Artikkelen er skrevet av Michael W. J. Sørensen. Som forsker og etter hvert også avdelingsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI) har Sørensen arbeidet mye med trafikksikkerhet, han er da også bidragsyter til TØI-publikasjonen Trafikksikkerhetshåndboken, som er utgitt på flere språk og i fagkretser for en slags bibel å regne. Dessuten er nok Sørensen mer interessert enn folk flest i Formel 1. Alt i alt borger dette for at han vet hva han skriver om. 

«Det som før ble betraktet som ‹verdens farligste sport›, er blitt så sikker at vi nå kan bruke lærdommer derfra som inspirasjon i vårt arbeid for å oppfylle visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken!», skriver Sørensen.

Videre fra utviklingen av Formel 1-sikkerheten trekker han frem «en imponerende forbedring, noe som er oppnådd med tiltak rettet mot både bane, bil, fører, redningstjeneste og reglene.»

Noe å hente her for folk som på ulike måter – eksempelvis blant myndigheter og bilindustri – arbeider med sikkerhet i den ordinære veitrafikken? Svaret er utvilsomt ja.

Riktignok har mange innenfor trafikksikkerhets---
arbeidet naturligvis for lengst benyttet seg – bevisst eller ubevisst – av erfaringer, inspirasjon, fra Formel 1. Men nye genera-sjoner trafikksikkerhetsfolk overtar ansvar fra foregående generasjoner og kan med friske øyne tenkes å se noe verdifullt som eldre kolleger ikke har sett.

Det ligger så å si i menneskets natur å forsøke å unngå ulykker, for ulykker kan medføre mye vondt; i vår tid vektlegges det også mer enn før at ulykker, inklusive veitrafikkulykker, kan koste opptil store pengebeløp. Men det er verdt å være seg løpende bevisst noe som historien viser, nemlig at erfaringer og kunnskap styrker mulighetene for å unngå ulykker. 

Sikkerhetskulturen, i veitrafikken og ellers, lever ikke av seg selv. Den må vedlikeholdes og helst videreutvikles ved hjelp av alt som er tilgjengelig. Her kommer farts- og spenningsfylte Formel 1 – muligens overraskende for noen – inn i bildet.