Skiltet har teksten «Del veien» og viser et bilde av en blid syklist og en bil. Etter at skiltet ble satt opp, er syklistene på denne vegen blitt flinkere til å slippe frem bilene, og bilistene er blitt mer forsiktige når de kjører forbi syklister, sammenlignet med en kontrollstrekning uten skilt. Dette viser resultatene fra vegkantundersøkelser som Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjennomført på oppdrag av Statens vegvesen.

Undersøkelsen fører til at Statens vegvesen vil sette opp slike skilt på tilsvarende vegstrekninger i hele landet.

Som et supplement til samspillskampanjen «Del veien», som har pågått i et drøyt år, har Statens vegvesen i sommer 2014 satt opp skilt på to steder i Maridalsveien i Oslo. Kampanjen «Del veien» har i hovedsak som formål å øke forståelsen mellom bilister og treningssyklister. For å undersøke hvordan skiltene blir oppfattet av syklister og bilister og hvordan de påvirker deres holdninger til hverandre og deres atferd, ble det gjennomført spørreundersøkelser på forsøksstrekningen (Maridalsveien) og en kontrollstrekning (Sørkedalsveien) både før og etter at skiltene ble satt opp.

Treningssyklister og fritidsbilister på vegen

Til sammen har 311 syklister og 402 bilister deltatt i vegkantundersøkelsene som ble gjennomført i helger da det var pent vært. De fleste (ca. 80 %) var menn, og de fordelte seg med omtrent en halvpart over og en halvpart under 40 år, både blant syklistene og bilistene. Blant syklistene er de aller fleste både ivrige og godt utstyrte syklister som også treningssykler forholdsvis mye. Også blant bilistene er det endel som sykler og treningssykler, men i mindre grad enn blant syklistene. De fleste kjører bil, både syklistene og bilistene, minst 2–3 ganger i uken. Både forsøks- og kontrollstrekningen er blindveger som ender inne i Nordmarka. Mesteparten av trafikken i helgene er derfor frititsrelatert.

Syklister og bilister påvirker hverandres atferd

Syklistene og bilistene påvirker hverandres atferd, men uten at det er mulig å trekke noen konklusjoner om hvorfor. Syklister som har opplevd aggresjon eller ubehagelige forbikjøringer fra bilister sier oftere enn andre at de viser atferd som kan oppfattes som at de hindrer bilistene (sykler ute i vegbanen, slipper med vilje ikke biler forbi, sykler flere i bredden). Sammenhengene kan tolkes enten slik at bilister reagerer med negativ atferd når de mener at syklister hindrer dem, eller at syklister blir provosert av bilister som oppleves som aggressive og hensynsløse.

Alt i alt tyder svarene på at det har vært et forholdsvis lavt konfliktnivå på de to strekningene. I den grad det har vært konflikter var det først og fremst syklistene som opplevde ubehagelige forbikjøringer av bilister, og i langt mindre grad bilister som opplevde negativ atferd fra syklister. Likevel opplevde nesten alle den annen part som hensynsfull. Dette tyder på at de fleste i liten grad skylder på hverandre, men snarere forklarer de ubehagelige forbikjøringene/opplevelsene med vegen og omgivelsene.

De fleste er enige i budskapet

Over halvparten av alle som har sett skiltet, både syklister og bilister, sier at de liker skiltet (76 % av syklistene, 54 % av bilistene), fire av fem sier at skiltet er lett å forstå og ni av ti sier at de er enige i budskapet. Blant syklistene er andelen som er positiv til skiltet noe høyer enn blant bilistene.

Skiltets budskap ble oppfattet mer eller mindre korrekt av de aller fleste. På spørsmålet om syklister og bilister har lik rett til vegen (på lignende veger som forsøks- og kontrollstrekningen uten sykkelveg eller sykkelsti) svarte over 90 % at alle har lik rett til vegen, uavhengig av om skiltet ble sett eller ikke.

Bedre samspill

Etter at skiltene ble satt opp på forsøksstrekningen, har andelen syklister som sier at de syklet flere i bredden, gått ned. Blant bilistene har andelen som har opplevd problemer med å kjøre forbi syklister, også gått ned. Det samme har andelen syklister som har opplevd at biler kjørte forbi med ubehagelig liten avstand. I samsvar med dette var det også færre bilister som sa at de har kjørt forbi syklister når de egentlig burde ha ventet. Disse resultatene er oppsummert i figur 1. Figuren viser at alle disse typene atferd har gått betydelig ned etter at skiltene ble satt opp på forsøksstrekningen, uten at har vært tilsvarende endringer på kontrollstrekningen.

I tillegg til at det er blitt færre konfliktfylte forbikjøringer har også andelen som opplevde motparten som hensynsløs eller som har fått negative reaksjoner fra andre, gått ned, både blant syklistene og blant bilistene.

«Del veien»-skiltet virker uavhengig av samspillskampanjen

Spørreundersøkelsene i både før- og etterperioden ble gjennomført samtidig som samspillskampanjen ble vist på nett og på TV. Blant deltakerne i vegkantundersøkelsene hadde omtrent to tredjedeler av syklistene og 40 % av bilistene sett en av TV-spotene fra samspillskampanjen. Det var særlig Thor Hushovd-filmene som var blitt lagt merke til. Andelen som har lagt merke til 2014-kampanjen, som skal vise hvor absurd bilistenes/syklistenes oppførsel virker når det tas ut av trafikksammenhengen, var mye mindre, kun 17 % blant syklistene og 7 % blant bilistene.

De som hadde sett kampanjen påsto selv at den hadde påvirket dem til å ta mer hensyn. Likevel ble det ikke funnet noen forskjeller i konkret atferd, men en tendens til at de som har sett en av kampanjefilmene blitt mer oppmerksomme på negativ atferd hos andre. Resultatene tyder ikke på at kampanjen har forsterket effekten av «Del veien»-skiltet. «Del veien»-skiltet har hatt like stor effekt blant dem som ikke har merket seg kampanjen som blant dem som har det.

Troverdige resultater

Selv om faktisk atferd ikke er undersøkt, tyder resultatene på at samspillet faktisk har blitt bedre. At kun konkret (selvrapportert) atferd overfor andre trafikanter på den aktuelle turen har endret seg etter at skiltet ble satt opp, men ikke mer generell (selvrapportert) atferd eller holdninger, tyder på at svarene ikke bare gjenspeiler et ønske om å gi «riktige» svar i samsvar med skiltet. Hadde dette vært tilfellet hadde man forventet mer uspesifikke endringer. At syklistenes og bilistenes svar om forbikjøringer stemmer overens, tyder også på at faktisk atferd har endret seg.

At både syklister og bilister i tillegg har opplevd hverandre som mer positive som følge av skiltet, kan også ha en positiv effekt på samspillet. Positive tolkninger av andres atferd kan være en stopper for en ond spiral av negative opplevelser og reaksjoner.

Den positive virkningen av «Del veien»-skiltet på samspillet mellom syklister og bilister kan ha sammenheng med den positive fremstillingen av syklisten på skiltet – den forsterker en lite konfliktfylt stemning. En annen faktor er at skiltets budskap var lett å forstå (og at de fleste i utgangspunktet var enige i budskapet) og at kampanjer som gir trafikantene konkret informasjon om ønsket atferd der aktiviteten foregår, vises, har også i andre studier vist seg å være mer effektive enn kampanjer som formidler generelle budskap om generell atferd.

Referanse
Høye, A., Fyhri, A. & Bjørnskau, T. (2014). Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen. TØI-Rapport 1365/2014.. Oslo: Transportøkonomisk institutt.