Norge er verdens største produsent av laks og ørret. Over halvparten av den globale produksjonen foregår her i landet, fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Stort sett all produksjon eksporteres. I 2013 ble det eksportert 1,1 million tonn laks og ørret til en verdi av 42,2 mrd. kr. 94 prosent av eksporten var ferske produkter.

På oppdrag fra NTP Godsanalyse, som transportetatene og Avinor gjennomfører på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, har Handelshøgskolen i Bodø og Transportutvikling AS i Narvik dokumentert transportstrømmene til laksen og ørreten i 2013 og sammenholdt disse strømmene med situasjonen i 2007 (Hanssen mfl. 2014).

Stadig færre anlegg

I 2013 var det 901 oppdrettslokasjoner for laks og ørret. Dette er en nedgang på 17 pst. fra 2007. Produksjonen skjer på stadig færre lokasjoner. Fra en oppdrettslokasjon fraktes fisken i brønnbåt til slakteri. I dag er det 52 aktive slakterier for laks/ørret. I 2007 var det 66 slike anlegg.

Da eksporten av laks/ørret har økt betydelig, skal stadig mer fisk produseres på færre lokasjoner og transporteres ut fra færre slakterianlegg. Strukturendringene og volumveksten gir logistikkmessige utfordringer.

130 vogntog daglig

Produksjonen av fersk laks/ørret til eksport har økt med over 70 pst. fra 2007 til 2013. Som det fremgår av tabell 1 har alle fylker bortsett fra Rogaland opplevd en økning. Størst volumøkning finner vi i Hordaland, Møre og Romsdal og Nordland. I 2007 var Nordland størst på oppdrett. I 2013 bekler Hordaland førsteplassen.

Hvis vi antar at hver transport med bil har en varevekt på 19 tonn, krevde frakten av fersk laks og ørret fra slakteriene 47 450 vogntogtransporter i 2013. Det betyr at 130 vogntog daglig enten kjører ut av Norge eller til en innenlandsk havne-, jernbane-, eller flyterminal med fisken.

Tallene i tabell 1 viser fylkesfordelt verdiskaping til produksjonen. Denne skjer der fisken lever (i merdene) og ikke der den ender sitt liv (på slakteriet). I logistikksammenheng er det lokaliseringen av slakteriene som er viktig, da all fisken starter sin reise mot markedet i et vogntog som kjører ut fra et slakteri.

Russland og Øst-Europa viktigere

Eksporten (målt i tonn) har økt til stort sett alle markeder. Eksportandelen til land på Kontinentet er dog blitt redusert med 5,7 prosentpoeng i perioden, mens andelen av eksporten til Russland/Øst-Europa og verden for øvrig er økt med henholdsvis 4,9 og 3,9 prosentpoeng.

Dersom forbudet mot import av norsk laks som Russland innførte sommeren 2014 vedvarer, kan denne utviklingen endres.

Mer passerer grensen i vogntog

Andelen fisk som passerer grensen i bil og fly har økt fra 2007, mens andelen som sendes ut med båt (primært ferje) er redusert. Dette skyldes den kraftige økningen av eksporten til Russland og Øst-Europa. Stort sett all fisken som skal dit transporteres med bil.

De største grensepasseringsstedene (andel av vekt i parentes) for den ferske laksen og ørreten i 2013 var Svinesund (60,2 %), Gardermoen (10,5 %), Kristiansand (4,6 %) og Bjørnfjell (3,6 %). Andelen over Gardermoen er i praksis en del lavere, og andelen over Svinesund høyere, da en del av fisken som registreres med grensepassering Gardermoen, transporteres ut av Norge på IATA-fraktbrev til de store flyhubene i Europa.

Tog viktig for transport fra nord

Togtransporten med fersk laks/ørret fra Narvik (Ofotbanen og transitt via Sverige til Alnabru) har økt med 87 000 tonn fra 2007 til 2013. Dette tilsvarer rundt 4 600 vogntogtransporter eller en ÅDT på rundt 13.

Samlet sett ble det i 2013 sendt 127 000 tonn fersk laks/ørret med tog fra Narvik. Det skulle tilsvare 6 700 vogntogtransporter eller en ÅDT på 18. Fisken kommer primært fra Lofoten/Vesterålen, Troms og Vest-Finnmark. Togtransporten fra Narvik er med på å avlaste vegnettet i både Norge (E6) og Sverige (E4 og E45).

Alnabru, et lakseknutepunkt

En betydelig del av laksen og ørreten er innom terminalen på Alnabru i Oslo før den sendes ut av landet. Selv om betydelige mengder med fisk fraktes med tog fra Narvik, kjører toget til Alnabru, der containerne settes på biler.

Det er flere grunner til det. De store transportørene har etablert en bilbasert logistikk som fungerer godt, og det er betydelige utfordringer med å få til god retningsbalanse i transportene ved en direkte ruteføring med tog til Kontinentet. Rutekonseptene avgjøres i stor grad av kommersielle aktører, og godsstrømmer finner gjerne minste motstands veg. Skal dagens transportruter endres, må havbruksnæringen signalisere at de eksempelvis ønsker et raskt fisketog til Kontinentet. I så tilfelle må transportørene få containere med varer som skal nordover til Norge over på toget når dette returnerer. Hvis ikke blir konsekvensen av et fisketog høyere transportpris.

Betydelig vegbelastning

Fiskestrømmene fra slakteriene til passering norskegrensen er kartlagt ved hjelp av eksportdeklarasjoner samt gjennom intervjuer med daglig leder/logistikksjef/slaktesjef på slakteriene. Vi har delt de 52 slakteriene inn i 22 slaktericlustere, der slakteriene i hvert cluster stort sett benytter samme transportrute. Transportstrømmene er vist i figur 1.

Selv om det har vært en betydelig volumøkning, er «fiskestrømmene» omlag de samme i 2013 som i 2007, jf. Mathisen og Solvoll (2009). Vi ser imidlertid at stadig mer av fersk laks/ørret som slaktes på Vestlandet og skal til destinasjoner vest på Kontinentet kjøres på E39 til Kristiansand og fraktes med ferje til Hirtshals i Danmark. Flere vogntog ender også opp på Gardermoen, der fisken sendes videre med fraktfly.

Økt eksport østover gjør at grenseovergangene i nord – Tärnaby (E12), Bjørnfjell (E10), Kilpisjärvi (E8) og Kivilompolo (Rv93) – har fått et økt antall utpasseringer. Størst økning i vogntogtransporter er kommet på de sentrale vegene fra Nord-Norge og Vestlandet som ender opp i og rundt hovedstaden (E6, E134 og E18). Også E39, vest for Kristiansand, har opplevd en betydelig økning i vogntogtransporter med fisk. Den aller største økningen finner vi på E6 fra Oslo (Alnabru) til Svinesund.

Transportomfanget vil øke

Det er flere forhold som trekker i retning av fortsatt økt eksport av laks/ørret. Grunnet skalafordeler innenfor både oppdrett, brønnbåttransport og slakting/pakking vil det fortsatt bli konsentrasjoner i slakterileddet. Da vil stadig mer av fisken transporteres ut fra færre anlegg/cluster. Dette gir økt transportbelastning på vegene som benyttes til uttransporten fra anleggene til fisken passerer grensen.

For Statens vegvesen er det viktig å vite hvor veksten kommer, og for oppdrettsnæringen er det viktig å vite hvor veginvesteringene kommer. Da kan det være greit at noen setter seg ned og prater sammen.

Referanser
Hanssen, TES mfl. (2014). Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra Norge. SIB-rapport nr. 5-2014. Handelshøgskolen i Bodø.

Mathisen, TA og Solvoll, G (2009). 75 vogntog daglig med fersk laks og ørret til utlandet: Bra for miljøet om fisken tok toget. Samferdsel nr. 5 2009.