum, og 60 prosent av utbyggingen for arealintensive arbeidsplasser og for handel og service skjer i og ved sentrum.

Målsettingene fra planprogrammet ble operasjonalisert til syv kriterier som scenarioene skulle vurderes mot:

• Begrense arealbehov for bolig og næring
• Redusere transportbehov og bilbruk
• Begrense kostnader og ressursforbruk til offentlig infrastruktur og tjenester
• Kortreist hverdag: Nærhet for innbyggerne til daglige gjøremål
• Styrke sentrum og byliv
• Økt attraktivitet for innbyggere og bedrifter
• Styrke rollen som regionsenter

Fremgangsmåte og resultater

Vi la en planfaglig tilnærming til grunn i analysene. Analysene dreier seg om å diskutere og forklare, ved hjelp av eksisterende fagkunnskap, hvordan og hvorfor ulike typer arealutvikling vil ha ulike effekter og konsekvenser. Vi diskuterte også viktige betingelser for at scenarioene skal kunne lede til måloppnåelse, og vi foreslo supplerende tiltak som kan styrke graden av og sannsynligheten for måloppnåelse.

Resultatene av analysen er oppsummert i tabell 1. Som det fremgår av tabellen, scorer Scenario Sentrum best på alle kriteriene, Scenario Null nest best og Scenario Alle muligheter dårligst.

Scenario Sentrum

Arealutviklingen i Scenario Sentrum foregår i størst grad (av scenarioene) som fortetting og transformasjon i og ved sentrum, med relativt høy tetthet. Det gir lavest arealforbruk. Hovedtyngden av veksten i nye arbeidsplasser, handel og service skjer i det mest sentrale området i byen og regionen, og scenarioet bidrar i minst grad til å trekke bystrukturen utover. Derfor gir dette scenarioet lavest transportbehov og bilbruk, størst grad av nærhet til daglige gjøremål for innbyggerne, og lavest kostnader til infrastruktur og tjenester.

Scenarioet styrer utbygging av boliger, handel og arealintensive arbeidsplasser til sentrum, og bidrar dermed til å styrke sentrum og byliv. Scenarioet øker andelen sentrumsnære, urbane flerfamilieboliger, og bidrar med det til å øke variasjonen i boligtyper og boligområder. Disse kvalitetene bidrar til økt attraktivitet for innbyggerne.

Arealutviklingen i scenarioet utnytter Haugesunds komparative fortrinn i konkurransen med nabokommunene om at bedrifter skal etablere og videreutvikle seg i Haugesund. Scenarioet legger til rette for at slik etablering kan skje i sentrum, med urbanitetsfordeler, flest potensielle arbeidstakere i gang- og sykkelavstand og best muligheter for samlokalisering med de tunge og kompetanseintensive virksomheter som finnes der. Scenarioet gir også muligheter for at bedrifter som ligger i og ved sentrum kan vokse og utvikle seg uten å måtte flytte. Disse faktorene bidrar til sammen til at Scenario Sentrum bidrar til å styrke Haugesund som regionsenter. Scenario Sentrum kommer klart best ut når det gjelder alle kriteriene som er undersøkt.

Dette scenarioet er også mest komplekst å utvikle, hovedsakelig fordi det legger opp til stor grad av transformasjon og fortetting i og ved sentrum. Dette er teknisk, planfaglig, prosessuelt og politisk krevende. Slik utvikling krever god og helhetlig planlegging og styring.

Scenario Null

I Scenario Null foregår det meste av boligbyggingen i felt i utkanten av byen, hovedsakelig i nord. Utbygging for ny handel og nye arbeidsplasser foregår i stor grad i næringsområdet helt sør i kommunen, og med relativt lav tetthet. Til sammen bidrar dette til å trekke byen utover. Det gir større arealbehov og arealforbruk enn Scenario Sentrum. Det gir også større transportbehov og mer bilkjøring på grunn av gjennomsnittlig lengre avstander mellom målpunkter i byen. Scenarioet gir større investerings- og driftsutgifter til teknisk infrastruktur når større andel av boligbyggingen foregår i nye boligfelt, større behov for veiinvesteringer fordi transportbehovet og bilbruken øker, og en bystruktur som er dyrere å betjene godt med kollektivtrafikk.

Fordi byen strekkes ut, bidrar scenariet i mindre grad enn Scenario Sentrum til kortreist hverdag. Nesten all ny utbygging styres mot utkantene av byen, slik at sentrum og byliv svekkes. Dette, samt at scenarioet ikke tilfører andre typer boliger og boligområder enn byen og regionen allerede har mye av, virker negativt inn på Haugesunds attraktivitet for innbyggere. Scenarioet gir små muligheter for etablering og videreutvikling for virksomheter i sentrum, og det utnytter ikke Haugesunds urbanitets- og samlokaliseringsfortrinn i konkurransen om bedrifter og arbeidsplasser. Dermed bidrar scenarioet heller ikke til å styrke Haugesund som regionsenter.

Til gjengjeld er dette scenarioet enklere å gjennomføre enn Scenario Sentrum. Det krever mindre grad av planlegging og styring, og det er mindre komplekst.

Scenario Alle muligheter

Scenario Alle muligheter ligner på scenario Null, men trekker byen maksimalt utover fordi det legger opp til ny boligbygging helt nord i kommunen og utenfor eksiterende byggesone. Dermed bidrar scenarioet i minst grad til å nå de definerte målsettingene.

Konklusjon og anbefalinger

Diskusjonene i kommuneplanprosessen dreier seg om hva slags by man vil utvikle Haugesund til å bli. Vi fant at utbygging i og ved sentrum gir best måloppnåelse på alle kriteriene, og anbefaler denne strategien. Utbygging i og ved sentrum minimerer transportbehov og bilbruk, det styrker sentrum og bylivet, det gir større variasjon i boligområder, og det utnytter Haugesunds komparative fortrinn i konkurransen med nabokommunene om bedrifter og arbeidsplasser. Utbygging i og ved sentrum bidrar dermed i størst grad til å utvikle Haugesund til den livskraftige og bærekraftige regionsbyen både Haugesund og nabokommunene ønsker seg. Utvikling i tråd med de andre scenarioene vil gjøre Haugesund mer lik nabokommunene.

Haugesund kan styrke måloppnåelsespotensialet dersom de øker boligfortettingen i eksisterende byggesone, og hvis de tar i bruk positive og restriktive transportvirkemidler. Det er et klart behov for å gjennomføre en grundig planprosess for sentrum, som definerer og legger til rette for utbygging av boliger, areal- og besøksintensive arbeidsplasser og for handel i sentrum, og som sikrer at dette gjennomføres på måter som øker byens attraktivitet.

En viktig forutsetning er å utarbeide en tydelig og sterk kommuneplan. Sjansene for å lykkes blir styrket dersom nabokommunene og fylkeskommunen støtter opp under utviklingen. Dette jobbes det med i regionale planprosesser. Det er likevel naturlig at det er Haugesund selv som tar styringen i utviklingen av regionsbyen Haugesund. 

Referanser

Tennøy, A., Øksenholt, K.V. og Nore, N. (2014) Analyser av tre scenarioer for arealutvikling i Haugesund. TØI rapport 1322/2014.